Sniktitt

XCOM: Enemy Unknown

Vi har endelig prøvd oss som jordens beskyttere.

De turbaserte strategispillene er i dag nærmest ikke-eksisterende. Jeg har mange gode minner fra spill som Commandos, Fantasy General, og Cannon Fodder. I dag står Heroes of Might and Magic igjen som nesten den eneste av de gamle bautaene; et monument over en svunnen tid.

En av de mest markante seriene var XCOM. Nå, 18 år senere, har Firaxis tenkt å vise at det kan bli bål av gamle glør. Vi har nylig fått mulighet til å selv spille en begrenset utgave av XCOM: Enemy Unknown, og etter flere timer med romvesenknerting kan jeg konstatere at dette blir gøy!

En ukjent fiende

Fra denne underjordiske basen leder du menneskehetens siste håp.
Fra denne underjordiske basen leder du menneskehetens siste håp.

Planeten Jorden er under angrep. En fiende vi ikke vet noe om dukker plutselig opp og terroriserer menneskeheten. Før fullt kaos bryter ut går en rekke land sammen for å finansiere menneskehetens første, og siste, forsvarslinje; XCOM-prosjektet. Dette er en samling soldater, forskere, ingeniører og andre ressurspersoner som skal komme opp med måter å stoppe invasjonen på. Du er lederen med full kontroll over forskningsmål, budsjettbruk, og utvikling. Det er du som bestemmer hvor de taktiske enhetene skal settes inn, og det er du som har direkte kontroll over militære operasjoner.

Teamet ditt holder til i en underjordisk base som du kan utvide underveis i spillet. Du må være smart med ressursene dine og prioritere riktig. Ikke bare gir støttelandene dine et begrenset månedlig budsjett, det er også langt mellom de ulike ressursene du kan plukke opp fra romvesnene. Disse brukes også til forskning og utvikling av nye våpen og forsvarsmetoder. I tillegg til å utvide basen og ruste opp soldatene dine, må du også bygge og utruste jagerfly.

Viktigst av alt er likevel å overvåke planeten slik at du kan handle raskt når en trussel dukker opp. Dette gjøres ved å bygge satelitter og sette dem opp til å overvåke spesifikke områder. Det dukker stadig opp angrep som du må ta deg av, og svært ofte blir flere land angrepet samtidig. Da er det opp til deg hvilke land du ønsker å prioritere. Dersom et land blir for overkjørt av fiendene vil det trekke seg fra XCOM-samarbeidet og du mister økonomiske midler. Dersom nok land trekker seg kan ikke XCOM lenger fungere og spillet er over. Alt som foregår i basen kontrolleres gjennom menysystemet. Denne delen av spillet handler først og fremst om overordnet strategi og prioritering av ressurser.

Det er vanskelig å ta vare på alle dine allierte.
Det er vanskelig å ta vare på alle dine allierte.

Moro med taktikkeri

Jeg kan ofte styre min begrensning for gamle spill som kommer ut på nytt igjen i ulike HD-utgaver med noe ekstra dill til. Dette er ikke den typen nyutgivelse. Firaxis har tatt den gamle Microprose-klassikeren og skapt et helt nytt spill. De har studert kjerneelementene fra det originale XCOM-spillet, og har oversatt dette til et moderne publikum. Jeg vil til og med hevde at dette spillet kan ha potensial til å bringe sjangeren tilbake.

Turbasert strategi er nemlig fortsatt veldig gøy. Du kan ta med deg opp til seks soldater med forskjellig utstyr og ulike egenskaper på et oppdrag. Du har mange ulike våpen og taktiske muligheter å velge mellom. Variasjonen i fiender og ulike kart gjør at du hele tiden må tilpasse din taktikk til situasjonen. Ulike høydeforskjeller, varierende grad av dekningsmuligheter, og eksplosive elementer i omgivelsene må alt tas i betraktning. Det at fienden starter på tilfeldige steder på kartet gjør det umulig å vite hvor de ligger på lur. Går du ut i formasjon og venter at fienden skal være rett foran deg, kan det få skjebnesvangre følger dersom det ligger noen på lur som angriper din ubeskyttede flanke.

Soldatene du kontrollerer opererer i et isometrisk rutenettsystem sett ovenfra. Rutenettet er ikke synlig, men det er fortsatt en effektiv måte å begrense hvordan soldatene dine kan bevege seg. Hver soldat har i utgangspunktet to handlinger per runde. Disse kan brukes til å bevege seg, angripe, eller bruke en av dingsene de er utstyrt med. Enkelte angrep bruker begge handlingene dine så du må planlegge grundig hvordan soldatene skal bruke tiden sin, og ikke minst samhandlingen dem imellom. Du står fritt til å kontrollere kameraet under de turbaserte kampene, noe som er essensielt når du beveger deg i et tredimensjonelt miljø.

Du kan ta dekning bak det meste, men ikke alt er like effektivt.
Du kan ta dekning bak det meste, men ikke alt er like effektivt.

Etter hvert som soldatene dine får mange oppdrag under vingene får de mer erfaring og nye egenskaper. Like fullt er hvert oppdrag en risiko og selv dine mest herdede krigere vil få trøbbel dersom de plutselig blir isolert og omringet. Soldatene kan ta skade og bli gjort utilgjengelig i flere uker før de kommer seg på beina igjen. Det er heller ingen garanti for at de kommer levende tilbake fra et oppdrag.

Et annet hensyn du må ta er at alt som har med romvesnene å gjøre er ressurser du kan utnytte. Klarer du å fange et av dem levende kan det tas med til et forhør. Våpnene deres kan forskes på og gjenbrukes. Elementer fra romskipene deres kan brukes til å forbedre ditt eget utstyr. Derfor er det ofte best å løse et oppdrag uten å ødelegge ting rundt deg. Dersom du bruker granater og raketter for å bekjempe fienden blir det ikke mye igjen som du kan ta med deg til forskerteamet ditt. Det samme gjelder om du er lite treffsikker med våpnene dine og sprayer rundt deg med kuler.

Brutalt vanskelig, men ikke særlig skummelt

De gamle XCOM-spillene var nådeløse. Gjorde du en taktisk blunder kunne du i prinsippet ha ødelagt hele spillet. Jeg husker at XCOM: Apocalypse kom med svært mange ulike vanskelighetsgrader, men at det var nærmest umulig å spille gjennom, selv på det letteste. Dette prinsippet er på sett og vis beholdt. Spillet er svært vanskelig og det virker som om det er nærmest umulig å holde alle de ulike landene fornøyde. Det skal rett og slett ikke være enkelt å beskytte planeten.

Noen ganger må du forsøke å fange et levende romvesen.
Noen ganger må du forsøke å fange et levende romvesen.

Hver gang du føler at du har klart å ta et skritt videre og skaffet deg bedre våpen og ny teknologi, dukker det opp sterkere og mer avanserte fiender. Akkurat som i de gamle spillene. Noe som er nytt fra de originale XCOM-spillene er presentasjonen. Utviklerne har foretrukket en mer tegneserieaktig stil. Jeg føler at dette, kombinert med et litt tamt lydbilde, gjør at spillet ikke får den skumle atmosfæren jeg hadde håpet på. Jeg opplever aldri at nakkehårene reiser seg.

Teknisk sett skulle jeg likt å se at basen din var lagt opp litt annerledes. Det oppsettet de har valgt er pent å se på, men jeg det er knotete å få full oversikt over alt som skjer. Det er også et problem at spillet aldri lagrer seg automatisk. Det skal lite til for at du gjør en ordentlig blunder, og enda verre var det når spillet krasjet og jeg satt der og forbannet at jeg ikke hadde lagret på en stund.

Spillet kommer også med en flerspillermodus hvor to spillere kan utfordre hverandre i turbasert kamp. Her har du blant annet muligheten til å spille som romvesnene, og i PC-versjonen kan du invitere venner til å spille mot deg via Steam. Spillet tilbyr også rangerte kamper og muligheten til å sammenlikne dine resultater med resten av verden.

Konklusjon

Firaxis har ikke alltid skutt gullfuglen når de har laget nyutgaver av gamle spill, men denne gangen ser det svært lovende ut. Jeg har knapt klart å legge fra meg spillet, og mange timer med hodet på puta har allerede blitt ofret på grunn av ”bare en tur til”-styrken til XCOM: Enemy Unknown.

Forskning er ekstremt viktig for å kunne motstå invasjonen fra de svært så avanserte romvesnene.
Forskning er ekstremt viktig for å kunne motstå invasjonen fra de svært så avanserte romvesnene.

Spillet er teknisk solid, og særdeles underholdende.Det mest imponerende er hvor bra denne typen spill holder seg. Turbasert strategi er fortsatt utrolig moro. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hvorvidt de utallige oppdragene i spillet ville klare å engasjere gang etter gang, men her er jeg foreløpig svært positiv.

Så langt har spillet ingen store svakheter. Jeg har påpekt at det ikke har den skumle atmosfæren som jeg kanskje forventet, og dialogen med de ulike figurene som representerer forskerne og ingeniørene er tidvis ganske uinspirert. Det hadde selvsagt vært fint om det var mer narrativ i oppdragene som det vi får i det første øvingsoppdraget, men så langt er det egentlig ikke et behov. Jeg ble umiddelbart dratt inn i spillet, og det har ikke sluppet meg enda. Når spillet kommer i butikkhyllene i neste måned kommer jeg til å stå først i køen, og du får selvsagt en fyldig anmeldelse her på Gamer.no.

Les også: XCOM: Enemy Unknown vil få støtte for modifikasjoner
Les også: Nettbasert Might & Magic-spill på vei

Klarer ikke laste video

XCOM: Enemy Unknown slippes 12. oktober for Xbox 360, PlayStation 3 og PC (testet).

Kommentarer (23)

Forsiden akkurat nå

Til toppen