Sniktitt Starbound

En verden av muligheter

Kickstarter-spillet begynner å ta form.

Fram til bare dager før spillet kom på Steam Early Access hadde jeg knapt ofret Starbound en eneste tanke. Jeg vet ikke helt hvorfor det ikke pirret interessen, men jeg hadde ikke fulgt nøye med på spillet før det kom.

Det er mye å oppdage i Starbounds verden. (bilde: Chucklefish).
Det er mye å oppdage i Starbounds verden. (bilde: Chucklefish).

Responsen var imidlertid vanskelig å gå glipp av. Det føyk rett til topp på salgslisten, og Youtubere og livestrømmere kastet seg over spillet, som så ut til å fenge alle og enhver.

Starbound blir ofte sammenlignet med Terraria, noe alle som har spilt eller sett spillene kan skjønne. De foregår begge i 2D, og grunnprinsippet i spillene er ganske likt. Man leter og graver etter mineraler, bygger hus og bygninger, og oppgraderer utstyret sitt.

Starbound tar det imidlertid et steg videre. Her har du nemlig et helt univers fullt av planeter som kan utforskes, i motsetning til den ene du hadde i Terraria.

Ingen steder er like

Jeg liker Terraria. Jeg har ikke spilt det ikke like mye som mange andre, men det var et morsomt spill. Jeg liker Starbound veldig mye bedre så langt. Mye av grunnen til dette er nettopp det at man kan reise til andre planeter. Det gjør at spillet føles så uendlig mye større.

Alle planeter genereres villkårlig, og du vet aldri helt hva som venter deg. Her er det trær som ligner på tentakler, gigasopper og monstre i alle mulige farger og fasonger. Du kan også snuble over små landsbyer og hus som folk, enten snille eller slemme, har bosatt seg i. Her kan du kjøpe og selge varer, eller kverke hver og en som bor der og ta alt du måtte ha lyst på.

Rare greier.  (bilde: Chucklefish).
Rare greier. (bilde: Chucklefish).

Men dette er litt lenger ut i spillet. Du starter med et romskip tom for drivstoff, og må teleportere deg ned til din første planet. Magert utstyrt må du sanke sammen mineraler, bygge et krypinn, skaffe deg bedre verktøy og mat, samt sørge for å holde varmen.

Akkurat her følger Starbound i fotsporene til Terraria og Minecraft, og rekkefølgen på oppgraderinger og verktøy kjennes både kjent og trygg ut. Ingen vits i å finne opp hjulet på nytt. Det kompliserer seg riktignok ganske fort. Ettersom du får samlet sammen jernmalm, gull, platinum og alt annet du er heldig å komme over, så er det på tide å skaffe seg rustning og bedre våpen, slik at du står bedre rustet til å møte alle farene som kan lure.

Ut på tur

I starten har man en rekke oppdrag som loser nye og erfarne spillere gjennom startfasen i spillet. Her får man lære hvordan man bygger, hogger, skaffer og lager mat, samt lager enkle verktøy. Det er ikke noen videre spennende historie i oppdragene, men de fungerer veldig godt som en læring til videre opplevelser.

Starbound er på sitt aller beste når du tømmer sekken  for gjenstander, tar med hakke, øks, mat, sverd og bue og drar ut på tur. Mange monstre møter du nok på veien, og er du riktig heldig så snubler du også over et slott. Forhåpentligvis er utstyret ditt godt nok for denne utfordringen, for her er det virkelig mange goder å finne.

Todimensjonal grafikk kan fortsatt sjarmere.  (bilde: Chucklefish).
Todimensjonal grafikk kan fortsatt sjarmere. (bilde: Chucklefish).

Jeg var så heldig at jeg gjorde nettopp dette på min aller første planet. Etter å ha gått i det som virket som timesvis (det var nok kanskje tre-fire minutter) så jeg slottsveggen tårne oppover. Jeg kastet meg inn alt det remmer og tøy kunne holde, og tok livet av alle som en innenfor. Jeg tok med meg alt jeg kunne bære av gjenstander, både nyttig og unyttig, og sanket flere tusen «pixels», spillets valuta. På det tidspunktet hadde jeg enda til gode å vite hva de var til. Senere har jeg lært at nesten alt du skal lage av gjenstander senere krever betaling av denne valutaen. Godt fornøyd med turen tuslet jeg hjem, oppgraderte meg så mye jeg kunne, og tok fatt på første sjefskamp.

Når så den var slått, fikk jeg mulighet til å lage neste nivå med gjenstander, noe som også innebar et stjernekart. Dette kartet åpnet igjen neste nivå med planeter, som byr på tøffere monstre. På dette tidspunktet hadde jeg fortsatt ikke utforsket en eneste annen planet, men bestemte meg nå for å forlate den kjære planeten som hadde gitt meg så mye.

Underjordisk base.  (bilde: Chucklefish).
Underjordisk base. (bilde: Chucklefish).

Fastboende eller omreisende

Etter å ha fylt romskipet med kull bar ferden videre til et par planeter for litt mer mineralsanking, før jeg hopper til neste nivå. Åpenheten, og alle valgmulighetene man får servert i Starbound er helt fantastisk, og det er virkelig opp til en selv som spiller å lage akkurat det eventyret man er på jakt etter.

Kanskje er du typen som bygger et enormt slott på en fast planet, og bare fyker til andre for å samle forsyninger. Eller du er typen som ikke slår deg ned noe sted, men tar med alt du eier og har i romskipet og bare utforsker den ene planeten etter den andre. Uansett er det helt opp til deg å avgjøre hvordan du vil spille Starbound. Og det er derfor jeg enn så lenge elsker spillet.

Per idag har jeg spilt rundt tretti timer. Det er mer enn jeg noengang brukte på Terraria, og til tross for dette føler jeg at jeg såvidt har skrapet i overflaten av alt spillet har å tilby. Det er enormt mange gjenstander å bygge, og hvor mange planeter jeg kan besøke aner jeg rett og slett ikke. Selv om mye av tiden går ut på å finne kull, så er det alt som skjer på jakten etter dette som gjør spillet så underholdende.

Slik lager du ting.  (bilde: Chucklefish).
Slik lager du ting. (bilde: Chucklefish).

Det kan være at du snubler over et fengsel der et kloakkmonster holdes innesperret i en møkkakjeller, eller du finner bebyggelse høyt oppe i atmosfæren. Det virker som om mulighetene er enormt mange, og det er lett å dytte mange timer i dette spillet for å finne ut alt som kan skje.

I tillegg til dette kan alt jeg har beskrevet over nytes sammen med andre spillere. Flerspiller er en stor del av Starbound, og jeg vil påstå at opplevelsen blir enda bedre sammen med en gjeng venner og bekjente.

Starbound er fortsatt i betatesting, og det er sikkert mye som kan fikses på. Det eneste jeg med sikkerhet kan konkludere med så langt er at grunnlaget som er lagt per idag er bedre enn det meste som gis ut på PC om dagen, og jeg gleder meg nesten euforisk over hva fremtiden skal bringe.

Starbound Windows Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 2013
  • Plattform: Windows

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen