Sniktitt The Saboteur

Irsk krigshelt

Han er ikke soldat, men racerbilsjåfør. Likevel frykter nazistene Sean Devlin.

LONDON (Gamer.no): Hørt om William Charles Fredrick Grover-Williams? Han var racerbilsjåfør i årene før tidenes krig, men endte opp med å bli britisk spesialagent under andre verdenskrig. Hans historie har vært inspirasjonen for Pandemics The Saboteur, et actionspill i tredje person som foregår i en vidåpen verden.

Irsk krutt

Her spiller du som den kalde fisken Sean Devlin, først i Nazi-Tyskland, så i 40-tallet Paris. Devlin inntar samme rolle som Grover-Williams, en bilkyndig herremann som vil bekjempe nazistene. I utgangspunktet gir han f i nazistene, men når en kompis blir drept av slemmingene begynner snøballen å rulle.

– Vi ville skape en unik og personlig historie, og blande det med action slik Pandemic er kjent for. Krigen er mer et bakteppe, det er Seans historie som er fokuset. Vi vil liksom gjøre noe annet en den klassiske soldathistorien, sier sjefsdesigner på spillet, Tom French, mens han viser frem The Saboteur i London.

Og han fortsetter:

– Vi ville ha en hovedperson som var autentisk, som slåss mot nazistene, men ikke var en soldat. En som er kul og bilinteressert. Resultatet ble Sean Devlin, en ire uten et hjem i verden. En ire med smaken for kvinner og bar Whiskey.

Dermed er scenen satt, og dette er slett ikke et vanlig krigsspill. Du farter rundt i beste GTA-stil i en vakker verden full av utfordringer og slemminger. Sean kan både snike, skyte og klatre. Her er nemlig tak svært viktig. De skaper en spennende og uforutsigbar opplevelse, fordi alle tak er unike.

Vi la også merke til hvor flott Paris er gjenskapt med sine kjennetegn og trange gater. Alle hus virker å være forskjellige, det samme gjelder de ulike nabolagene.

– Paris var en veldig stor utfordring for oss å få til både teknisk og artistisk. Vi har skapt en miniatyrversjon av byen med alle landemerkene og vi er fornøyde med det vi fikk til, forteller French.

Fargespill

Fargene har mye å si i The Saboteur. Her ferdes du nemlig i både svart/hvitt og områder som nærmest bugner av fargerikdom.

– Vi ønsker å lage en stilistisk verden som man kan utforske. Derfor det klare og overdrevne fargeskillet, der vi blant annet har vært veldig inspirert av filmen Sin City. Der lærte vi mye om hvordan vi skal gjøre en svart og hvit verden alt annet enn flatt og kjedelig, sier sjefsdesigneren.

Fargeskillet er da heller ikke med i spillet bare for at det skal se fancy ut:

– Svart og hvitt betyr okkupasjon, her er nazistene i kontroll og folkene undertrykk. Fargene betyr inspirasjon, og folkene kommer tilbake i gatene. Med inspirasjon kommer motstand, og du får hjelp i kampen mot tyskerne. Fargene er som en fremgangsmåler bygd inne i selve spillet, de gir en unik oversikt.

Det er du som må stå for fargeskiftet, ved å utføre oppdrag i gitte soner. Selv om spillet i utgangspunktet er helt åpen er det jo en historie med oppdrag som er tittelens ryggrad.

– Det er jo en åpen verden, og spillerne kan spille akkurat som de selv ønsker. Likevel gir vi dem hint (blant annet med rødfargebruk, journ. anm.) om de mest direkte rutene for aktuelle oppdrag, men det er også små skjulte ting i verdenen du bare finner ut av ved utforskning, sier French.

Nå snakker vi om en verden på hele 30 kvadratkilometer, så det blir nok helt sikkert mer enn nok å gjøre i The Saboteur. Selve bykjernen i Paris er rundt 6,5 kvadratkilometer, og her blir handlingen langt mer kompakt i sin form.

Sabotør

Som vi har vært inne på er Sean en veldig anvendelig fyr. Han kan suse gjennom gatene i snertne sportsbiler eller klatre opp veggene på gigantiske bygninger. Sean kan til enhver tid bære to våpen, to sabotasjemidler og granater. Vi fikk se et stort personlig arsenal i aksjon, og bomber som detoneres fra avstand fikk munnen til å fylles med vann. Dette ser moro ut!

– Drømmen ved å være en sabotør er jo å snike rundt og plante bomber uten at noen merker deg, en stille fremgangsmåte lønner seg i dette spillet – i hvert fall på vei inn. Når du først er inne blir det ofte langt mer voldsomt på vei ut, og man får dermed en god blanding av actionelementer, sier French.

Før han understreker:

– Vi ville ikke tvinge folk til å snike seg rundt. Det er noe du skal kunne bruke om du har lyst. Hvis du ønsker å løpe inn og skyte som en gal mann, ja da gjør du det.

Skulle du møte på kraftig motstand vil du legge merke til at Sean ikke tåler all verden. Til gjengjeld kan han regenerere helse ved å holde seg rolig i skjul. French påpeker at det hadde blitt håpløst å legge ut helsepakker i en såpass stor og fri verden, der mye tak-action gir hundrevis av inngangsmuligheter til de ulike oppdragene.

Under kamper kan du også bruke et interessant system for å søke dekning. Selv om du kan bruke en predefinert knapp for dette, skal Sean være smart nok til å klare brasene selv også – uten at du blander deg for mye inn.

– Vi har et dynamisk dekningssystem der du tar dekning automatisk om du går inntil vegger eller lignende. Dette skal være et system som ikke frustrerer, derfor er det ikke slik at Sean limer seg inntil alt han kommer borti, forteller vår mann fra Pandemic.

Konklusjon

Inspirasjonen til The Saboteur er hentet fra både film og spill. Hvis vi ser på sistnevnte er det vel Crackdown og Assassin's Creed som først dukker opp i hodet. French bedyrer imidlertid at man startet med dette spillet før Assassin's Creed ble annonsert, og han har rett i at spillet virker unik både i oppbygning og setting.

Sean Devlin er en interessant hovedperson, og miksen av kjøring, skyting, sniking, klatring og sabotasje kan gi oss en variert spillopplevelse. Fargebruken er også spennende, men det spørs om den visuelle betydningen er større enn den praktiske. Vi får bare håpe at man retter opp i den kunstige intelligensen, som virket helt fraværende i testversjonen vi fikk se.

The Saboteur skal etter planen slippes til PC, Xbox 360 og PlayStation 3 i løpet av året.

Diskuter artikkelen i forumet

Forsiden akkurat nå

Til toppen