Anmeldelse

Space Invaders Revolution

Den gode gamle klassikeren Space Invaders har nå inntatt Nintendo DS, men hvor er revolusjonen?

Space Invaders er en av spillverdens aller største klassikere, og siden spillet kom til arkadene i 1978 har det vært oppdatert og utgitt på mange plattformer. I Japan var spillet så populært at det førte til mangel på mynter før myndighetene firedoblet antallet. Nå har spillet funnet veien til Nintendo DS med undernavnet Revolution – revolusjon. Vi får oppleve er et par nye elementer som spruter litt liv inn i det gamle spillet, men det er langt fra noen revolusjon.

Mulighetene blir ikke utnyttet
DS sine muligheter med to skjermer, mikrofon og trykkfølsom skjerm blir knapt nok benyttet. Den nederste skjermen blir brukt for å vise en arkademaskin, og man kan trykke på knapper for å velge spesialvåpen. Det er egentlig alt. Med små endringer kunne Space Invaders Revolution vært utgitt på en hvilken som helst maskin.

For de få der ute som ikke kjenner til spillet er konseptet relativt enkelt. Jorden blir invadert av skumle romvesener og du og ditt romskip må forsvare oss. Du, i likhet med romvesenene, beveger deg fram og tilbake, og kan kun skyte en stråle om gangen. Du har flere beskyttelsesbarrierer du kan gjemme deg under, men de blir etter hvert blir skutt i stykker Romvesnene daler lengre og lengre ned mot jorda hver gang de har gått over skjermen en gang. Har du ikke skutt de før de er nede på jorden, så har du tapt.

Man kan velge å spille to forskjellige versjoner av spillet: den gamle klassiske versjonen og den såkalte ”New Age”-versjonen. I den nye versjonen skal du forsvare forskjellige byer og steder på Jorden fra angrep av romvesenene. Romvesenene er forskjellige fra sted til sted. Det kan være ett stort romvesen, mange små, eller romvesener som forsvinner og kommer tilbake, osv. Men i bunn og grunn går alle oppdragene ut på det samme: å skyte en eller flere romvesener som prøver å innvadere jorden. I alt er det 20 steder som angripes i tre omganger.

Når du klarer et oppdrag, det vil si suksessfullt forsvart et sted, har du en energimåler som øker med 25 poeng. Hvis du derimot ikke fullfører oppdraget, vil energistanden synke med 50%. Denne energien bruker du til nye spesialvåpen som hjelper deg i kampen. Det kan være å midlertidig fryse fiendene, få to støttekanoner til å skyte sammen med deg, øke farten på din egen kanon, osv. Til sammen er det seks forskjellige spesialvåpen, men du kan også kombinere noen av dem til supervåpen. For å få disse våpnene må du først spille gjennom den gamle versjonen av spillet for å låse de opp.

Grafikk anno 1995
I den nye versjonen av spillet blir vi servert litt kulere bakgrunner, nye romskip og romvesener med friskere farger, men ellers har det skjedd lite. I starten av hvert brett ser du en fancy liten 3D-film hvor romskipet ditt tar av. Selv om det for så vidt ser bra nok ut så er det bare gimmick og gjør ingenting for spillet. Etter at du har sett filmsnutten to ganger, vil du uansett hoppe over den. Heller ikke på lydfronten er det mye nytt. Musikken er ganske kjedelig og uinspirerende, og lydeffektene er gjenkjennelig fra det originale spillet.

Space Invaders Revolution er et spill man stadig kan ta frem igjen for å spille noen omganger, men det er nesten også det eneste positive. Også her har du flere andre spill til DS som egner seg bedre, for eksempel Wario Ware Touched! Spillet kunne like gjerne ha vært et gratis flash-spill, ikke et du må betale 400-500 kroner for i butikken. Du kan riktignok ikke ta med deg et flash-spill utendørs, men det holder likevel ikke. Når spillet i tillegg er svært kort, må du være knallhard nostalgiker for å rettferdiggjøre et kjøp.

Konklusjon
Det burde forplikte å kalle et spill for revolusjon, og her ble jeg skuffet. Space Invaders er fortsatt en soleklar klassiker, selv om tidens tann har satt sine merker. Det kan fenge til en viss grad, men man blir raskt lei. Det er alt for få nyheter i så å si alle aspekter av spillet i tillegg til kjedelig lyd og grafikk. Som ett spill i en pakke av mange klassikere kunne det rettferdiggjort pengene, men alene er det rett og slett for lite, og når det da i tillegg er kort blir man blir fort lei.

Siste fra forsiden