Mer hacking og flere muligheter enn før

Watch Dogs 2 virker lovende, men skytingen trekker ned førsteinntrykket.

LOS ANGELES (Gamer.no): Jeg var ikke spesielt begeistret for Watch Dogs. Spillet hadde et interessant premiss – for ikke å snakke om en fantastisk annonsering – men klarte aldri å bryte ut av den tradisjonelle Ubisoft-formelen. Den virtuelle utgaven av Chicago utviklerne hadde konstruert, føltes alltid litt tom og livløs, til tross for at du hadde tonnevis med aktiviteter og utfordringer å bryne deg på.

I tillegg var hovedpersonen, Aiden Pearce, en latterlig kjip fyr å tilbringe flere titalls timer med. Han hadde nesten null personlighet og tenkte aldri på noe annet enn å ta hevn for noe han selv forårsaket. 

Watch Dogs 2 ser ut til å fikse på alt som var galt med det første spillet, med ny protagonist, ny by, mindre fokus på overvåkning og en langt lysere og friskere fargepallett. Den velkjente Ubisoft-strukturen ser også til å ha forsvunnet fullstendig.

Hacking og leketøy

Vakre, herlige San Francisco.
Vakre, herlige San Francisco. Bilde: Ubisoft

Hovedersonen denne gangen heter Marcus Holloway, en ung og intelligent hacker fra Oakland-området utenfor San Francisco. Etter å ha blitt dømt for noe han ikke har gjort innser han at byens nye elektroniske overvåkningssystem kan sette uskyldige menneskelig i fare. Dermed slutter han seg til hackerkollektivet DedSec, som mange kanskje husker fra Watch Dogs, for å knekke systemet og avsløre hva som egentlig foregår for byens borgere.

Chicago har blitt byttet ut med det langt mer solfylte og fargerike Nord-California. Brorparten av handlingen foregår i San Francisco, men spillere kan også reise til Oakland og Silicon Valley. De har blitt svært godt rekonstruert og spillet har den umiskjennelige Ubisoft-skarpheten man alltid kan forvente å se når de viser fram en tidlig utgave av spillet deres. Spørsmålet er om denne blir nedgradert eller ikke jo nærmere vi kommer lansering.

Fokuset ligger i langt større grad på hacking, morsomme elektroniske dingser og sosiale medier enn tidligere, som gjør at spillet føles hakket mer tullete.

Alt Marcus ønsker er å spre sannheten om det nye overvåkningssystemet. Sammen med DedSec forsøker han å skaffe så mange følgere til saken som overhodet mulig, som representeres med en måler som stadig går oppover etter hvert som man gjennomfører oppdrag og utfordringer. Disse finner man strødd rundt på verdenskartet etter hvert som man utforsker byområdene, men den vante Ubisoft-strukturen er ikke til å skimte.

Vekk med tårnene

De velkjente tårnene du må klatre i for å utvide verdenskartet og finne nye oppdrag er fjernet til fordel for en mer organisk oppbygging. Nå finner du nye oppdrag idet flytter deg gjennom byene, som regel gjennom meldinger fra DedSec eller informasjon du plukker opp naturlig.

Under demoen jeg fikk spille hos Ubisoft på E3-messen hadde Marcus fått inn et tips fra DedSec om at en person i nærheten av meg satt på informasjon om mitt neste mål. Et knappetrykk åpner opp en hacker-ekvivalent av Batmans «Detective Mode» fra Arkham-spillene slik at jeg lett kunne identifisere riktig person. Dermed var det en smal sak å hente ut informasjon fra telefonen hans om en antenne på toppen av det kjente Coit Tower.

Parkour og skytevåpen i skjønn forening.
Parkour og skytevåpen i skjønn forening. Bilde: Ubisoft

Coit Tower var dessverre for høyt for Marcus å klatre i, men takket være en helikopterdrone kunne jeg enkelt hacke meg inn i antennen og finne min neste ledetråd. Denne førte meg ut til piren, en kjapp kjøretur unna i en av de mange bilene jeg kunne hacke meg inn i. Merkelig nok har ikke Marcus noen betenkeligheter rundt det å stjele biler eller informasjon når han forsøker å renvaske navnet sitt.

Marcus er også en langt større moteløve enn sin forgjenger Aiden. Nå kan man løpe inn i hvilken som helst klesbutikk og velge seg et helt nytt antrekk fra topp til tå. Fordi jeg synes det er moro velger jeg å ikle Marcus en rosa hettegenser, grønne joggesko og en khaki-fargede cargo-shorts. Det hele toppes av en blå lue.

Parkour for alle penga

Det var klart fra begynnelsen av at Watch Dogs henter mye fra Assassin's Creed-serien, noe som fortsetter i Watch Dogs 2. Måten du beveger deg gjennom byen er en videreføring av de velkjente parkour-ferdighetene Assassinerne benytter seg av for å komme seg fra sted til sted. Marcus er en spretten og aktiv fyr som kan forsere det meste, men også han trenger hjelp.

Informasjonen vi hentet fra antennen sender oss til et lager omringet av vakter og schæfere, så det er tydelig at det foregår noe muffens i området. En sakselift lar meg klatre opp på taket slik at jeg kan få et overblikk. Hadde jeg ville kunne jeg også kjøre sakseliften til et helt annet sted takket være hackeverktøyet til Marcus. Mulighetene fra forrige spill har i stor grad blitt både utvidet og forbedret.

Vakthundene er et problem, da de kan lukte meg på avstand, men en fjernstyrt bil lar meg komme til i kriker og kroker dronen ikke kan komme til. Med denne kan jeg også overbelaste hundenes sjokkhalsbånd slik at de settes ute av spill i et par minutter. Et elektrosjokkvåpen gjør kort prosess med vaktene. Dermed er det kort vei til laptopen jeg må hacke for å få tak i informasjonen jeg trenger.

En kran er kjekt å ha for å komme seg til nye steder.
En kran er kjekt å ha for å komme seg til nye steder. Bilde: Ubisoft

Må kanskje skyte noen også

Hele oppdraget gikk overraskende glatt for seg, alt tatt i betraktning. Jeg tok heller ikke livet av noen, som til å begynne med fikk meg til å tro at Ubisoft bare hadde droppet skytevåpnene fullstendig. Det hadde de nok ikke, da sniking bare er én av flere måter man kan fullføre et oppdrag.

I Watch Dogs 2 kan man bryne seg på samtlige oppdrag alene eller med en venn. Jeg får en ørliten smakebit av dette når en annen DedSec-hacker plutselig dukker opp rundt hjørnet på piren. Nok en gang handler det om å bryte seg inn et sted og stjele informasjon, men sikkerheten er langt tøffere enn hva jeg nettopp har fått oppleve. Med to personer på laget kan det kanskje gå.

«Velkommen til DedSec».
«Velkommen til DedSec». Bilde: Ubisoft

Når vi kommer fram har det blitt mørkt, som er en perfekt anledning for å teste snikemekanismene til det ypperste. Begge hackerne setter seg ned på fortauet, drar fram laptopene sine og sender ut hver sin elektroniske dings. Kameraten min bemanner en drone som flyr over området mens jeg sender avgårde den fjernstyrte bilen. Alt går forholdsvis knirkefritt helt til jeg begynner å somle med kontrollene. Det er mye å skulle sette seg inn i på kort tid, og på et tidspunkt presterer jeg å deaktivere bilen slik at den blir liggende igjen der jeg ikke kan få tak i den. Jeg presterer også å sprenge en sjokkgranat på feil tidspunkt slik at leketøyet mitt blir ødelagt. Til slutt må vi begge løpe inn på stedet for å finne det vi leter etter.

Til å begynne med går det faktisk ganske greit, men idet vi blir oppdaget faller førsteinntrykket et par hakk. Det som først virket som et kult, hackerdrevet snikespill blir plutselig et helt vanlig actionskytespill. Kumpanen min drar plutselig fram et maskingevær fra baklomma og begynner å gyve løs med kuler og krutt. Det føles helt feil å plutselig skulle begynne å plaffe ned all motstand når resten av spillet fokuserer på elektronikk, hacking og riktig bruk av riktig verktøy. For hva er egentlig vitsen med å gi meg alle disse kule lekene når jeg bare kan dra fram pistolen og skyte alle foran meg?

Konklusjon

Det ser ut til at Ubisoft har tatt mange skritt i riktig retning med Watch Dogs 2. Spillet virker lysere og litt mindre alvorlig enn sin forgjenger, og tårnklatringen fra tidligere spill er endelig en saga blott. Verktøyene du har tilgjengelig gir deg langt mer frihet til å takle alle situasjoner akkurat slik du vil, med flere muligheter for å hacke ting i omgivelsene og manipulere dem på ulike måter. Dronene og den fjernstyrte bilen virker også som viktige støttespillere for de som ønsker en litt mer snikete tilnærming.

Noen ganger må man også ty til nevene.
Noen ganger må man også ty til nevene. Bilde: Ubisoft

San Francisco og området rundt har blitt utrolig godt rekonstruert. Har du besøkt byen før vil du garantert kjenne igjen både landemerker og nabolag, noe jeg selv gjorde da jeg kjørte til det neste oppdraget mitt. Ubisoft vet å skape store byer. Forhåpentligvis vil den ikke føle like tom og anonym som Chicago ble i det første Watch Dogs.

Mitt største ankepunkt med spillet er at du når som helst kan gjøre det til et generisk skytespill. I mitt hode gir det strengt tatt ikke mening. Her har man en gyllen mulighet til å skape en spillopplevelse der et klokt hode vinner over rå styrke, men denne muligheten forsvinner det øyeblikket man drar fram et automatvåpen og begynner å skyte løs. For å være en fyr som vil kjempe for de svake og renvaske navnet sitt er Marcus overraskende villig til å begå utallige lovbrudd for saken sin. Det skaper en lei dissonans i hodet mitt som er vanskelig å bli kvitt sånn uten videre.

Vil du ha flere artikler fra messen?
Sjekk ut våre E3-sider, der alt av E3-stoffet vårt er å finne »

Watch Dogs 2 Windows

Watch Dogs 2 XOne

Watch Dogs 2 PS4

Watch Dogs 2 Windows Windows PS4 XOne

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 29. november 2016
  • Plattform: Windows

Beste priser

Nedlasting 431,- Til butikk
Ikke på lager 499,- Til butikk
Ikke på lager 499,- Til butikk
Nedlasting 549,- Til butikk

Watch Dogs 2 XOne XOne PS4 Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 15. november 2016
  • Plattform: Xbox One
  • Utgiver: Ubisoft
  • Utvikler: Ubisoft Montreal

Beste priser

Forventet lagerdato 491,- Til butikk
På lager 545,- Til butikk
På lager 548,- Til butikk
På lager 548,- Til butikk

Watch Dogs 2 PS4 PS4 XOne Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 15. november 2016
  • Plattform: PlayStation 4
  • Utgiver: Ubisoft
  • Utvikler: Ubisoft Montreal

Beste priser

Bekreftet lagerdato 508,- Til butikk
På lager 519,- Til butikk
Ikke på lager 545,- Til butikk
På lager 547,- Til butikk

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen