Sniktitt

Tekken Tag Tournament 2

Endelig fikk vi slåss i sameland under nordlyset.

LAS VEGAS (Gamer.no): Tekken Tag Tournament trekkes kanskje ikke frem som det aller mest glitrende eksempelet på et velpolert slåssespill, men PlayStation 2-spillet tok serien i et par spennende retninger som gjør at det fortsatt er mulig å se tilbake på spillet uten at det verker i selvfølelsen. Det innførte blant annet parkamper, som naturligvis er fokuset i oppfølgeren også.

«Tag teams» er nemlig ikke bare en grisete blåfilmreferanse, men enkelt og greit konseptet med å slåss i lag. Når Tekken-produsent og notorisk villstyring Katsuhiro Harada igjen tar frem Tag Tournament-navnet, mener han alvor, skal vite.

Allerede prøvekjørt i Japan

– Informasjonen vi sitter med fra Tekken Unlimited-arkademaskinene tilsier at det er veldig liten forskjell i seiersstatistikken når man spiller alene og når man spiller i par, påstår Harada til oss oppmøte, som et forsvar av evnen til å spille alene mot et par for første gang i serien.

Gruppe..slagsmål.
Gruppe..slagsmål.

TTT 2 har allerede vært å se i japanske arkadehaller i et drøyt år, og mottok nylig en oppdatering som gjør det identisk med den kommende konsollversjonen. Balansering er en essensiell del av de aller fleste slåssespill, og tørrtreningen i arkadeform skal ha gitt utviklerne verdifull informasjon som kan tas inn i hjemmeutgavene.

– En del av utviklerne våre er likevel overbevist om at hvis man virkelig vet å utnytte omgivelsene og timer angrepene ordentlig godt, så kan «Tag»-spillere ha en ørliten forskjell, innrømmer Harada.

Samer i dypsnøen

Som en sporadisk Tekken-spiller gjennom tre konsollgenerajsoner har jeg en viss formening om hva serien burde være og hva den gjør best, men om du hovedsakelig er interessert i å vite om ekstreme balanseringsnyanser eller en rangering av alle figurene i det kommende bidraget til serien så tror jeg ikke jeg er rett mann å spørre. Jeg liker å slåss, og det er stort sett det.

Det er alltid et par snålinger som vil se på.
Det er alltid et par snålinger som vil se på.

Det er lett å kjenne seg igjen i TTT 2, både fordi det stort sett består av figurer fra de foregående spillene i serien, men også fordi styringen har forblitt temmelig lik. Brian har vært favorittfiguren min siden Tekken 2, og selv om jeg langt på nær er noen aktiv Tekken-spiller lenger, føler jeg meg ikke som en stortosk når jeg drar frem villbassen igjen.

Forandringen er likevel formidabel, selv fra samlepakka fra i vinter. For det første er det sannsynligvis et av de aller lekreste slåssespillene på markedet, og det sier jeg ikke bare fordi du får anledning til å slåss foran en gjeng samer i dypsnøen. Namco Bandai har gjort en glimrende jobb med både spillerfigurene og omgivelsene, og selv om det nok er litt mer pregløst enn for eksempel Street Fighter IV henger du neppe med leppa om du begynner å telle polygoner.

Utfordrende treningsdel

De største forandringene har likevel skjedd i kampsystemet, og for å lettere forstå og lære alle nyansene får du boltre deg i ballbingen «Fight Lab». Her blandes treningsdelen de fleste slåssespill kan skilte med og en mer tradisjonell opplæringmodus i håp om å oppnå en ferdighetsgjennomgang.

Vantrivelig gjeng.
Vantrivelig gjeng.

– Ja, vi kan hive inn en typisk læringsdel, men det appellerer ikke nødvendigvis til målgruppen vi sikter oss inn mot. Vi prøver å få til en modus hvor både nybegynnere og eksperter kan få likt utbytte. Alle skal kunne se tilbake på tiden sin i «Fight Lab» og merke at de har blitt en bedre Tekken-spiller, hevder produsenten gjennom tolken sin.

Tidligere forsøk på å leke med spillertrening i sidemodi, som Tekkenball og Tekken Bowling, skal visst ha vært morsomme forsøk på avsporinger, men lite konstruktive som faktisk trening. Den nye varianten kommer til å bygge på litt av det samme, men smøre det inn i en actionorientert glanslakk. Om du trenger hjelp med sidestepping kan du for eksempel måtte hoppe unna rullende pandaer.

Det er et viktig poeng at «Fight Lab» er for alle, og progresjonen tar deg helt opp til avanserte teknikker som «sjonglering» hvor målet er å holde fienden i lufta så lenge som mulig. Her kan man for eksempel begynne ved å bare hamre vilkårlige knapper i rett tempo, før det stilles økende krav til hvilke knapper man treffer.

Derfor skal den også skille seg tydelig ut fra «Practice», en modus man ikke fikk så mye ut ifra uten at man allerede var god, ifølge Harada.

Hvorfor være alene?

Treningsmodus.
Treningsmodus.

«Fight Lab» kan likevel ikke ta deg hele veien. Produsenten påstår at hvis du mestrer treningsdelen så sitter du med rundt 40 prosent av kunnskapen du trenger, de resterende er figurspesifikke teknikker som må terpes ved å spille dem. Dermed er det kanskje litt håp for oss av den gamle skolen også.

Et av de nye triksene du har godt av å lære deg er de knallharde tag-angrepene, som krever at kompisen din sliter idet du hiver deg utpå kamparenaen igjen. Med riktig timing kan du meget vel hamre hælene i nakken på King eller hvem nå enn du hater mest, et kraftig triks som krydrer opplevelsen av å være to på lag en anelse.

Ja, du lurer vel forresten på hva fordelen med å spille alene er, når du bare kan bytte spiller med lavt liv ellers? Vel, for det første så skader du en hel del mer. Dessuten får de tilbake liv en anelse kjappere. Det er nemlig slik at man kan regenerere en viss porsjon av skaden noen gjør om man greier å holde seg unna kampens hete i noen sekunder. For tag-kompiser innebærer det å bli byttet ut før man kan polstre helsa. Solospillere trenger ikke det.

Konklusjon

Unnskyld for at jeg ikke kan behage de mest ihuga slåssespillfantastene der ute, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne si noe intelligent om Tekken Tag Tournament 2 på sitt dypeste, men det kan jeg ikke. Jeg har aldri spilt slåssespill på konkurransenivå og det finnes sannsynligvis villstyringer i barneskolealder som soper gulvet med meg i spillserien.

Det er et pent spill.
Det er et pent spill.

Det jeg derimot kan skrive hjem om er et veldig pent slåssespill som aldri streifer langt unna den grunnleggende opplevelsen som Tekken-spillene ellers har bydd på. Finpussen på Tag-funksjonen, som å kunne spille alene mot par eller gjøre ekstra fete wrestling-aktige triks er ganske stilig, uten at det akkurat endevender opplevelsen.

Jeg tror det jeg prøver å si er at du nok allerede vet hva du kan forvente av det her. «Fight Lab»-modusen ser ut til å bli et kjempespennende tillegg om det innfrir, og en mulighet til å la dødelige smake litt på livet som livsfarlig Tekken-spiller, men dette er Tekken Tag Tournament 2, og navnet sier egentlig alt du trenger å vite. Så får du selv bedømme om det er bra eller dårlig.

Tekken Tag Tournament 2 utgis til Xbox 360 og PlayStation 3 i september.

Vi prøvde Tekken Tag Tournament 2 på et pressearrangement i Las Vegas. Turen dit og oppholdet ble betalt av Namco Bandai, som utgir spillet.

Kommentarer (14)

Forsiden akkurat nå

Til toppen