Sniktitt

Dust 514

Vi har prøvespilt EVE Online-skapernes skytespilldebut.

REYKJAVIK (Gamer.no): Under årets EVE Fanfest var det særlig ett øyeblikks jubel som buldret gjennom Island som om Katla var i dårlig humør – noen enkle sekunder i midten av den offisielle visningen av Dust 514, da et knappetrykk fra en CCP-ansatt bombarderte slagmarken i skytespillet fra et romskip i EVE Online.

En slik makt på tvers av spill har underholdningsmediet vårt aldri sett tidligere, og symbiosen mellom CCPs to flaggskip kan ploge en spennende løype gjennom skytespillenes kreative permafrost. Det spiller likevel liten rolle i det store bildet om Dust 514 ikke er en fornøyelig våpenlek.

Da er det flaks at vi har spilt det PlayStation 3-eksklusive skytespillet med egne hender og kan rapportere tilbake.

En større sammenheng

Dust 514 er stort sett Battlefield 2142. Romskytespillet til DICE glapp kjapt inn i glemselen sammenlignet med sine brødre fra andre verdenskrig og «sånn cirka nå for tiden», men det hindrer ikke CCP fra å forsøke på stort sett det samme: kompanibasert kniving om kontrollpunkter i en fremtidsverden med mer enn moderne våpen og kjøretøy.

Velkommen til fremtiden.
Velkommen til fremtiden.

Samtidig er det selvsagt visse vesentlige forskjeller. CCPs Shanghai-utviklede kalas er for eksempel i utgangspunktet gratis, og finansieres gjennom mikrotransaksjoner for de som vil ha tilgang til hvassere utstyr og enkelte fordeler på slagmarken. Det kan være en av årsakene til at spillfiguren er ekstremt fleksibel, og kan skreddersys med et uhyre vidt spekter av implantater og moduler. De koster selvsagt cyberpenger.

En annen og adskillig mer interessant skillevegg er at Dust-spillere også får ta del i det politiske loppesirkuset som er EVE Online – komplett med gigantangrep fra verdensrommet og massive organisasjoner som subsidierer tapene på slagmarka.

Når infanteristenes innsats settes i en større kontekst, hvor de kan ta over landområder på vegne av hattene i bane rundt planeten, har man også funnet en helt ny innfallsvinkel til en sjanger som stadig fordømmes for å gå på kreativ tomgang.

Litt tomt

Vel nede på slagmarken er Dust 514 mye smidigere enn sist jeg så det, som var på et hotellrom i Köln sist august. Det er ikke like pent som Battlefield 3 eller behagelig kompakt som Call of Duty: Modern Warfare 3, men det er et slepent romskytespill med omgivelser jeg godt kunne løpt rundt og kvestet folk i noen timer i uka.

Man kan volde stor økonomisk skade med et par raketter.
Man kan volde stor økonomisk skade med et par raketter.

Siden det neppe er ønskelig at en gjeng pedantiske spillnerder sitter i timesvis og fikler frem sin egen figur, var vårt valg av soldater begrenset til arketypene. En av dem har tung rustning og en diger mitraljøse, men smidigheten til smør. En annen piler rundt med pistol og skarpskyttergevær med all verdens spenst i sprangene. Også er det tre-fire varianter som blander de to på ulike vis

Deretter går det slik det går. Det er ikke noe nytt med hvordan man kvester folk i Dust 514. Når jeg skyter noen på en av de fiksjonelle EVE-klodene, kunne det like gjerne ha vært i MAG. Det føles bra, men det føles ikke best. Det er fristende å kalle det litt sjelløst, som om CCP Shanghai fikk beskjed om å lage «et skytespill som kan flettes sammen med EVE» også ble det med det.

For all del – det kan være mer enn nok om de større sammenhengene viser seg å være givende i det lange løp. Med kamper som støtter opptil 48 leiesoldater samtidig, og muligheten til å arrangere direkte feider mellom universets laug, er det all grunn til å tro at miljøet finner sin egen måte å spisse opplevelsen på. Det gjør den desto vanskeligere å vurdere akkurat nå.

Å finne balansen

Samtidig er den fremtidige balansen et tankekors. Å introdusere en større, altomfattende økonomi som i praksis lar spillere spare opp penger til vesentlige fordeler kan by på problemer i et så konkurransepreget spill. Hva om Counter-Strike lot deg legge til sides pengene du hadde på slutten av hver kamp?

Det blir nok av kjøretøy.
Det blir nok av kjøretøy.

I Dust skal man for eksempel kunne kjøpe noen massive, svært hissige kjøretøy som vil være i stand til å gi kampen en u-sving bare man er villig til å investere. Om fiendene knerter farkosten så er alle pengene riktignok tapt for alltid, men hva om de mest dominante selskapene der ute alle investerer i regelrette bulldosere for sine soldater?

Problematikken rundt «free to play» og avarten «pay to win» får en ny relevans hver gang en storutgivelse velger denne betalingsmodellen, og i en så finbalansert sjanger som skytespillene er det klart at man ikke trenger å kunne kjøpe atombomber for at et sart mikrokosmos skal havne på skeiva. Kommer balansen til å ta prioritet over inntjeningen for et selskap som har uttalt at de vil lage verdens største spillunivers i løpet av året?

Har du sju år til overs?

Vi vet jo også at CCP allerede har noen av bransjens aller mest engasjerte tilhengere, som gjennom tiltak a lá Council of Stellar Management har vist at de i aller høyeste grad bryr seg om tilbakemeldingene de får fra spillerne. Kanskje kan det å presentere et forholdsvis uskrevet ark være en fordel om de greier å la brukerne bestemme retningen de tar fremover.

Ron Perlman har nok helt rett i at krig aldri forandrer seg.
Ron Perlman har nok helt rett i at krig aldri forandrer seg.

Under et av foredragene i anledning Dust 514 ble vi for eksempel fortalt at det i skrivende stund tar rundt sju år å lære alle ferdighetene i skytespillet. Som i EVE Online må man «trene» ferdigheter over et tidsrom, flere uker eller måneder i verste fall, før man får benytte dem. Kanskje utfolder det seg et helt lite univers i minirollespillet også.

Akkurat nå føles spillet i hvert fall som en litt forlatt slagmark, klar til å befolkes av alskens intriger, metaspill og abstrakte gulrøtter. At CCP allerede går ut med planer om å la oss fikle med markedsplassen, utstyrssammensettingen og kommunikasjon via mobiltelefonen og PlayStation Vita underbygger vel kun det.

Konklusjon

Jeg har litt vanskelig for å glede meg til Dust 514 slik det ser ut akkurat nå, om så bare fordi det minner meg så altfor mye om andre sci-fi-skytespill i samme format, som Battlefield 2142 og MAG til at det er vanskelig å føle den store forskjellen når jeg selv sitter med stikkene mellom hendene. Heldigvis ser CCPs skytespilldebut samtidig ut til å kunne avsløre større dybde i tiden som kommer, og med utviklere som er godt vant til MMO-sjangerens løpende evolusjon burde dynamisk videreutvikling være først på dagsordenen.

Den tette sammenflettingen med EVE Online er utvilsomt en teoretisk godbit, men selv om jeg har rukket å se noen «orbital strikes» nå så er vi langt unna noen bekreftelse på hvor meningsfullt samarbeidet mellom de to spillene egentlig ender opp. Oversvømmes det av snørrunger som forpester spillet med memer og behandler det som ethvert skytespill, eller greier man å finne en egen takt i samarbeid med et av markedets aller mest sofistikerte onlinespill?

Jeg gleder meg ikke til Dust 514, men jeg gleder meg til å se hvordan det ender opp. Som en forholdsvis tom sandkasse med rom til 48 krigslystne gærninger er det fortsatt litt for uinspirert og blasst til å være superinteressant som skytespill, men jeg regner med at de kommende betarundene viser om den sosiale magien fra EVE lekker effektivt over.

I så fall kan det bli veldig spesielt.

Dust 514 utgis eksklusivt til PlayStation 3 i løpet av sommeren. Vi prøvde spillet under et arrangement på Island, hvor utgiver CCP betalte både tur og opphold.

Kommentarer (19)

Forsiden akkurat nå

Til toppen