En vandring i tåkeland
Når det gjelder selve slagets gang fremstår intense kamper som et kaos uten like. Du vil kanskje si at det er jo slik krig er, men tro meg, så ille er det ikke. Den kunstige intelligensen er tidvis helt ute å kjøre. Grupper av stridsvogner står og virrer rundt hverandre som om de var bydd opp til dans og soldater skyter i hytt og pine. Selv på store åpne jorder kan en enslig stridsvogn stå og snurre rundt, og man ”ser” de små firkantene spillet er bygd opp av ut i fra enhetenes bevegelser.
Videre er den såkalte ”krigståka”, eller synsfeltet, latterlig urealistisk. Utgiver CDV skryter at dette skal være så virkelighetsnært som mulig, men den gang ei. Det virker som overinnskrenkningen av hvor langt dine styrker kan se, kun er en unnskylding for å gi speiding en mer sentral rolle i spillet. Uten speidere, eksempelvis offiserer og snikskyttere, vil hele armeen din utryddes i løpet av sekunder ved enkelte avanseringer, før du har sett snurten av fienden.
Bedre blir det ikke at du har såkalte allierte hærgrupper. Disse styres i sin helhet av datamaskinen og oppfører seg tidvis som John Wayne på steroider. Det går noen minutter, så har samtlige av disse lykkes i en strategi som på den tiden var reservert for japanerne; kamikaze. Heldigvis kommer det ofte forsterkninger også fra dette holdet, men de følger som regel sine falne kamerater hakk i hæl. På enkelte brett er situasjonen helt motsatt, de allierte styrkene står stort sett på stedet hvil gjennom hele slaget. Om dette skyldes misnøye med mine taktiske disposisjoner som hærfører er uvisst. Nå sier riktignok manualen at allierte styrker oppfører seg annerledes fra brett til brett, men det får da være måte på!
Full tank, takk!
Som tittelen antyder, er ressurser av ymse slag en viktig del av spillet. Drivstoff, ammunisjon, og elektrisitet; alt kan innvirke på slagenes utfall Alle kjøretøy må regelmessig fylle drivstoff, hvis ikke sitter de der som åpenbare målskiver. Det er flere ulike måter å gjøre dette på, men den mest brukte er de mobile tankbilene. Disse er riktignok et populært mål for fienden, men det tar jo som regel ikke lang tid før en ny dukker opp uansett.
At kjøretøyene går tom får bensin er greit nok, men konseptet kan tidvis fungere dårlig når du har såpass mange tropper å holde styr på. Dessuten er det på flere brett så mye skog at tanks med motorstopp lett ”forsvinner” når kampene raser som verst. Troppene går som i virkeligheten tom for ammunisjon, og du kan kutte elektrisiteten til noen av fiendens produksjonsanlegg. Alt dette høres vel og bra ut, men blir et ork å følge med på etter hvert som spillet går sin gang.
Selv om de er bitte små, så er detaljer sterkt vektlagt i Sudden Strike: Resource War. I tillegg til den gode lyden, er det flere grep som har blitt gjort for å skape en så autentisk opplevelse som mulig. Infanteri hopper opp og setter seg på kjøretøy som er på vei til fronten, du kan til og med se sigarettrøyk fra deres mikroskopiske hoder. Alle kjøretøy, fly og våpen er autentiske både i utseende og navn. Det mest ekstreme eksempelet er en morsom kamikaze- speedbåt som du kan kapre fra japanerne; rask, om noe utrygg transport.
Spillets absolutte høydepunkt er når du får muligheten til å utføre bomberaid. Følelsen når digre fly slipper sin dødelige last over fiendens territorium er uslåelig. Fallskjermjegere er også en mulighet dersom du vil ha tropper inn bak fiendens linjer. Disse detaljene er viktige for å skape liv og variasjon i spillet, men er dessverre ikke nok.
Det er nemlig flere ”detaljer” som slår negativt ut. Dårlig pathfinding har allerede blitt nevnt, den er til tider graverende. Når det gjelder hvilke våpen du bruker på hvilke styrker, ser dette ut til å spille mindre rolle. Tanks flyr i lufta av mitraljøseild, og soldater sprekker som ballonger når et prosjektil fra en bazooka treffer i dem. Nå har det seg slik at en bazooka i virkeligheten ikke er veldig treffsikker, og hvis du treffer en person så eksploderer han ikke. Videre er det ikke muligheter for zooming i spillet, noe som gjør det vanskelig å se forskjell på de ulike enhetene dine på slagmarken. Hva er det forresten med Fireglow og trær? På flere brett er det så mye skog at det ødelegger opplevelsen totalt, man ser jo bare skygger og eksplosjoner!
En annen feil er det titt og ofte kan skytes tvers igjennom svære bygninger; det er dermed mulig å treffe mål som egentlig ikke er i enhetens synsfelt. Av mindre betydning, men også et lite irritasjonsmoment; det heter vel bridgehead når man lager en bro for troppene over en elv og ikke beachhead?
