Sniktitt Risen

Den gamle oppskriften holder

Alt som skal til for knallgod og utfordrende underholdning er et blankt ark.

Piranha Bytes lot seg ikke sinke etter de laget det store, men problemfylte Gothic 3 og brøt med sin tidligere utgiver JoWooD. Studioet er snart tilbake med rollespillet Risen, og selv om de har mistet rettighetene til Gothic-navnet, vil gamle fans føle seg som hjemme med en gang de trer inn i Risens univers. Piranha Bytes har beholdt den gode oppskriften, og forsøker så godt de kan å samtidig gjøre den bedre.

Etter mange timer i en betaversjon av Risen ser det for meg ut til at de har lykkes med akkurat dette.

Hvorfor endre det som funker?

Det er fullstendig umulig å se på Risen som noe annet enn en videreutvikling av Gothic-spillene. Hovedpersonen har kanskje fått litt kortere hår og jeg har enda til gode å se noen orker i spillet, men ellers er alt ved det samme.

Utvikleren ser ut til å følge et enkelt prinsipp for alle sine rollespill: La spilleren starte med et blankt ark og skape sin egen historie og personlighet gjennom egne valg. Dette er helt forskjellig fra de fleste andre rollespill, hvor vi får høre lange historier om hvordan du må redde verden fra en eller annen ond fare.

Gothic og Risen beveger seg i stedet i en grå suppe av etiske valg, og gjør det ofte ikke klart for spilleren før mange timer har gått hva som egentlig skjer i verden og hvilke valg han har for å løse dens problemer. Selv om denne fremgangsmåten kan virke noe underlig funker den som oftest utmerket i disse spillene.

I Risen, som i Gothic, starter du kun ikledd filler, med en kjepp i hånda og ikke et øre i lomma. Du begynner helt på bunnen som en totalt talentløs fjomp, som knapt vet hvem eller hvor han er, og det er kun ved å sette av mange timer i dette krevende rollespillet at du får muligheten til å gjøre den navnløse helten til verdens mektigste person.

Det er tungvint og vanskelig å starte på bunnen, spesielt når mange av fiendene du møter banker deg som ingenting. Du må i stedet velge dine oppdrag og fiender med omhu og hele tiden gradvis forsøke å tilegne deg penger og nye evner. Nettopp fordi spillet er så vanskelig er det ekstra morsomt når du endelig greier å ta et sterkt monster, bruke et nytt våpen eller kjøpe en ny rustning.

Hele denne prosessen med å ha en åpen, ukjent og livsfarlig verden for dine føtter, full av uklare moralske valg og samtidig ikke vite hva historien egentlig dreier seg om, gir oss en høy grad av innlevelse i Risens verden og spillets hovedperson. Når spillets mysterier endelig åpner seg tar historien form, og du får et lenge etterlengtet innblikk i dens mytologi, historie og nåværende krise.

Velkjent system

I sniktittversjonen av Risen får jeg gjenoppleve Gothics rollespillsystemer i en smule mer raffinert utgave. Du samler erfaringspoeng som vanlig, og bruker disse og en god slump penger hos forskjellige trenere verden over for å bli bedre.

Du kan trene opp sverd, øks, bue, armbrøst eller flere andre våpen i tillegg til magi av mange slag og masse andre evner. Det er helt fritt hvordan du utvikler din egen karakter, men du bør i hvert fall ha minst en evne som gjør deg bedre til å slåss.

Dette karakterutviklingssystemet er helt identisk som i Gothic, med kun noen mindre modifikasjoner. Det er likevel verdt å merke seg at systemet for kamp antageligvis ligner litt mer på Gothic 2 enn Gothic 3, for utvikleren har kvittet seg med utholdelsessmekanikken og gått tilbake til et noe mer aktivt og komplisert kampsystem.

Når du trener våpenevner i Risen gjør du ikke mer skade med det utvalgte våpenet, men får i stedet tilgang på flere typer angrep. Dette kan være raske motangrep eller spesielt kraftige hugg. På denne måten blir nærkamp i Risen veldig dynamisk og interessant. Du må øve mye før du blir virkelig god og det er ikke lenger nok å denge løs for å lykkes.

Nå må du i stedet hele tiden velge når du skal blokkere, når du skal angripe, når du skal forsøke å slå motstanderens våpen tilside for et motangrep eller når du skal hoppe raskt til side for et flankeangrep. Dine fiender beveger seg også raskt og flere av dem mestrer mange forskjellige taktikker.

Når du trer inn i en arena er det spesielt lett å legge merke til hvor mye kamp har forbedret seg siden Gothic 3. Før var det nok å klikke ustanselig på venstre museknapp, men nå møter du dyktige motstand som lager hakkemat av deg på sekunder hvis du forsøker en slik taktikk.

Selv om Risen heller ikke har klasser, har du i dette spillet – akkurat som i Gothic-serien – et valg mellom tre forskjellige grupperinger som i en viss grad avgjør hva slags utstyr du kan bruke og hvilke evner du lettest kan trene opp. Disse grupperingene er velkjente; en mer eller mindre lovløs bande som står for frihet og korrupsjon, en vaktstyrke som står for orden og kontroll og en magikerorden som står for kunnskap og tjeneste.

Du velger hvem av disse gruppene du skal bli med i gjennom oppdrag, og medlemskap i en av dem utelukker medlemskap i de andre. De har alle sine moralske styrker og svakheter, og det er helt opp til deg hvem du ønsker å jobbe for.

Som tidligere virker det som om historien blir noe mer lineær etter hvert og at ditt valg av gruppering spiller mindre rolle. Det er likevel klart at hvis du ønsker å bli best til å bruke magi velger du magikergruppen, hvis du vil bli flinkest til å stjele og snike deg velger du røverbanden og hvis du ønsker størst mulig rustning velger du vaktene.

Kommentarer (9)

Forsiden akkurat nå

Til toppen