Sniktitt

Epic Mickey 2: The Power of Two

Dette kan bli nok et kjærlighetsbrev til hardbarkede Disney-fans.

OSLO (Gamer.no): Plattformsjangeren er ikke det den en gang var. Der man for 15 år siden badet i både todimensjonale og tredimensjonale plattformspill av ymse kvalitet, må man grave seg gjennom alskens sjangerhybrider for å finne noe som kan minne om fordums tids storhetssjanger.

Slik sett kan Epic Mickey 2: The Power of Two raskt vise seg å fylle et tomrom når det kommer om en knapp måned. Selv om mye av det vi fikk se av eventyret denne gangen lente seg vel så mye på utforsking som plattforming, er det tydelig at Warren Spector og resten av studioet Junction Point holder fast med plattformingen. Denne gangen virker det dog som om kameraet henger heldigvis henger med på notene – i alle fall mesteparten av tiden.

Reformert skurk?

Ting har stort sett blitt fryd og gammen siden begivenhetene i Epic Mickey, helt til det en dag kommer en rekke massive jordskjelv. Samtidig dukker forgjengerspillets skurk «The Mad Doctor» opp igjen, men sverger at han vil bøte på alt trøbbelet han stelte i stand tidligere.

Den magiske penselen med maling og malingstynner er tilbake.
Den magiske penselen med maling og malingstynner er tilbake.

Forrige spills forsmådde antihelt, Oswald, henger seg med på doktorens planer om å rydde opp i uhumskhetene, men hans bedre halvdel, Ortensia, skuler på den reformerte doktoren med mistenksomme øyne. Sammen med en av de grønne småtassene som Oswald omringer seg med kontakter hun Mikke.

Mekanikken med maling og malingstynner gjør sin retur, og lar deg bryte ned eller bygge opp biter av Ødelandet. Eksempler på bruk kan være å bygge opp en bro mens du løper langs den, eller å fjerne en vegg for å finne en skjult passasje.

Selv om oppfølgeren også slippes på PlayStation 3 og Xbox 360 er det tydelig at malingsspylingen hører hjemme på en konsoll med pekemuligheter. Det fungerer helt greit å bruke høyrestikka for å sikte, men systemet passer aller best med en Wiimote eller en PlayStation Move-enhet. Med vanlige håndkontrollere bruker man lengre tid på å sikte seg inn på hva man ønsker å male på.

Spill sammen

Denne gangen kan du hoppe og sprette rundt med en venn. Oswald slenger seg på museeventyret, men med en elektronisk fjernkontroll i stedet for en malingspensel. Denne kan, i likhet med Mikkes pensel, brukes i kampene til å bli venner med, eller beseire, fiender.

Oswald er med på notene denne gangen.
Oswald er med på notene denne gangen.

I min spilltid måtte jeg dessverre luske rundt i Ødelandet på egen hånd, men Oswald hengte seg på likevel. I enkelte situasjoner kunne jeg bruke av hans egenskaper – for eksempel kan Oswald sveve i luften ved å bruke de lange ørene som rotorblader.

Mikke kan også fremdeles mane frem objekter basert på ulike sketsjer, slik han kunne gjøre i det første spillet. For eksempel kan han mane frem en klokke som gjør at tiden går saktere, eller en ambolt som kan holde knapper nede for å komme seg gjennom enkelte stengte passasjer.

Ødelandet er fortsatt stappet fullt av hjelpesløse beboere som trenger Mikke og Oswalds hjelp til alskens små og store oppgaver. Reparering av hus, leting etter mistede gjenstander og lignende oppgaver krydrer plattformopplevelsen, og tilbyr ekstra innhold utover det rent nødvendige. Det virker som om disse oppdragene og personene man møter ikke har like stor vekt på valg og konsekvenser denne gang.

Samarbeid er en viktig faktor i Epic Mickey 2.
Samarbeid er en viktig faktor i Epic Mickey 2.

Jeg fikk også bryne meg på en stor sjefskamp, der jeg måtte slåss med det som virket å være en mekanisk utgave av dragen Elliot fra Pete's Dragon. Fans av det førse Epic Mickey-spillet husker sikkert de mekaniske Beetleworx – dette er derimot visst nok en ny form for fiende som kalles Blotworx. Her måtte jeg løpe i ring rundt beistet og sprute tynner på dragens flekker for å finne de svake punktene under.

Disney-mimring

I likhet med forgjengerens nostialgidryss skinner Warren Spectors komplekse Disney-kjærlighet gjennom og gjennomsyrer Ødelandet fra topp til tå. Referanser til forglemte figurer og klassiske filmer plopper inn fra både venstre og høyre, og bærer vitne om at Disney har mer å by på enn bare de kjente og kjære klassikerne.

Noe av dette kommer frem i de sideskrollende brettene Mikke tidvis må komme seg gjennom for å reise fra sted til sted. Jeg fikk for eksempel prøve meg på et brett der Mikke klatrer gjennom mølla i den klassiske filmen The Old Mill. Utvilsomt et herlig gjensyn for de Disneyfrelste.

Hjelpesløse innbyggere trenger nok en gang din hjelp.
Hjelpesløse innbyggere trenger nok en gang din hjelp.

Et annet nikk mot fordums Disney er musikalnumrene Junction Point har slengt inn. Under min spilløkt dukket det opp et par slike, der den gale doktoren synger om sin uskyld og sine gode intensjoner, uten at noen av figurene blir helt overbeviste av sangen. Musikalnumrene passer inn i Disneys gode gamle vaudeville-tradisjon og går på en linje mellom å være humoristiske innslag og en leken måte å formidle historie på.

Problemet med disse sekvensene er at de ikke gjøres med overbevisning. Disney har som regel ikke hatt selvbevisste musikalaktører i filmene sine tidligere. Når resten av figurgalleriet reagerer på doktorens sang, og ser på hverandre som om han har blitt klin kokos, rives jeg dermed litt ut av opplevelsen.

Det føles på en måte som om man ikke helt stoler på musikalelementene, og heller velger å blunke ironisk til spilleren for å kunne ha en nødutgang dersom publikumsresponsen ikke er helt positiv. Håpet mitt er at dette bare er noe som skjer i begynnelsen av spillet, og at flere av figurene henger seg på musikalbølgen etter hvert som historien utvikler seg.

Spillet krydres også av herlige tegnede mellomsekvenser som tar seg særs godt ut på PlayStation 3s høye oppløsning. Disse er i samme stil som de tegnede sekvensene i forgjengeren, og er en fryd å se på.

Konklusjon

Epic Mickey 2: The Power of Two går i forgjengerens fotspor uten å bryte for mye med det grunnlaget som ble lagt i 2010. Kameraet virker mye mer håndterbart denne gangen, og det grafiske uttrykket tjener godt på at spillet også dukker opp på andre konsoller enn Nintendo Wii.

Det er mange ting å samle i de store landskapene.
Det er mange ting å samle i de store landskapene.

Mye er ved det samme. Fremdeles dreier det meste seg rundt maling og malingstynner, løsing av oppdrag og plattformelementer. Den store nyheten er selvfølgelig samarbeidsmodusen, men uten å ha fått testet denne er det vanskelig å si mye om det.

Det flommer over av gamle og nye Disney-figurer og områder, både subtile og usubtile. Noen vil nikke gjenkjennende gjennom hele spillet, mens andre vil kanskje ikke fange opp alle lagene av referanser som er sydd inn i opplevelsen. Men selv en Disney-dilettant som meg merker at det oser av klassiske filmer og figurer som ikke nødvendigvis får den oppmerksomheten de fortjener. Det virker som om Epic Mickey 2: The Power of Two først og fremst er nok et kjærlighetsbrev til Disney-entusiaster kledd ut som et mer enn habilt plattformspill.

Les også: Ingen Wii U-Rayman i år
Les også: Nye Giana Sisters får dato

Klarer ikke laste video

Epic Mickey 2: The Power of Two kommer i salg den 18. november til PlayStation, Xbox 360, Nintendo Wii, Wii U, Mac og PC. Vi fikk prøve en uferdig utgave av spillet på PlayStation 3 i Disneys norske lokaler.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen