Sniktitt Warhammer: The End Times - Vermintide

Noe er råttent i Ubersreik

Er det en god idé å krysse Warhammer med Left 4 Dead?

SAN FRANCISCO (Gamer.no): I den mørke og regntunge byen Ubersreik er ikke alt som det en gang var. Det pleide å være en sprudlende handelsby hvor kjøpmenn kunne tjene gode slanter på handelen på Teufel-elva, og mennesker og dverger kunne bryte brød på den lokale tavernaen. Nå har de solide brosteinsgatene blitt en arena for kaos, krig og blodsutgytelse.

Du må holde på hatten når rottene stormer mot deg. (Bilde: Fatshark).
Du må holde på hatten når rottene stormer mot deg. (Bilde: Fatshark).

Ulike figurer

Jeg må innrømme at jeg har begrensede kunnskaper om tidslinjen i Warhammer-universet, men i The End Times - Vermintide har horder med rottefolk startet en invasjon og det er opp til deg å sette en stopper for dette. Det er et førstepersons actionsspill, og du har fem potensielle helter du kan velge mellom. Jeg fikk teste to av de spillbare figurene.

Den ene var en alvedame som brukte to korte sverd, og når fiendene holdt seg på avstand kunne hun skifte til pil og bue. Den andre figuren var en soldat som drasset med seg en enorm hammer og i tillegg hadde en slags muskedunder. Våpnene føltes ganske forskjellige. De korte sverdene skjærer gjennom fiender med hurtighet og presisjon, mens det tar tid å svinge den store hammeren som på brutalt vis hogger hodet av nærmeste rottefyr.

Muskedunderen kan være et presisjonsvåpen, men har også et spesialangrep slik at den også fungerer som en hagle. Jeg likte godt hvordan den kruttbaserte kulesprederen fungerte, og det gikk veldig kjapt å veksle mellom håndvåpen og skytevåpen. Like imponert var jeg ikke over bueskytingen. Det var lagt opp til at man skulle skyte raskt, men jeg savnet følelsen av å spenne buen, sikte, puste, og så se pilen fly mot sitt uheldige offer. Her føltes buen mer som en rifle i et gammelt Call of Duty-spill.

De andre klassene som har blitt avslørt, men som jeg ikke fikk teste, er en trollkvinne som er i overkant glad i flammer, og en slags heksejeger. Den siste spillbare figuren har ikke blitt annonsert enda.

Selv om dette er et samarbeidsspill var det sjelden jeg følte noe særlig behov for å jobbe sammen med de andre spillerne. (Bilde: Fatshark).
Selv om dette er et samarbeidsspill var det sjelden jeg følte noe særlig behov for å jobbe sammen med de andre spillerne. (Bilde: Fatshark).

Har jeg ikke spilt dette før?

Heldigvis er du ikke alene om å skulle stoppe rotteskurkenes invasjon. Dette er nemlig et samarbeidsspill, og likheten med Left 4 Dead er slående. I de korte oppdragene skal dere komme dere fra A til B og underveis må dere utføre enkle oppgaver som å samle sammen kruttønner for å sprenge bort en vegg.

Hele tiden vil det være hårete gnager som angriper dere og selv om de stort sett ikke tåler mer enn et slag eller to så angriper de som regel i flokk – ikke ulikt zombier. Utfordringen er å klare å meie dem ned kjapt nok før dere blir overkjørt.

Man kan bare håpe at den visuelle stilen er litt ulik fra bydel til bydel. (Bilde: Fatshark).
Man kan bare håpe at den visuelle stilen er litt ulik fra bydel til bydel. (Bilde: Fatshark).

Noen av rottene skiller seg ut fra de andre ved å ha spesielle egenskaper som byr på nye utfordringer. En rotte gikk rundt med en gifttank og kastet en slags granat som førte til at et stort område ble grønt og spillerne som beveger seg inn i området tar skade. En annen bruker et langt tau som kastes rundt halsen på en av spillerne. Den uheldige figuren mister da evnen til å gjøre noe annet enn bare å følge etter taurotta som så prøver å geleide spilleren vekk fra gruppa.

De som er kjent med Left 4 Dead vil umiddelbart se at disse to fiendene har nøyaktig samme funksjon som «spitter»- og «smoker»-zombiene i denne serien. Det er litt skuffende utviklerne som legger seg såpass tett opp mot et annet spills konsept, ikke i det minste kan forsøke å komme opp med sin egen vri på det. Når spillet i tillegg har tidspunkter hvor en horde av rotter dukker opp og stormer mot spillerne begynner vi å forlate «være inspirert av»-land og ta et dypt steg inn i plagiat-riket.

Mangler dybde og intensitet

Selv om våpnene er varierte, var ikke kampene spesielt tilfredsstillende. Den taktiske dybden så stort sett ut til å begrense seg til å holde gruppen samlet, og det føltes ikke som en bragd når du tok ut de mer spesielle rottene. Selv om fiendene kommer mot deg fra alle kanter, også fra områder som du nettopp sjekket at var rottefrie, har ikke utviklerne klart å skape den lett paniske følelsen hvor pulsen stiger og du desperat kjemper med nebb og klør for å overleve.

Rottene fremstår ikke som spesielt smarte fiender. (Bilde: Fatshark).
Rottene fremstår ikke som spesielt smarte fiender. (Bilde: Fatshark).

Det hele føles egentlig mer som en dag på jobben for skadedyrkontrollen, enn en kamp på liv og død for å hindre dommedag. Samtidig så undres jeg litt over hvem dette spillet er laget for. Det finnes allerede gode spill i denne sjangeren, og hvis den delen jeg fikk spille var representativ gir det veldig lite rom for utforsking av Warhammer-universet. Jeg fikk knapt høre en eneste dialogstrofe, og områdene jeg fikk se var stort sett de samme triste brosteinsgatene og et og annet tårn i det fjerne.

Selv om det skulle vise seg at utviklerne finner en innovativ måte å knytte sammen oppdragene, og har noen skjulte skatter på lur hva gjelder utforsking, så er det på nåværende tidspunkt fortsatt mye jobb som gjenstår før dette spillet skal bli underholdende.

Konklusjon

Gode samarbeidsspill har evnen til å skape unike opplevelser når spillerne må arbeide sammen for å overkomme utfordringer de ikke ville evne å håndtere alene. I Warhammer: The End Times – Vermintide er det lite som er unikt og det er også store mangler i samarbeidsaspektet.

Den delen jeg fikk se av spillet kan jeg ikke klassifisere som noe annet enn en Left 4 Dead-klone. Fiendene og utfordringene fremstår som direkte kopier hvor man bare har tredd en hale og en skitten pels over zombiene og følt seg fornøyd med det. Det er så mange muligheter i Warhammer-universet at jeg finner ingen unnskyldning for mangelen på innovasjon og originalitet i på dette punktet.

Jeg likte forskjellen på figurene, og de ulike våpnene gir spillerne mulighet til å spille en rolle som passer ens egen stil og preferanse. Våpnene føles forskjellige, men samtidig er ikke de ulike figurene like komplementære og avhengige av hverandre som for eksempel figurene i Evolved.

Den biten jeg fikk spille var dessverre ganske skuffende og jeg kan bare håpe at det lurer mye mer bak kulissene her som jeg ikke har fått se på enda. Jeg ønsker meg mer utforsking, større variasjon i fiender og utfordringer, og et kampsystem som spiller mer på samarbeidsaspektet. Så langt leverer ikke Vermintide det jeg ønsker fra et slikt spill.

Warhammer: The End Times - Vermintide kommer til PC, PlayStation 4 og Xbox One senere i 2015.

Ønsker du et solid samarbeidsspill i actionsjangeren kan vi anbefale monsterjakten i Evolve. Hungrer du heller etter å meie ned horder med fiender er kanskje Dying Light mer din kopp te. Er du brennende opptatt av Warhammer-universet kan det være verdt å vente på Warhammer: Arcane Magic som utvikles av norske Turbo Tape Games.

Warhammer: The End Times - Vermintide

Warhammer: The End Times - Vermintide

Warhammer: End Times - Vermintide Windows

Warhammer: The End Times - Vermintide

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: Ikke fastsatt
  • Plattform:

Beste priser

Ikke på lager 348,- Til butikk
Ikke på lager 349,- Til butikk

Warhammer: The End Times - Vermintide

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: Ikke fastsatt
  • Plattform:

Beste priser

Ikke på lager 348,- Til butikk
Ikke på lager 349,- Til butikk

Warhammer: End Times - Vermintide Windows Windows XOne PS4

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 23. oktober 2015
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Fatshark
  • Utvikler: Fatshark

Beste priser

Nedlasting 108,- Til butikk
Ikke på lager 149,- Til butikk
Ikke på lager 149,- Til butikk
Nedlasting 200,- Til butikk

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen