Sniktitt

BioShock Infinite

Irrational med utrolig comeback

Vi har sett Irrational Games’ siste storprosjekt. Dunk, sa haka da den datt i gulvet.

KÖLN (Gamer.no): Endelig har vi fått sett BioShock: Infinite i aksjon, noen uker etter at 2K Games og Ken Levines Irrational annonserte at det var under utvikling. Vi er ikke lenger på havets bunn i byen Rapture. Neida, året er 1912, og vi skal utforske den svevende byen Columbia. Under Gamescom fikk vi en 20 minutters gameplayvisning, og det ville vært en blank løgn å si seg skeptisk til denne tittelen. Hvis smakebiten er noe å gå etter blir Infinite en actionfest uten sidestykke, med en helt unik setting.

Irrationals Tim Gerritson viste oss BioShock Infinite. (Foto: Irrational Games)

– Columbia var i utgangspunktet en slags flygende verdensutstilling som kunne dra fra sted til sted. Dere må huske at det var mye ny teknologi som gjorde seg gjeldende på denne tiden. Vi hadde telefonen, filmer og elektrisk lyst som forandret verden. I vår historie brukte vitenskapsmenn ny teknologi for å bygge Columbia, det ble på en måte den tidens Apollo-prosjekt, sier Irrationals Tim Gerritson.

Langt fall

En herlig utopi, altså. Men har vi ikke hørt den før? Siden dette ikke er et kosespill er det jo et eller annet som må gå galt.

– Enkelte fant imidlertid ut at Columbia kunne brukes annerledes, og ikke til gode formål. Plutselig ble dette en flåte som skulle tre de amerikanske verdiene ned over hodet på folk. Den amerikanske regjeringen benektet så all kjennskap til byen, som ble en trussel for hele verden. En dag var den over Paris, en annen over Tokyo og skapte frykt.

Du spiller den tidligere Pinkerton-agenten Booker DeWitt, som er kastet ut av den brutale organisasjonen på grunn av sin råskap. Han bor i en liten leilighet over en bar og er tilgjengelig for leie til å løse alt av problemer. En dag kommer en mann på besøk og vil leie ham til å redde en kidnappet dame ved navn Elizabeth. Haken er at hun er på Columbia, som «ingen» vet hvor er. Denne mannen kan imidlertid få Booker om bord, og da aksepteres oppdraget på stedet av vår helt.

Denne fyren angriper oss.

Vår demonstrasjon begynner midt i Columbia, foran en stor plakat der det står «It’s our holy duty to guard against the foreign horde», med bilder av immigranter som forsøker å nærme seg en skinnende amerikansk statsmann. Allerede her er symbolikken sterk, og den vokser utover i spillet. Stemningen i byen er helt spesiell, det er så absolutt noe som ikke stemmer her. De få menneskene du møter virker helt i ørska, som en dame som feier døra foran sitt brennende hus.

Merkelig mann

Vi går videre, og møter en mann som taler (til absolutt ingen) om intoleranse og retten til å ha våpen. Den lille smakebiten var klokkeklar, det er liten tvil om at Irrational har et budskap med BioShock Infinite. Man sparker oppover mot makta, det er spesielt de konservative og høyrevridde republikanerne som får gjennomgå – man aner også at den amerikanske imperialismen blir harselert med, selv om den ikke var altfor aktuell i denne tidsepoken. Selve Columbia er en klar referanse til amerikansk utenrikspolitikk og militære aksjoner i moderne tid, der byen farer rundt og vil påtvinge mennesker sine meninger og dominans.

Nok om det. Mannen vi snakket om klikker i vinkel, øynene hans lyser opp og hodet deformeres totalt. Plutselig er det kamp, og en annen fyr kommer med ett mot deg med en gigantisk flokk ravner på slep. Det er kaos og ødeleggelse, men ved hjelp av en rifle vi akkurat plukket opp sendes fuglemannen i døden over «ripa». Fritt fall kan i det hele tatt bli meget interessant i denne tittelen.

Vakkert, og meget farlig.

Det blir ikke mindre spennende når vår helt bruker en diger rørleggertang til å fare i full fart, hengende under en slags berg-og-dalbane. Magen kiler, og kroppen sitrer, og det at vi slår en slemming som passerer i døden gjør det ikke mindre actiontungt. Likevel er dette ingenting i forhold til det som kommer.

Les også
Anmeldelse:

Endelig hjelp

Minutter senere er Booker omringet av horder av disse zombie-lignende beboerne i Columbia, og til tross for at han bruker krefter som elektrisitet og tyngdekraftmanipulasjon virker alt håpløst. Akkurat da dukker Elizabeth opp. Hun lager en slags sky slik at det begynner å styrtregne over mengden, og ber deg fyre av lynet. Alle kokes til døde av kombinasjonen elektrisitet og varm, et magisk samarbeidsangrep.

Akkurat dette er noe av essensen i BioShock Infinite. Elizabeth forsterker kreftene dine betraktelig når dere jobber sammen, og da blir det enda mer interessant å løse de mange utfordringene dette spillet utvilsomt vil by på.

Elizabeth, vår nye venninne.

Vår demonstrasjon ble avsluttet av en real kamp mot en fiende i en gigantisk mekanisk drakt, ikke helt ulik en «Big Daddy» – men her kan du se overkroppen og ansiktet til slemmingen. Nok en gang må våre to helter jobbe sammen, og et par gigantiske eksplosjoner og en ødelagt bro senere er fienden historie. Det virker i det hele tatt som Irrational vil gi oss langt mer kaotiske kamper denne gangen, der alt rundt deg raser sammen i utrolige ødeleggelser – noe som er en åpenbar ulempe på en flygende by.

Helt på tampen dukker en enda større skapning opp, med vinger og røde øyne. Den er en blanding av mekanikk og biologi, men mer får vi ikke vite. Skjermen blir beksvart i det slemmingen angriper. Vår demonstrasjon er over, og skepsisen til et nytt BioShock forsvinner som dugg for solen. Dette blir bra. Infinite bare bli strålende!

Irrational har for øvrig nok en gang klart å få til en distinkt grafisk stil som gjenspeiler perioden vi befinner oss i, samtidig som man hele tiden har følelsen av at noe ikke stemmer. Utendørsmiljøene er lyse og innbydende, men samtidig er det et eller annet som kaster en mørk skygge over byen. Ikke bokstavelig, men du føler det godt nede i mellomgulvet. Ellers gleder vi oss stort til å se mer av hvordan spillet vil utnytte det vertikale aspektet, fallhøyden er jo bokstavelig talt stor.

Symboler finner du strødd over alt.

– Som forgjengeren er Infinite et produkt av sin tid, med masse referanser og omgivelser som matcher i forhold til tidsperioden. Men husk, dette er ikke en historietime. Nei, langt derifra, avslutter Gerritson.

Konklusjon

Dette blir stort, folkens. Det blir stort, spektakulært, stemningsfylt og voldsomt. Selv om vi bare fikk en liten smakebit, ble vi enormt sultne på mye mer. Irrational virker å bygge videre på jobben de gjorde i det første BioShock, og Columbia makter å frembringe følelser og nysgjerrighet. Symbolikken er også tung, her finner vi stikk mot imperialisme og høyrevridde konservative – men de aller fleste spillere bryr seg kanskje mest om hvordan kampene sammen med Elizabeth vil utvikle seg. De kan rett og slett bli meget bra. Med ulike kombinasjoner og strategier kan du løse små, taktiske gåter mens du kjemper. Spørsmålet er bare om du tør å besøke Columbia?

BioShock Infinite skal etter planen slippes i 2012 på Xbox 360, PlayStation 3 og PC.

Siste fra forsiden