Sniktitt

Diablo III

Når helvete fryser over?

Tre og et halvt år. Lenge nok til å reise et byggverk, ta en utdannelse eller sone en mildere voldsdom. Så lenge er det siden jeg for første gang tok i og spilte Diablo III. Den vesle sniktittversjonen jeg fikk prøve var like spillbar som den var morsom, og etterlot deg tørstende etter mer. Diablo-lignende spill som Torchlight og Dungeon Siege III har kommet og gått, men ingen unngår bismaken av å være en digital morsmelkerstatning. Det store spørsmålet er om forventningsbuksa til Diablo III begynner å bli i videste laget – kommer spillet til å innfri?

Jeg har tatt meg noen runder i betaversjonen som nylig ble tilgjengelig, og som mange av våre lesere fikk tilgang til for et par dager siden. Det er lov å håpe at dette er siste gang vi spiller en uferdig versjon av spillet. Mange datoer og tidsvinduer for spillets utgivelse har blitt gjettet på, uten at noen dag har blitt spikret. Blizzard har vært standfast som en diktator i sin politikk om ikke å si noe før det er klart, men stadig flere indikasjoner tyder på at det går mot en utgivelse av spillet i løpet av noen måneder.

Det er ikke et trivelig syn som møter deg når du trer inn i spillet.
Det er ikke et trivelig syn som møter deg når du trer inn i spillet.

New Tristrams mørke skjebne

Betaversjonen inneholder det som tilsynelatende blir det ferdige spillets første timer og nivåer, og du tar deg forbi levende døde frem til New Tristram, hvor du møter den vise og skriflærde Deckard Cain. Fullt i tråd med konvensjonene i sjangeren opererer du ut fra denne vesle landsbyen i en serie hendelser og oppdrag i landsbyens umiddelbare nærmiljø.

Naturlig nok er det ikke de triveligste plassene du oppsøker, og New Tristram-området byr på alt fra katedraler til mørke skoger, gravkamre og kirkegårder. Oppdragsstrukturen er også lagt opp på en måte de fleste vil gjenkjenne. De datastyrte figurene som har et oppdrag til deg har et utropstegn over hodet. Det eneste du må gjøre er å trykke på dem, så har du arbeid foran deg. Dette er som nevnt et veldig enkelt system, men jeg tror Blizzard skal være forsiktig med å ikke gjøre det for enkelt. I starten er veldig mange av oppdragene rett frem. Gå dit, drep skurk, gå tilbake, få belønning.

Jeg håper at man får se oppdrag der man må gjøre litt mer innsats. Dette kan være alt fra å måtte samle ting fra verdens avkroker, til oppdrag som er tidsbaserte og så videre. Erfaringsmessig er rollespilloppdrag mest givende med oppdrag som er litt krevende og gir god avkastning i form av erfaringspoeng og utstyr.

Alltid litt triveligere å være to når kjellerne blir mørke og magiske.
Alltid litt triveligere å være to når kjellerne blir mørke og magiske.

Nedtonet fargebruk

Siden jeg sist spilte Diablo III for vel et år siden, noterer jeg meg at Blizzard har tonet ned fargebruken. Dette var et av de hardeste ankepunktene fansen hadde første gang spillbart materiale ble fremvist. Det hadde angivelig for mye farger, og var ikke «mørkt» nok. Jeg registrerer at både omgivelser og de ulike angrep og formularer er mindre fargesprakende enn de har vært tidligere. Det kan nok tenkes at det er nedtonet slik at de får sterkere farger og ser kulere ut jo kraftigere de blir. Dette vil i så fall ikke være uvanlig Blizzard, og er en god måte å gi spilleren visuell tilbakemelding på at han blir mektigere.

Jeg er litt usikker på utformingen av menyene og mulighetene til å se på egne evner, utstyr og så videre. Jeg skal vel være enig i at dette ikke er veldig essensielt for spillet i seg selv, men ettersom det nå har gjennomgått sin tredje ansiktsløfting, betyr det at det er en del av Blizzards helhetstenkning. Iterasjoner er ofte bra i designprosesser – opp til et visst punkt. Jeg synes systemet for å få oversikt over egne evner, oppsett for spillfiguren din og så videre, har vært bedre på et tidligere stadium. Det nye er ikke like innbydende og gir ikke den samme gode kvalitetsfølelsen vi så for et par iterasjoner siden.

Det mye omdiskuterte auksjonshuset er implementert og later til å fungere ganske bra, til tross for at det i en beta ikke foregår spesielt mye handel der. De ser ut til å ha modellert dette etter det velfungerende systemet fra World of Warcraft, noe som levner liten tvil om at handel kommer til å bli en viktig faktor i spillet. Blizzard viderefører også sitt populære ferdighetspoeng-system fra World of Warcraft og Starcraft II. Det er velgjennomtenkte utfordringer og belønninger i dette systemet, og når det er så godt implementert som her, blir det nesten oppdrag i seg selv.

Smeden har et tøft system for å få materialer ut av magiske artefakter og bruke dette til å lage noe nytt.
Smeden har et tøft system for å få materialer ut av magiske artefakter og bruke dette til å lage noe nytt.

I overkant lett?

Kampsystemet fungerer svært godt for denne typen spill, og du kontrollerer det aller meste ved hjelp av iherdige museklikk og knappene 1, 2, 3, 4 og Q. Etter den siste revisjonen av muligheten for å oppgradere evnene sine, er det forhåndsbestemt hvilke type evner du kan tilegne de ulike nummerne. I tillegg til primærangrepsformer på høyre og venstre museknapp, utgjør nummertastene ulike forsvarsmekanismer som feller, hurtig forflytning og så videre.

Det er vanskelig å si noe om utviklingen av disse ferdighetene ettersom høyeste erfaringsnivå i betaen er 13. Alle klassene er spillbare, men så tidlig i spillet er ikke angrepene og formularene av de mest spenstige. Dette tyder på en slak og fin lærekurve. I forlengelsen av dette er det nok trygt å si at spillet var ganske lett på normal vanskelighetsgrad, og det kreves lite tankekraft og ferdigheter på spillets tidlige nivåer– fordelaktig for nye Diablo-spillere, en hemsko for gamle.

I betaversjonen er spillet også fullt spillbart i samarbeidsmodus med inntil tre andre. Integreringen er sømløs i den forstand at spillere kan hoppe inn og ut av hverandres spill når som helst. Dette gjør spilling med andre både enkelt og morsomt, da det på generelt grunnlag er morsommere å spille sammen med andre enn alene. Styrkeforholdet mellom spillere og de datastyrte motstanderne justeres også etter hvor mange som spiller samtidig. Til tross for at lite av dette er synlig i betaversjonen, kan vi bare håpe at det legges opp til at de ulike klassenes evner utnyttes i sjefskamper og lignende – lik det ulike repertoaret av taktikk som kreves for å mestre alle større fiender i World of Warcraft.

På audiens hos skjelettkongen.
På audiens hos skjelettkongen.

Konklusjon

Jeg håper dette er siste gang musa mi klikker taktfast og utrettelig til en uferdig versjon av Diablo III. Alle er vi lei av å vente, og etter flere år med sulteforing, øker forventningene til spillet proporsjonalt med tiden det tar å få det på markedet. Problemet med dette er først og fremst at tiden løper raskt i denne bransjen, og et spill som så bra ut for 4 år siden, ser ikke nødvendigvis like bra ut i dag.

Nok en gang får vi bare regne med at den kompetente gjengen i Blizzard vet hva de driver med. Betaversjonen er morsom å spille, og det er mange år siden jeg så spill i denne sjangeren som gir meg like mye glede av å spille som de uferdige versjonene av Diablo III. Nå får vi bare håpe at den sabla kometen treffer kjerka til Deckard Cain snart, slik at eventyret kan begynne – jeg begynner å bli rastløs.

Diablo III utgis til Windows og OS X i løpet av året.

Les også: Kommentar: Diablo-sjangeren er død
Les også: Vårt tilbakeblikk på Diablo II

Kommentarer (33)

Forsiden akkurat nå

Til toppen