Sniktitt

Far Cry 3: Blood Dragon

Vend tilbake til åttitallet med neon, drager og satire.

LONDON (Gamer.no): Far Cry 3 var et av fjorårets aller største spill, og i rollen som Jason Brody kunne mange og enhver oppleve de farene og gledene Rook Island hadde å by på.

Da en nettside med neon og åttitall på kryss og tvers dukket opp tidligere denne måneden ble det øyeblikkelig spekulert i hvorvidt dette var en tilleggspakke til storsuksessen, en omfattende aprilsnarr eller et frittstående spill. Mange var skeptiske, og da Ubisoft annonserte at spillet faktisk eksisterte var det fremdeles mange som så på det som en vits.

Vi har vært i London for å prøvespille, og dette er langt ifra noen spøk.

Så dårlig at det er morsomt

Jorden har gått til hundene, apokalypsen har hatt sin egen apokalypse og en cyborg-armé har tatt over styringen. Du er Rex Colt, og som halvt mann, halvt maskin og hundre prosent cyber-kommandosoldat er det din oppgave å infiltrere en mystisk øy på jakt etter fred og fordragelighet.

Rest in pieces... motherfucker.
Rest in pieces... motherfucker.

Så mye får vi vite før vi selv kastes inn i skoene til Rex idet han ankommer tidligere nevnte øy. En pikselert mellomsekvens viser dialog mellom han og cyborg-partneren «Spider». I stillbildeform med heftig åttitalls-preget musikk i bakgrunnen settes standarden straks. Stemmeskuespillet er latterlig dårlig og manuset likeså, men dette er også intensjonen fra utviklernes side.

Blood Dragon spiller på humor og latterliggjøring av åttitallets mange klisjeer og kjennetegn, men det et tydelig et kjærlig forhold som ligger bak det hele:

– Det skal være slik, forteller spillets kreative leder, Dean Evans, når vi kommer på tomannshånd.

Han fortsetter:

– Som utviklere elsker vi estetikken – vi vokste alle opp på åtti- og det tidlige nittitallet, og vi absorberte det som fantes av filmer og spill på den tiden. Vi har kjent på følelsen av å være i en stue hvor det eneste som lyser opp omgivelsene er det overveldende lyset fra en Amiga eller videospilleren som spiller av RoboCop om og om igjen. Det er dette som har inspirert oss til å lage dette spillet.

– Vi ønsket også å bringe litt humor inn i en sjanger som strengt tatt har tatt seg selv litt for seriøst i det siste. Man ønsker ofte å fortelle historier om kjærlighet, lidenskap og frigjørelse, men faktum er at vi plaffer ned de samme fiendene igjen og igjen, ofte uten ettertanke. Med Blood Dragon ønsker vi å omfavne denne galskapen, og i så måte er actionfilmene fra åtti- og nittitallet perfekte utgangspunkt, forteller Evans.

Ildsinte drager

Et smell om dagen gjør godt for sjelen.
Et smell om dagen gjør godt for sjelen.

I kjent stil ankommer vi en fiendestasjon via helikopter, og et stasjonær maskingevær og massive eksplosjoner er hyggelig følgesvenner. Himmelen er blodrød og mørk, og de sterkeste lysene man kan se er de som kommer fra neonbefengte oljetønner og forsvarsløse cyborghjelmer i det fjerne.

Etter et par runder rundt utposten går vi inn for landing og blir møtt av en hel rekke med overtydelige tekstbobler som mer enn noe annet gjør narr av dagens spill og deres opplæringselementer. Funksjoner som å se opp, hoppe og i det hele tatt bevege seg blir introdusert med smertefull presisjon og lattermild sarkasme, mye på samme måte som i Portal 2s introduksjonssekvens. På et tidspunkt blir vi fortalt at vi kan oppgradere til en «bedre» opplæringdel som rett og slett spiller spillet for deg.

Humrende beveger jeg meg gjennom de rødlige omgivelsene før jeg støter på en fiende. Med godt over tjue timer Far Cry 3 i bagasjen dukker jeg instinktivt bak en busk, sniker meg innpå stakkaren og knivstikker vedkommende bakfra. Blood Dragon spilles omtrent nøyaktig på samme måte som opprinnelsesspillet og slik er også animasjonene identiske. Jeg kjenner straks igjen hvordan det ser ut når jeg stikker en blålysende kniv gjennom skulderbladet til vedkommende. Jeg spør Evans:

– Vi har så mange nyheter at den beste løsningen kanskje er å se hvordan Blood Dragon er likt Far Cry. Vi har beholdt de fleste spillmekanikkene og universets åpne verden er den samme, om enn med en ny øy å utforske. Denne er forøvrig omtrent like stor som den sørlige øya i originalspillet, med godt over åtte timer med innhold å utforske, legger han vennlig til.

