Sniktitt

Max Payne 3

Midtlivskrisa må aldeles ikke bli en nedtur.

LONDON (Gamer.no): Det var ingen som likte den halvskalla blubba med gærningskjegg da de første bildene av Max Payne 3 traff nettet. Det var i det minste ytterst få som gav uttrykk for at politimannen holdt seg godt i sine eldre dager. Kontrasten til den iskalde kriminaletterforskeren som hoppet i stykker skitne noir-miljø på jakt etter forloveden sin var veldig tydelig. Og upopulær.

Det har gått noen år siden vi fikk de første glimtene av Rockstars tolkning av serien. Etter en mystisk PR-pause på over ett år har spillet nok en gang truffet overflaten, og vi har vært heldige nok til å ta en av de første tittene på neste kapittel om det akoholiserte, skyteglade steinansiktet. Han lider ingen nød.

Kjente strøk

De fleste moderne spillhelter super i seg livsglød automatisk. Det skal ikke mer til enn et pust i bakken for å glemme at en eller annen mellomamerikansk banditt med en grovkalibret medhjelper har dekorert skroget deres med bly. Men ikke Max Payne, han er fortsatt pillemisbruker. Og foretrekker det sånn.

Å så sint.
Å så sint.

Selv om spillet har et veldig moderne dekningssystem, av den klissete typen, bedyrer de to britene som prater oss gjennom spillpresentasjonen at det fortsatt er klampen i bånn. Ødeleggbare omgivelser og aggressive motstandere skal piske oss ut av dekning. Å holde seg i skjul skal mest av alt tjene som en bitteliten pause før man hopper ut i kryssilden igjen.

Det fremste hjelpemiddelet vårt mot den sikre død er selvsagt «bullet time» – evnen til å sakke tiden for å plassere kuler kjapt og presist. Denne spillserien introduserte skytespillklisjéen i 2001, og benytter den fortsatt med god samvittighet. Skal du overleve i Max Payne 3 er det ingenting som er viktigere enn smart og effektiv bruk av tidsbremsen.

Og ukjente strøk

Settingen er som kjent den turbulente brasilianske byen São Paulo, hvor Payne har bosatt seg for å tjene penger på å banke skurker. Det er tross alt det han kan best. Denne gangen er det likevel ikke på vegne av loven og dens lange arm, men som privat sikkerhetsvakt for de som kan betale for seg. Pengene ser stort sett ut til å gå til whisky, smertestillende og alt annet enn hushjelp.

Man kan jo ikke holde på sånn.
Man kan jo ikke holde på sånn.

Rockstars nyeste utgave av RAGE-motoren skildrer de detaljerte miljøene på fantastisk vis, men den har dessverre ikke ryddet leiligheten til hovedpersonen vår. Det er her vi starter, i en kortfattet innledningssekvens. Her er Max fortsatt politibetjent i New York, med en full hårmanke. Han har også mafiaen på hælene.

Det viser seg at Payne har drept sønnen til den lokale mafiasjefen, som igjen betyr at huset hans blir nedrent av håndlangere med digre våpen. Den steingale naboen gjør en innsats ved å løpe amok med favnen full av håndgranater, men grovarbeidet må vi gjøre selv. Det leder til en heisatur gjennom leilighetskomplekset som minner noe veldig om det serien har bydd på tidligere.

Seg selv lik

Selv om det utseendemessig og tematisk er et stykke unna forgjengerne, virker essensen av Max Payne å være bevart i treeren. Kampene er selvsagt finpolert og gjort mer relevante for tidens ånd, men det er i bunn og grunn den samme «hiv deg veggimellom og knert fienden før han knerter deg»-rytmen som preger den nyeste tolkningen av serien.

Karate KICK.
Karate KICK.

Den indre monologen hans er fortsatt en viktig del av historiefortellingen, og er å finne både i de faktiske kampene og mellomsekvensene. Sistnevnte er en snål fornying av formatet fra eneren og toeren, som i stedet for å være organisert i tegneserieruter er en slags febrilsk hoppklipping i MTV-stil. Veldig banalt, og vi krysser fingrene for mer tradisjonell historiefortelling ellers.

Grensesnittet har tatt en minimalistisk vending, og utover en liten helsemåler nede i høyre hjørne er det få distraksjoner her. Den opplyser også om ting som hvor mange smertestillende du har, og den evig relevante ammunisjonsbestanden. For de uten et forhold til tidligere spill i serien kan det for øvrig nevnes at smertestillende piller er måten man gjenvinner liv i disse spillene.

Livlige sprell

Den andre delen av presentasjonen vår foregår i Brasil, hvor den klart største delen av spillet finner sted. Max har i oppgave å beskytte kjæresten til en av hovedklientene sine – den rike Branco-familien. Etter hvert som han får tak jenta og jobber med å få henne trygt hjem igjen, blir det tydelig at Comando Sombra-gjengen som kidnappet henne er en del av et langt dypere nettverk.

En sånn type man ikke tuller med.
En sånn type man ikke tuller med.

Temmelig typiske saker, altså, og det er vanskelig å finne spor av den personlige og sentimentale historien om Max' egne familie på avveie. Det vi har sett av spillet er uten tvil mye lysere enn tidligere, uten at det er blottet for dyster stemning av den grunn. Max Payne 3 er ikke film noir, med mindre vi har sett en veldig lite representativ del av spillet.

Til gjengjeld ser det ut til å være et energisk, kjapt og solid actionspill med skyteglede i fokus. Den noe klønete hoppingen fra tidligere er erstattet med et tydelig gjennomarbeidet system med RAGE- og Euphoria-motorene i hovedrollene. Kroppsanimasjonene er nok de smidigste og mest naturtro jeg kan huske å ha sett i et spill, og unnamanvøre har fått en helt ny dybde.

Sikker oppskrift

Miljøene strakk seg fra banale kontorlandskaper til herlig friske brasilianske gater. Fargepalettet er definitivt bredere enn hva man forventer av skytespill flest i disse dager, og man merker godt at utviklerne har lagt mye tid og energi i å skape troverdige omgivelser. Det er en forutsetning for at et såpass tradisjonelt skytespill kan fungere i dag, tror jeg.

Det er mye å gjøre i Brasil.
Det er mye å gjøre i Brasil.

Max Payne 3 ser nemlig ikke ut til å gjøre så mye nytt. Filmsekvensene er ikke allverden, og vi har sett dette fundamentet før. I stedet går det for en helhjertet, steintøff skyteorgie hvor lekre miljøer, fantastiske animasjoner og robust våpenfølelse er de viktigste instrumentene i orkesteret. Alt tyder på at det er det dagens spillere vil ha, og Rockstars forsøk skuffer nok ikke sånn sett.

Samtidig skal spillet ha en flerspillerdel som fortsatt ikke er utdypet, og en historie som garantert gir mer mening satt i kontekst enn det vi fikk en smakebit av. Fokuset virker på mange måter å ligge på å klemme skytespillet Max Payne inn i en moderne ham, noe de utvilsomt lykkes med.

Super skyting

Skytesekvensene er nemlig strålende. Selv om helten vår er noe romsligere rundt livet enn før, har han ingen problemer med å hive seg helhjertet rundt. «Bullet Time» brukes på artige måter, og aller stiligst er det nok i en sekvens hvor Max holder seg fast i en krankrok og sakte senkes til bakkenivå imens han peprer en klase røvere med en Uzi.

Fra et av spillets tilbakeblikk.
Fra et av spillets tilbakeblikk.

Max Payne 3 tar også sats på å være en filmatisk opplevelse, noe som blant annet poengteres av «Last Man Standing»-mekanismen. Denne siste skanse-aktige funksjonen gir deg en ekstra sjanse om du blir skutt til døde. Går helsen din til bunns, har du rett og slett et par sekunder på deg til å drepe han som drepte deg. Suksess betyr at du spretter på beina igjen med bittelitt liv.

Den livlige fysikkmotoren gjør også sitt for å løfte skyteopplevelsen til et respektabelt nivå. Fiendekroppene reagerer tydelig på å bli skutt, enten det er i form av at kroppsdelen du treffer blir støtet tilbake eller at du blåser noen gjennom et vindu med hagla di. John Woo-fysikk, kanskje, men så er ikke realisme seriens hovedprioritet heller.

Konklusjon

Ja, Max Payne 3 er lysere og mindre dystert enn serien har vært. Om den blytunge film noir-stemningen var hovedgrunnen til at du nøt de to forgjengerne så ser jeg ingen åpenbar grunn til at dette spillet er for deg. Vår tur gjennom de brasilianske gatene var en nedstemt affære, men bar aldri preg av å leke i samme dimensjon som nær depressive Max Payne 1 og 2.

Serien er fortsatt dyster.
Serien er fortsatt dyster.

Hvis Max Payne-serien er synonym med hektiske skuddvekslinger, illsinte byks gjennom korridorer på jakt etter den siste skurken, og en iskald hovedperson med en glassklar misjon er nok treeren noe du bør notere i kalenderen. Som et skytespill virker dette å bli mer enn kompetent, og det typiske kvalitetsstempelet til Rockstar er å spore i alle aspekter av økten vår.

Triks som en fantastisk fysikkmotor, strålende omgivelser og våpen med overbevisende tyngde gjør at Max Payne 3 har muskler å fleske seg med i skytespillkrigen. Jeg hadde problemer med å se for meg hvordan den finske spillserien skulle tåle overgangen til dagens spillklima, men ting lover godt. Så får det bare være at Max Payne har blitt mørkredd.

Max Payne 3 utgis i mars neste år, til PC, Xbox 360 og PlayStation 3. Vi så på spillet hos Rockstar Games i London. Turen dit ble betalt av dem.

Kommentarer (18)

Forsiden akkurat nå

Til toppen