Sniktitt

Bayonetta

Voldsporno med glimt i øyet

Dette spillet er så hektisk at jeg blir svett.

1: Side 1
2: Side 2

Episke kamper

Bayonetta er stykket opp i en rekke deler, og mellom hver del får du muligheten til å ta kampferdighetene dine til et nytt nivå og terpe på nye triks. Under lastetiden kan du nemlig sprette rundt i et lite rom og gradvis jobbe deg gjennom en liste over ulike kombinasjoner og fiffige angrep. Sånt kommer godt med når man har en horde med fiender å pløye gjennom.

Det er egentlig for få spill som benytter hår som våpen.

Massakrering av store mengder ordinære fiender er dog ikke det eneste på tapeten. Vi fikk vi også se og banke en rekke sluttbosser, eller i hvert fall det vi trodde var det. Fiendene er jevnt over digre i dette spillet, noe som selvsagt gjør det minst dobbelt så kult å karnøfle dem. Det gir også en viss ærefrykt når det ikke kommer noen mellomsekvens eller oppsummeringsskjerm etter kampen med den svettedryppende gigantøgla. Du vet da at fælingen på slutten av brettet vil være flere ganger større.

Det føles mer enn en anelse fryktinngytende å bli kastet rett i fanget på en gjeng med massive stygginger, men det blir kjapt åpenbart hvor mye kraft den trangkledde søtsaken du styrer kan gi utløp for også. Siden det er engler du fyker rundt og radbrekker blir brettene fylt med glorier du kan plukke opp, som kan brukes til å handle oppgraderinger og nye våpen.

Våpen spiller selvsagt en stor rolle i dette spillet, og arsenalet er som tidligere nevnt veldig variert og spesielt. En morsom finurlighet er at man kan benytte seg av våpnene samtlige fiender mister etter at de dør, også avslutningsmonster sine. Disse våpenene har en begrenset levetid – atter et element ment å piske deg til nær hjerteinfarktfremkallende stress. Det spiller likevel ingen rolle når du får rise lakeiene til kjempen du nettopp beseiret med øksen hans.

Gigasteintrynet(tm) var den største sluttbossen vi fikk jule opp. Diger type.

I ekte japansk gladvold-stil akkompagneres selvsagt kampscenene av lystig japansk popmusikk med muntre toner og en pipestemme som jodler på et fremmedspråk du sannsynligvis aldri kommer til å forstå. Det passer dog atmosfæren og det uhøytidelige gameplayet godt, så vi tar det ikke så tungt.

Digre sluttbosser

Utover å slåss mot kjemper som lett kan forveksles med en endefiender i andre spill får man selvsagt også ta del i en mengde imponerende kamper mot faktiske brettsjefer, og kreativiteten vil visst ingen ende ta. En av de store skurkene jeg fikk kjempe mot var et gigantisk steinhode med hyperaktive tentakler. Her snus perspektivet stadig på hodet i det du må løpe opp fiendens egne sprelske tentakler og dele ut juling på kloss hold til ulike kroppsdeler som plutselig popper opp. Omgivelsene var også svært imponerende, og den store skalaen gir det hele et spennende Shadow of The Colossus-preg.

En annen sluttbosskamp var mot en enorm Zevs-lignende steinskulptur som ute av det blå røsker opp broen du står på og fekter rundt med den, noe som gjør det hele til en kamp om å holde seg på bena. I tillegg skal du selvsagt banke ham oppå det hele. Når du omsider kommer deg av broen begynner han å rive i stykker bakken under deg, og din egen helse må sjongleres med et kappløp mot tiden. Veldig, veldig stressende – veldig, veldig gøy.

Heltinnen forholder seg ikke til de samme fysiske lovene som oss. Det betyr spenstige kamper.

I det store og hele så er pakken Bayonetta presenterer svært imponerende, og produsent Yusuke Hashimoto tar tilsynelatende utgivelsen med knusende ro.

– Vi er svært trygge på kvaliteten til Bayonetta. Det er ingen tvil blant oss i Platinum Games om at dette er et fantastisk spill, og vi vet at så kjapt spillerne får fingrene i dette spillet så blir de frelst, på samme måte som vi vet at gode spill ikke alltid selger bra. Derfor vil vi snart gi ut en velpolert og selvstendig demo som alene vil ha stor gjenspillingsverdi. Dette blir en suksess bare vi når ut til nok folk, og vi gjør alt vi kan for å greie akkurat det..

Les også
Viste endelig mer fra Bayonetta 3

Konklusjon

Bayonetta tok meg med storm, og som en stor tilhenger av sjangeren vet i hvert fall jeg at handlelista for 2010 har blitt ett navn lengre. Hissig tempo, et dynamisk kampsystem, svært imponerende sluttskurkkamper og et livlig assortement våpen burde stå for mye moro, og når hele innpakningen er såpass velpolert allerede så er det bare å bøye seg i støvet. Det finnes selvsagt en viss sjanse for at vi bare har fått sjekke ut det ypperste snadderet og at opplevelsen raser sammen når vi får satt hendene i det endelige produktet, men enn så lenge virker Bayonetta som et av neste års mest spennende action-spill. Vi gleder oss!

Bayonetta kommer i salg 22. januar 2010, for Xbox 360 og PlayStation 3.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden