Sniktitt

Salem

Du har vel alltid drømt om å rasere nabohuset?

STOCKHOLM (Gamer.no): Herregud som vi elsker å bygge. Selv Minecraft-kloner selger millioner av eksemplarer, og LEGO-genet har endelig infisert den digitale verdenen for fullt, Men det er ikke dermed sagt at alle disse spillene er like. Veien er lang fra Minecraft og Terraria til denne hjerterå saken.

Da er det mer nærliggende å se tilbake på toneangivende spill som Ultima Online og Runescape. Til tross for den tidsriktige «free to play-MMO med mikrotransaksjoner»-hamen, er Salem et hallingspark til fordums tider. På godt og vondt.

Lær deg å drepe

Salgsanslaget er noe sånt som «et gratis og massivt nettrollespill hvor du styrer en kolonist i en av de 13 første bosetningene i USA». Poenget er stort sett å gå sammen med andre folk om å herje med omgivelsene for å lage hus og små samfunn av dem. Så må du selvsagt sørge for at utvinningen er bærekraftig, om du ikke er interessert i å gå lange strekker for å skaffe til tømmer til koia di.

Ridedyr og saker.
Ridedyr og saker.

I starten kommer du til å være en rimelig stusselig og evneveik dreng med få kvaliteter, før du utforsker omgivelsene og utvikler deg så kan du låse opp nye egenskaper. Det gjøres blant annet med spesielle, malplasserte gjenstander du finner når du hugger trær og plukker bær og sånt. De kan være kvister med en spesiell bøy eller nøtter som ikke finnes i USA.

Disse tingene brukes i et figurutviklingssystem hvor du på typisk vis hiver poeng i ulike samlekategorier som representerer ulike egenskaper. «Cloak and Dagger» bestemmer for eksempel hvor bra du slåss. For å låse opp faktiske ferdigheter må du ha et visst antall poeng i bestemte kategorier. Enkelte, som evnen til å drepe, kan ta svært lang tid å opparbeide seg.

Raser nabohuset!

Det å sanke de ulike ressursene skal være en omstendig og tidkrevende prosess, og utgjør mye av spillets kjerne. Et ganske typisk byggespill sånn i utgangspunktet, altså. Trikset skal ligge i hvor tøylesløst spillet er fra utvikler Seatribes side. De forklarer at de har veldig liten interesse av å begrense noe som helst, og later nesten til å se på det hele som et sosialt eksperiment.

Lounger litt med boyza.
Lounger litt med boyza.

Et eksempel på det er hvordan man kan kappe ned trær, som forsvinner for godt om det ikke plantes nye. Under betatestingen har en del spillere faktisk truet med å lage automatiserte «boter» for å utrydde trærne fra spillet. Den kreative sjefen Bjørn insisterer på at det hadde vært et problem, men at det er veldig mange stammer som skal kløyes før den tid.

Da er det kanskje en større bekymring for mange at naboen kan komme tuslende og hugge ut deler av huset ditt. Eller at du får en dolk i nakken når du er ute og hiver kongler i skogen på vegne av deg og naboene. Døden er selvsagt permanent, men vi loves et system for intern justis, hvor mordere og andre alvorlige lovbrytere alltid etterlater seg spor – og en ond sirkel.

Rusten fasade

Salem opptrer som et uendelig dypt spill med simple midler, og det er vanskelig å bli imponert av hvordan det ser ut. Spillet humper av gårde med en litt klumpete tredjepersonsstil og ser verken ut som et fornuftig kompromiss mellom maskinkraft og funksjonalitet eller noe med en mer tidløs appell. Det er rett og slett ganske stygt.

Utseendet er fortsatt ikke meislet i stein.
Utseendet er fortsatt ikke meislet i stein.

Svenskene vil likevel formidle en dyster og pessimistisk stemning inspirert av både Edgar Allan Poe og H.P. Lovecraft. Målet er å by på en presentasjon som meisler det inn i alle ledd. Jo lenger du kommer fra sivilisasjonen, jo mer grusomme monster møter du på. Produsenten gir aldri uttrykk for at denne typen kamper er viktige, men du får i det minste møte og slåss med fiender som «The Jersey Devil».

Samtidig må man sjonglere noen mildt sagt snodige attributter, som er basert på antikkens legevitenskap om de fire væskene som bedømte karakteren ens. Blod representerer helse, slim er utholdenhet, sort galle håndterer ferdigheter og gul galle brukes i kamp. Det er ikke så rart at Bjørn velger å kalle dette «en Alice i Eventyrland-tolkning av New England».

Fritt fram

Det hele krydres med en viten om at alt man har rundt seg skal være tilfeldig generert eller spillerlagd. Bosetninger oppstår etter hvert som spillere finner sammen, og sjarmen av å føle at man er i ferd med å oppdage en ny verden er nok Salems skarpeste brodd så langt. Jeg er nok ikke alene om å savne noe å utforske, oppdage og gjøre til mitt eget i 2012.

En typisk spillfigur.
En typisk spillfigur.

Samtidig er mystikken kanskje ikke så total som man kan se for seg. Selv om vi blir fortalt at det kan ta ukesvis å lage noe så enkelt som ost, kan man også gå ned til «Hudson Bay Trading Company» og kjøpe gjenstander som øker ferdighetspoeng for ekte penger. Dette er spillets forretningsmodell, og hvordan de håper å holde det flytende i første omgang.

Vi sitter ikke med handelskompaniets varelister for øyeblikket, men den ønskede innlevelsen og skitne innpakningen kan nok fort slå sprekker om man alltid har en oase inne i den dystre hverdagen, hvor lommeboka gir deg enkle snarveier i en vanskelig hverdag. Dette er forsåvidt et problem de fleste spill som finansieres av mikrotransaksjoner opplever til en viss grad.

Konklusjon

Jeg kan vanskelig se for meg at Salem noen gang blir en vinner blant massene, noe det unike og kompromissløse tilsnittet skal ha mye av æren eller skylda for, alt ettersom. I tiden hvor alle spill har litt Minecraft i seg, føles det naturlig å trekke den neste parallellen til Ultima Online. Det blir noe sånt som et fritt og åpent nettrollespill hvor du sliter ting opp av jorda og lager andre ting av dem.

Spillet Salem bygger på. Utvid

Piffikrydderet skal være presentasjonen, som hyller middelalderkultur og dystre sinn som Tim Burton, Edgar Allan Poe og H.P. Lovecraft. Det er litt vanskelig å få grep om hvordan dette lekker gjennom i spillet ellers, men de har i hvert fall gjort ærlige forsøk på tidsriktige antrekk og et erfarings- og attributtsystem med mildt sagt alternative verdier.

Samtidig er det lett å rynke på nesa til beslutningen om å benytte mikrotransaksjoner. Seatribe har allerede bekreftet at ferdighetspoeng skal kunne kjøpes, om det samtidig gjelder andre ressurser så kan Salem fort skyte seg selv i beinet. Slik opplevelsen presenteres per dags dato så ligger all gleden i å oppdage og raffinere en verden med venner og fremmede. Og betale prisen for det.

Vi så på Salem hos Paradox Interactive utenfor Stockholm. De betalte turen dit og oppholdet. Spillet er basert på et annet spill fra Seatribe, kalt Haven & Hearth, og utgis i løpet av tredje kvartal i år til Windows.

Kommentarer (16)

Forsiden akkurat nå

Til toppen