– Det vi har gjort er å mer eller mindre smøre på et nytt malingslag der det trengtes. Vi har de samme fiendeanimasjonene, men nå er de kledd ut som cyborger; mange dyr vender tilbake, men samtlige har fått en kraftig makeover for å passe inn i settingen. For eksempel kan det som var en vanlig hund i Far Cry 3 nå kalles en robothund fordi vi har gitt den et krommet utseende og lagt til en digital vri på bjeffingen. På den annen side har vi også skapt et helt nytt dyr, nemlig de titulære og fryktinngytende bloddragene som ferdes rundt omkring på øya.

Disse støter jeg nonchalant på mot slutten av demonstrasjonssekvensen. Spillet opplyser om at man fint kan snike seg forbi dragene takket være deres dårlige syn, men spent på hvor farlige de egentlig er setter jeg i en massiv spurt som med en gang alarmerer tre ulike beist. I skimrende neonblått, -rødt og –grønt farer de etter meg nedover en massiv bakke mot en fiendtlig leir som de med ett går i gang med å angripe.

Et illustrasjonsbilde av en drage med laserøyne. Forfriskende!
Et illustrasjonsbilde av en drage med laserøyne. Forfriskende!

Evans forklarer:

– Garnisoner er Blood Dragons svar på utpostene på Rook Island. Denne gangen har vi bestemt oss for å gjøre det litt vanskeligere å overta de, med flere fiender, større områder og et skjold som beskytter festningen fra fiendtlige trusler. Belønningene for å klare dette er derimot enda større enn før når man nå låser opp nye eventyroppdrag, våpenbutikker og erstatter fiendtlige cyborger med uskyldige forskere. Drager kan også hjelpe til med å overta disse om du har lært deg å kontrollere de.

Det hadde jeg dog ikke, og når det gikk opp for meg at jeg helt uvitende hadde lurt tre illsinte drager til å angripe fiendene mine ved å leke bajas måtte jeg glise bredt. Det er nøyaktig slike ville og tilfeldige øyeblikk som gjorde Far Cry 3 så herlig engasjerende i utgangspunktet og jeg elsker at det samme gjelder for Blood Dragon.

Kontrollert kaos

En lang og lineær introduksjonssekvens lærer oss mer om hvordan vi effektivt kan bekjempe fiender, og det er fornøyelig å se hvordan de samme spillmekanikkene fra originalen skinner gjennom også her. Først får vi skyte i stykker en hel bøling med fiender på innsiden av en diger festning. Våpnene til disposisjon virker kraftige og det er den samme følelsen av total kontroll og samtidig fullstendig mangel på kontroll som preger hver skuddveksling.

Deretter får vi i oppgave å infiltrere innsiden av bygget ved å snike oss oppunder taket i et slags forskningslaboratorium. Snikingen kommer her til sin rett, og det å lydløst eliminere en gjeng med intetanende cyborgsoldater er like herlig som det var å knerte pirater for snaue fem måneder siden.

Evans hadde en liten kommentar til snikingen i spillet:

Mannemann. Eh, jeg mener selvfølgelig mannemaskincyborg.
Mannemann. Eh, jeg mener selvfølgelig mannemaskincyborg.

– Med tanke på hvilken tidsepoke Blood Dragon er et kjærlighetsbrev til, er action og skyting en stor del av spillet. Samtidig har vi ønsket å bevare det om gjorde Far Cry 3 til Far Cry 3. Vi har for eksempel videreført og oppgradert pil-og-buen fra originalspillet som lar deg lydløst felle fiender, samt introdusert noen nye verktøy som faktisk lar deg ta knekken på øyas mange fiender og garnisoner uten å vekke oppmerksomhet.

Som et siste stikk til Evans spør jeg hva han mener er det mest absurde aspektet ved Blood Dragon og mens han ler fornøyelig svarer han:

– Det faktum at det lanseres.

Konklusjon

Far Cry 3: Blood Dragon er mer av det gode, men også svært mye nytt og spennende. Den tåpelige historien er bevisst latterlig, og det faktum at utviklerne er så selvsikre, samt treffer så godt med sin bruk av humor lover godt. Spillmekanisk er dette mye det samme beistet som Far Cry 3, og den påfølgende resirkuleringen av gamle animasjoner er noe skuffende, men forståelig.

Som et barn av nittitallet kan jeg ikke skryte på meg noen stor kjærlighet til åttitallet og dets forbilder, men jeg lot meg likevel sjarmere av de komiske positurene, de melodramatiske one-linerne og den generelle galskapen som preget den snaue halvtimen jeg fikk prøve meg på. Jeg ble positivt overrasket, men ikke bare det, jeg ble også formelig fraktet tretti år tilbake i tid, til en era hvor neon, Terminator og Duke Nukem regjerte. Og jeg kan knapt vente med å dra tilbake dit.

Les også: Anmeldelse av Far Cry 3
Her er lesernes favorittspill i 2012

Far Cry 3: Blood Dragon lanseres som et frittstående spill til PlayStation 3, Xbox 360 og Windows 1. mai. Vi fikk teste spillet på et arrangement i London og turen ble betalt av Ubisoft.

Kommentarer (7)

Forsiden akkurat nå

Til toppen