Sniktitt

TrackMania 2 Canyon

Oppfølgeren har virkelig latt vente på seg, men nå har vi prøvd den.

Da TrackMania første gang rullet ut på markedet i slutten av 2003 var det nok få som hadde forutsett den enorme suksessen serien skulle få. De store utgiverne hadde i alle fall ingen tro på spillet. Det fikk kun begrenset distribusjon i første omgang (vi måtte få vår anmelderkopi fra britiske Digital Jesters; ingen ville gi det ut i Norden før året etter), og TrackMania-skaperne Nadeo skal til og med ha blitt ledd ut av EAs franske hovedkvarter da de presenterte spillet sitt for dem.

Endelig nytt TrackMania.

Men det var noe spesielt ved TrackMania. De ville banene, den unike kjøremodellen og det kompromissløse fokuset på stadig forbedring av egen ytelse, også i flerspiller hvor spillerne ikke kunne kollidere med hverandre, gjorde det ekstremt vanedannende. Og ikke bare det; spillet inkluderte et lettfattelig redigeringsverktøy og muligheten til å dele egenskapte baner med andre spillere lenge før titler som LittleBigPlanet var påtenkt en gang. Dermed var det sikret nesten uendelig varighet.

Etter TrackMania kom TrackMania Sunrise, med tre nye miljøer og tre nye måter å kjøre på. Så kom gratisutgaven TrackMania Nations, som sørget for at seriens popularitet virkelig eksploderte, før TrackMania United kombinerte alle de tidligere TrackMania-spillene i en ny pakke – med oppgradert grafikk og mye ekstra. Den til nå siste utgaven var TrackMania United Forever, som hadde enda flere oppdateringer og enda mer innhold, men ingen nye biler eller miljøer.

På høy tid med en oppfølger

Nå kommer imidlertid TrackMania 2, og for første gang siden Nations dukket opp i 2006 betyr det at de gamle TrackMania-miljøene byttes ut med noe helt nytt. Det nye miljøet heter Canyon, og er et ørkenaktig miljø med en bil tilsynelatende laget for å appellere til så mange som mulig. Kjøremodellen er halvrealistisk men overdreven, og bilen er både rask og stabil. Den har i utgangspunktet et godt veigrep, men det er lett å sladde gjennom svingene med den om du inviterer til det.

Fortsatt mange biler på banen samtidig.

Det nye miljøet er også veldig inkluderende. Det byr på både smale, kronglete veier og brede autostradaer, og vi får store betongkonstruksjoner som åpner for konstruksjon av mer abstrakte og voldsomme baner. Miljøet mangler kanskje litt av den egenarten som kjennetegnet de ulike TrackMania-miljøene – i alle fall i starten – men så er det til gjengjeld det eneste miljøet i spillet. I tillegg er det ekstremt omfattende; jeg tør påstå at ingen tidligere TrackMania-miljøer har blitt lansert med like mange byggemuligheter og blokker som Canyon-miljøet til TrackMania 2.

Men hva så med selve spillet? Har Nadeo gjort noen endringer i oppskriften siden sist? Det korte svaret er rett og slett «nei». Og det er kanskje ikke så fryktelig rart. TrackMania-konseptet er glimrende i utgangspunktet, og det har ikke blitt kopiert av noen på tross av at det snart har eksistert i ti år. Så nei, Nadeo har ikke implementert kollisjoner eller skademodell (utover det visuelle) eller gjort noen andre store endringer med konseptet. Dette er TrackMania slik vi kjenner det, bare med en annen bil og andre omgivelser.

Og selv om jeg vanligvis er en talsmann for innovasjon i spill, skal jeg være ærlig: Nadeo leverer akkurat det jeg, som ihuga TrackMania-fan, både ønsker og forventer.

Hvor ble banen av?

Moro på nettet

Noen nyheter får vi likevel, som for eksempel en ny modus hvor målet rett og slett er å kjøre så langt som mulig før tiden går ut. Dette skjer på baner som går i runder, og vinneren er den som passerer flest sjekkpunkter. Artig, men så langt virker det ikke som den danker ut den alltid like populære «time attack»-modusen hvor spillerne får en viss tid på seg til å sette raskest mulig rundetid. Den mer tradisjonelle «rounds»-modusen, hvor målet er å komme først i mål som i vanlig racing, er selvsagt også tilbake. Det er fortsatt min favorittmodus, og det er fortsatt litt for vanskelig å finne gode «rounds»-servere på nettet, ettersom alle fortsatt spiller «time attack» hele tiden.

Apropos flerspiller; for første gang i seriens historie implementeres lokal flerspiller med delt skjerm, men dette har jeg ikke fått testet enda. Jeg har heller ikke fått testet noen av enspillermodusene, men vi loves både enspillerkampanje og seriens tradisjonelle mulighet til å laste opp enspillertidene på nettbaserte topplister. Ellers virker forbedringene stort sett overfladiske. Grafikken er ultralekker, blant annet takket være svært effektiv bruk av lyssetting og HDR (jeg elsker det å kjøre inn og ut av tunneller i dette spillet).

Les også
Anmeldelse:

ManiaPlanet samler spillerne

Det som er nytt er ManiaPlanet. Det er et sentralt system for alle Nadeos kommende spill, som inkluderer elementer fra sosiale medier og muligheten til å fritt dele innhold du lager selv. ManiaPlanet er nesten som en plattform i seg selv å regne, og hvis du trodde den kun er for racingfantaster tar du feil. Nadeo jobber nemlig med førstepersonsskyteren ShootMania og rollespillet QuestMania, og begge skal få full ManiaPlanet-integrering.

Bilene får synlig skade, men ytelsen påvirkes ikke.

Som med TrackMania er det brukerne som settes i sentrum, og begge spillene vil lanseres med det samme lettfattelige, men kraftige redigeringsverktøyet som TrackMania-spillene bruker. Det blir veldig spennende å se hva Nadeo klarer å oppnå med ManiaPlanet (og ikke minst, om fokuset på spillernes kreativitet passer like godt i skytespill og rollespill som i racingspill).

Skal jeg trekke frem noe negativt må det være at TrackMania 2 kun lanseres med ett miljø. Det er som sagt ekstremt omfattende og er laget på en måte som jeg tror de aller fleste TrackMania-spillere (samt nykommere til serien) vil like, men det er fortsatt bare ett miljø.

Jeg har aldri helt klart å forstå meg på folk som kun spiller Stadium-miljøet fra TrackMania Nations for eksempel. Visst er det et bra miljø i seg selv, men det er i mine øyne langt fra det beste TrackMania-serien har å by på. Dessuten opplever jeg det å hele tiden spille på samme miljø som noe ensformig i lengden. Jeg har alltid satt pris på servere med en god blanding baner fra ulike miljøer, og det føles litt rart å gå fra syv miljøer i TrackMania United Forever til ett i TrackMania 2.

Jeg savner slike veier i Norge. Hva betaler vi egentlig bompenger og veiavgift for?

Nadeo ønsker så vidt jeg forstår å lansere flere miljøer og biler etter hvert, og skal jeg være ærlig ville det ikke overraske meg om de også på ett eller annet tidspunkt finner på en eller annen finurlig måte å implementere de gamle miljøene i TrackMania 2. Men ettersom eventuelle nye miljøer neppe vil være gratis, frykter jeg at dette kan ha en fragmenterende effekt på spillergruppen. Det er imidlertid litt for tidlig å være pessimistisk, så jeg skal la tvilen komme Nadeo til gode.

Konklusjon

TrackMania-spillene har hektet meg siden jeg først testet betaversjonen av TrackMania i 2003, og TrackMania 2: Canyon ser ut til å fortsette seriens stolte tradisjon. Som sine forgjengere leverer det heftig racing på alt fra «ordinære» racerbaner og rallyløyper til absurde og nærmest berg-og-dalbane-aktige baner, samtidig som det lettfattelige redigeringsverktøyet muligheter for nærmest uendelige mengder innhold.

Det nye miljøet og den medfølgende bilen ser ut til å være designet for å ha så bred appell som mulig, og både de som elsker TrackMania Nations og de som foretrekker de mer varierte og distinkte kjøretøyene og miljøene i United Forever vil nok alle være enige om at både bilen og baneelementene fungerer svært godt. Det er litt synd at spillet på det nåværende tidspunkt bare inneholder dette ene miljøet, men det er til gjengjeld ekstremt omfattende, med svært mange muligheter.

Utenom den svært interessante ManiaPlanet-plattformen, som vi ikke får testet skikkelig før fullversjonen kommer ut, er det ikke så fryktelig mange nyheter å spore i TrackMania 2 Canyon. Men det er egentlig ikke så farlig, og hadde Nadeo forsøkt å tukle for mye med oppskriften tipper jeg det hadde blitt et ramaskrik uten like i spillermiljøet. Vi skal tross alt huske på at TrackMania-serien fortsatt sitter i en helt unik nisje i markedet, og større endringer i konseptet hadde sannsynligvis fjernet mye av det folk liker ved serien i utgangspunktet. Vi har massevis av andre bilspill som tilbyr kollisjoner, skademodellering og simulatorelementer, så det gjør ingen verdens ting at TrackMania 2 tviholder på konseptet sitt.

TrackMania 2 Canyon kommer ut 14. september, men hvis du forhåndsbestiller det får du tilgang på flerspillerbetaen (som er det jeg har basert denne artikkelen på) allerede nå. Spillet kommer kun via digital distribusjon for PC.

Siste fra forsiden