Men vær klar for et spill som overgår selv en gammel gråsteins tålmodighet. Det er et vanvittig irriterende spill, men det er samtidig et utrolig kult spill. Lar det seg virkelig gjøre, å blande disse to elementene. Ja, sier jeg, og Stuntman er mitt bevis.
Kamera går
Du blir plassert i rollen som en stuntkjører, og skal gjennom en rekke filmer og enda flere stunts prøve å gjøre deg kjent i vår alles kjære filmverden. Du begynner i en ussel dårlig b-film, og målet er da å jobbe deg oppover til stjernehimmelen, og filmer med et langt større budsjett, der fjernstyrte biler a la James Bond er med. Etter en liten videosnutt med et nyhetsteam, som for øvrig kommer før hvert stunt, der du forklarer hva som skal skje, bærer det løs. Her kommer også den kravstore regissøren inn. Han krever at du kjører dit, gjennom her, krasj i eskene, brekksladd her osv.
Ikke nok med at disse stuntene til tider er veldig vanskelig, du får utlevert en viss mengde tid til å rekke visse checkpoints eller større stunts som må være med, og denne tiden er ikke alltid din beste venn. I tillegg må du prøve å få det til å se kult ut på film. Utover denne career-modusen er det også en rekke andre features, som blant annet "Stunt Arena". Her kan du bygge dine egne stunts, med ulike ramper og biler som du vinner i career-modusen etter hvert som du klarer de ulike stuntene. Dette gjør at du kan ha mange timer med glede utover filmene, og du kan også ta med dine egne bygde stunts til kamerater, og se om de matcher deg.
Varierende og morsomt
Vær forberedt på frustrasjon med stor F, blandet med en stor dose irritasjon Dette er ikke et enkelt spill, og du må regne med å prøve gang på gang for å klare et enkelt brett. En halv time (kanskje lenger også) er ikke uvanlig, i hvert fall ikke for undertegnede. Og selv om du kanskje cruiser lett igjennom et stunt, så betyr ikke det at du klarer det neste like lett. Her ligger et av de største plussene til Stuntman. Alle brettene er forskjellige, og du kan tro at du mestrer spillet, men du må mestre hvert enkelt brett, som om det var et helt nytt spill. Du gjør aldri den samme greia to ganger, og dette gir en stor variasjon i spillet som jeg ikke har sett før.
Ingen større gjentagelser her, bortsett fra at du mest sannsynlig må kjøre de samme brettene både 20 og 30 ganger. Heller ikke det gjør noe, for gleden ved å klare et brett, etter blodslit i en time, er stor! Når du endelig har fullført en film får du se en trailer på denne filmen, med dine egne stunts elegant sydd inn i den forhåndslagde traileren. Og mange av disse filmene ser skikkelig bra ut. Denne uendelige irritasjonen over noe som til tider er et skikkelig kjipt spill, ved at du må gjøre det samme stuntet gang på gang, er allikevel noe som får deg til å si "bare en gang til" utallige ganger i løpet av natten. Du klarer ikke, i hvert fall ikke undertegnede, å legge fra deg et uferdig stunt. Du må bare klare det. Og dette kan lett gå utover andre trivielle ting som nattesøvn eller sosialt samvær med andre levende mennesker.
Bratt læringskurve
En av svakhetene ved spillet er de lange lastetidene. Før hvert stunt kommer en kort gjennomgang av visse elementer i brettet, som regel de større stuntene som må klares, så en innlasting før du kan begynne å kjøre. Og bommer du da, noe du garantert kommer til å gjøre, så kommer det en ny lasteperiode for å begynne på nytt. Dette burde de klart å få fjernet. Veldig kjedelig! Ellers er læringskurven her rimelig bratt, og slutter ikke å gå oppover før spillet er ferdig. Riktignok er de første stuntene langt fra så komplisert som de siste, men de er vanskelige. Du lærer deg spillet, og spillet utfordrer deg til ditt ytterste på hvert eneste brett. Styringen i spillet er veldig lik Driver, og gjør seg godt. Følsomt og veldig enkelt. En knapp for gass, en for brems og en for brekket er stort sett det eneste du trenger å lære. Å mestre det slik at du suser gjennom brett etter brett, er ikke lett.
