Sniktitt

Call of Juarez: Gunslinger

Aldri har jeg følt meg så barsk før.

Av de mange kriminelle grupperingene mennesket har skapt iløpet av årene er det mange fryktinngytende å velge mellom, men cowboyene som herjet den ville vesten på midten av attenhundretallet er antagelig blant de verste. Disse karene var frykt- og lovløse røvere som mer enn noe annet er kjent for sine mange skuddvekslinger, bankran og togkapringer på tvers av de amerikanske stater.

I dag ser vi tilbake på disse utskuddene som legender, og det er akkurat dette utviklerne i Techland vet å spille på. Med to vaskekte cowboy-spill på baken tøyer de nå realismens grenser med Call of Juarez Gunslinger, og etter den gedigne nedturen The Cartel var, er dette kanskje nøyaktig det serien trenger.

Fiksjon eller fakta?

I Gunslinger blir vi kjent med Silas Greaves, en utvannet dusørjeger som ankommer det lokale vannhølet på jakt etter en tørsteslukker. Klientellet drar straks kjensel på den gamle mannen og en liten gruppe mennesker samler seg rundt bordet med lysende øyne. «Fortell om bragdene dine!» roper en ung kar i hjørnet idet han spanderer en øl, og før man vet ordet av det renner historiene ut av Silas.

En låve skal bli!
En låve skal bli!

Dette er historier om fengselsrømninger, dueller ved soloppgang og seksløpere, og selv om jeg ikke er noen utpekt western-fan må jeg innrømme at Silas’ fortellinger er noe litt utenom det vanlige.

Det er nemlig idet Silas begynner å prate at spilleren blir involvert – dette er langt ifra noe labert hørespill. I Gunslinger kastes man ut i de dristigste og barskeste øyeblikkene fra den gamle ringrevens liv, sett fra hans ståsted selvsagt. På denne måten har man konstant en stemme i øret som beskriver handlingene på skjermen. Dette kunne fort blitt irriterende, men med et lekent manus, godt stemmeskuespill og en stadig overraskelsesfaktor er det en fryd å høre på de ulike bemerkningene.

«Og så fikk jeg øya på en utbrent låve», forteller Silas, og ikke før har han sagt det så stiger en diger låve opp av sumpen vi befinner oss i. Spillet benytter seg av ulike effekter som virkelig understreker det faktum at dette bare er en manns fortellinger og ikke nødvendigvis ekte hendelser.

Praktfulle poeng

Og det er ikke lite Silas påstår at han har vært med på heller. Bare iløpet av de fem oppdragene vi har fått teste hittil har dusørjegeren ene og alene tatt knekken på legender som Dalton-brødrene og The Wild Bunch-banden; han har hjulpet Billy The Kid med å rømme fra fengselet i Lincoln County, samt plaffet ned det som må være nærmere hundrevis av desperadoer og gjengmedlemmer.

Hvor mye kan én mann utrette?
Hvor mye kan én mann utrette?

Dette gjør han på tvers av en rekke spennende miljøer, og der man i ett oppdrag inntar en mektig og tåkete sump på jakt etter Dalton-brødrene senhøstes kan man i det neste klatre gjennom et togvrak som henger utfor en fjellside rundt sommertider. Spillet ser fantastisk ut, og med en tegneserie-aktig stil som hentet rett fra Bioshock Infinite og Borderlands 2 er farge- og kontrastbruken perfekt.

Spillet benytter seg også av et belønningssytem som stadig lyser opp ulike deler av skjermen for hver kar man dreper. Dette er herlig engasjerende, og jeg formelig elsker entusiasmen disse fargeklattene lyser opp med. «HEADSHOT» står det med digre hvite bokstaver – «+150».

Poengene man får baserer seg på hvordan man dreper fiendene sine, og alt fra å skyte de i hodet til å kverke en kar idet man selv en på dødsranden gir ulike bonuser. I tur vil poengene låse opp nye ferdigheter som Silas på magisk vis tilegner seg. Dette kan være noe så enkelt som evnen til lade raskere eller noe så avgjørende som muligheten for å bære to pistoler samtidig.

Ikke noe er som en duell før middag.
Ikke noe er som en duell før middag.

I spillets arkademodus er poengsummen din derimot alt som gjelder. Her vil man måtte velge en av tre ulike klasser som alle egner seg til å skyte i stykker en gruppe fiender så fort og med så mange poeng som mulig. Dette resulterer i ulike rangeringer på topplistene, og det blir spennende å se hvor høye poengsummer som faktisk kan oppnås her. I arkademodusen er det ingen fiffige kommentarer fra Silas, ei heller spennende effekter, men skytingen er utvilsomt den samme, og denne er særs god.

Slagkraftig skyting

Som de fleste vet er våpen og skyting nøkkelen til ethvert møte med den ville vesten, og Gunslinger skiller seg på ingen måte ut her i gården. Man starter med en enkelt pistol i hånden, men får straks tilgang på et helt arsenal av ulike varianter basert på spillets tre ulike våpentyper.

De tidligere nevnte pistolene er raske og kan brukes i par; pumpehaglen er perfekt for å utøve mest mulig skade på kloss hold, og riflen er dødelig over lengre distanser. Det er for det meste slik man er vant med, men selve skytefølelsen er helt spesiell. Hvert skudd man fyrer av resulterer i like doser smell og rekyl, og det å avfyre tolv skudd med en seksløper i hver hånd er ekstremt heftig.

Konsentrer deg godt om de røde kladdene.
Konsentrer deg godt om de røde kladdene.

Silas hiver seg ned fra en bygning og i sakte film destruerer jeg fem desperadoer; vi snurrer i gang et maskingevær og peprer løs på det som må være tretti eklinger fra toppen av en forlist elvebåt. Løv og blader fyker til værs, poengene hopes opp, lydene av krutt og kanoner skaper gjenklang gjennom sumpen, og aldri har jeg følt meg så barsk i et spill før.

På toppen av det hele kan man også benytte seg av spillets konsentrasjonsmodus til enhver tid, og evnen til å sikte på og fyre av på en hel bøling med slemminger samtidig er herlig frigjørende. En annen spesiell funksjon er Silas’ «dødssans» som lar deg unngå det som ellers ville vært et fatalt skudd med en enkel vridning på spakene.

Begge disse «superkreftene» må lades opp etter bruk, og man tilgang på de akkurat ofte nok til at kampene blir like deler organiske og overdådige, om enn noe hektiske til tider.

Konklusjon

Call of Juarez: Gunslinger ligger an til å bli et av de beste western-spillene på lenge, og når man stiller opp mot kandidater som Red Dead Redemption, samt sin egen spirituelle forgjenger, Bound in Blood, er dette ingen enkel meritt. Mye kommer til å stå og falle på hvor omfattende spillet egentlig er, og da spesielt med tanke på mengden oppdrag og sammenhengen mellom de ulike fortellingene, men det vi har sett sålangt lover godt.

Skytingen er fenomenalt artig, handlingen er spennende og omgivelsene er varierte og fargerike. Et engasjerende poengsystem er også på plass for å gi spilleren et ekstra puff i retning den nyeste toppscoren, og slik jeg ser det skal Techland ha gjort mye galt med de resterende oppdragene for at dette skal bli noe annet enn et svært godt western-eventyr når sommeren setter inn.

Call of Juarez: Gunslinger kommer i salg 22. mai, for Windows, Xbox 360 og PlayStation 3 via deres respektive nettbutikker.

Les også: Anmeldelsen av Call of Juarez: Bound in Blood
Les også: Anmeldelsen av Red Dead Redemption

Kommentarer (11)

Forsiden akkurat nå

Til toppen