Anmeldelse

Syphon Filter: Dark Mirror

Ah, et generisk tredjepersons actionspill for PS2. Det er en stund siden jeg har testet noen slike, men minnene kommer raskt tilbake. De grå og fargeløse militærbasene, de blasse, tåkeaktige teksturene, de mange klonefiendene, de litt for heltemodige figurene, de grønne menyene og det uforståelige navnet – Syphon Filter: Dark Mirror har alt sammen. Hvis du har eid PS2 i noen år, vet du nok nøyaktig hva du har i vente med dette spillet.

Hm, har jeg ikke sett dette før?
Hm, har jeg ikke sett dette før?

Det er ikke dermed sagt at Dark Mirror er et dårlig spill. Det er faktisk ganske artig. Joda, det er grått og trist, og generelt temmelig forutsigbart, men samtidig er det jevnt over veldesignet, med et gameplay som ofte belønner de som liker å tenke litt før de leker Rambo.

Fra PSP til PS2

Dark Mirror er en PS2-versjon av PSP-spillet med samme navn, og hvis du husker omtalen av originalversjonen for PSP, vet du at vår mann i felten var temmelig fornøyd med det han fikk servert. Samtidig kan det nok tenke seg at du engster deg litt – spillet var kanskje imponerende på PSP, men det betyr slett ikke at det vil imponere like mye på PS2. Og du har selvfølgelig rett – som et PSP-spill stod Dark Mirror ut som et uvanlig godt tredjepersons actioneventyr, men på PS2 er standarden høyere, og Dark Mirror når ikke helt opp på samme nivå.

Handlingen følger Gabe Logan og resten av en organisasjon som jobber for å redde verden fra terrorister, banditter og annet menneskelig dritt. Detaljene er uviktige, det eneste du egentlig trenger å bry deg om er at du må skyte masse fiender og løse noen gåter for å komme deg gjennom en haug av miljøer, mens en historie om biologiske våpen, terrorisme og «meh» utspiller seg i bakgrunnen.

Slemmingene tror de kan skjule seg i taket
Slemmingene tror de kan skjule seg i taket

Så langt, så spennende. Faktisk er det så spennende at jeg akkurat nå sliter med et nesten ukontrollerbart gjespeanfall. Men glem det. id Softwares anerkjente grafikkguru, John Carmack, sa en gang at «historie i et dataspill er litt som historie i en pornofilm – det er forventet at den er der, men den er ikke spesielt viktig». Jeg kan nok ikke si meg helt enig med Carmack, men han har selvsagt et poeng. Dark Mirror har en kjedelig historie, men det er gameplayet som teller.

Generisk, men moro

Og gameplayet er, som jeg har hintet litt om, faktisk ikke så aller verst. Her må du infiltrere baser, skyte en haug av fiender og generelt oppføre deg som en Hollywood-aktig superspion. Underveis må du også løse noen (stort sett ganske lette) nøtter, og selv om spillområdene er rimelig lineære, gir de ofte mulighet til å velge om du vil angripe fienden rett på, eller om du vil utnytte omgivelsene til din fordel og være litt utspekulert.

Fiendene er ikke veldig glupe, men de har i alle fall vett nok til å benytte seg av skjulesteder, og generelt er de tilfredsstillende å skyte ned. Dette gjør du ved hjelp av en rekke ulike våpen, og selv om mange av dem føles ganske like, er det rimelig grei variasjon her. I tillegg til våpen har du noen andre hjelpemidler til rådighet, nemlig nattbriller, infrarøde briller og noen hendige briller som lyser opp ting som kan være av interesse, enten det er ammunisjonskasser, miner (%&#%#&!) eller elektronikk.

Logan jobber ofte om natten
Logan jobber ofte om natten

Det viktigste hjelpemidlet du har er imidlertid omgivelsene dine. Som i Gears of War lønner det seg nemlig ikke å buse frem som en galning. I stedet bør du sørge for å holde deg i dekning bak vegger, gjerder og annet, og titte frem for å avfyre noen raske skudd før du skjuler deg igjen. Dette fungerer godt, selv om systemet ikke er helt perfekt (noen ganger er det vanskeligere enn det bør være å få spillfiguren til å stille seg i dekningsposisjon).

Spillområdene er vanligvis ikke veldig store, noe som kanskje er en effekt av at Dark Mirror startet livet på PSP. Uansett fungerer de rimelig greit, og er vanligvis såpass korte at du gjerne tar fatt på et nytt oppdrag når du er ferdig med det forrige, på tross av at du ikke kan lagre underveis. Oppdragene er også rimelig varierte, med ulike delmål og mange særegne sekvenser som gjør at det ikke føles som du gjør det samme om og om igjen.

Holder dette i 2007, da?

Problemet med Syphon Filter: Dark Mirror er ikke at det, i seg selv, er et dårlig spill. Problemet er alle de andre spillene som finnes på markedet. Etter en usedvanlig sterk spillhøst, der vi for alvor har lagt PS2-eraen bak oss, skal det litt til før jeg anbefaler et helt greit actionspill av typen som var vanlig på denne noe avdankede plattformen for tre-fire år siden. Hvis du eier en annen plattform i tillegg til PS2, er det mye mer spennende spill å ta av, og hvis du ikke gjør det – vel, da bør du heller sette femhundrelappen spillet koster deg i banken, slik at du får penger til å kjøpe ny konsoll.

Men skal man ignorere omstendighetene rundt dette spillet, og kun fokusere på dets selvstendige kvaliteter, er det likevel klart at Syphon Filter: Dark Mirror leverer god underholdning. Det er ikke noe toppspill, men det er moro, variert, og ofte ganske intelligent. Historien er generisk som fy, men den danner bakteppe for gode oppdrag og situasjoner. På samme måte ser omgivelsene gørrkjedelige ut, men de fungerer godt rent spilldesignmessig.

Det er viktig å holde hodet lavt (noe dusten som blir skutt ikke har fått med seg)
Det er viktig å holde hodet lavt (noe dusten som blir skutt ikke har fått med seg)

I forhold til grafikken er det klart at Syphon Filter: Dark Mirror opprinnelig er laget for litt svakere maskinvare (og en langt mindre skjerm), og det ser ikke direkte lekkert ut på storskjermen. Stygt er det imidlertid heller ikke, og ser egentlig ut som en gjennomsnittlig og veldig fantasiløs PS2-tittel. Lydsiden er bedre, i alle fall i forhold til skuespillet, som jevnt over holder en god standard. Logan er litt for tøff i trynet for sitt eget beste, men det får gå.

PSP-versjonen av Syphon Filter: Dark Mirror kom med en flerspillerdel som fikk mye positiv oppmerksomhet. Denne har Sony droppet totalt for PS2-versjonen. Det er uklart hvorfor de har valgt å gjøre dette, men det skal jo sies at onlinebasert flerspiller aldri har vært noen kjempesuksess på PS2. Det er uansett trist for PS2-eiere at de går glipp av noe av det beste med PSP-versjonen av spillet.

Konklusjon

Syphon Filter: Dark Mirror er et underholdende spill, og for et par år siden hadde det garantert kommet høyere på karakterskalaen. Her får vi spennende skytekamper og et til tider intelligent gameplay. Dessuten er det, jevnt over, preget av god nivådesign og mye variasjon i forhold til oppgavene du får tildelt. Samtidig føles det utrolig generisk – det har rett og slett veldig lite som skiller det nevneverdig fra andre actionspill av samme type, og de finnes det som sagt mange av på Sonys aldrende PS2. I tillegg mangler det flerspillermulighetene fra PSP-versjonen, og overføringen til PS2 virker generelt litt billig.

Om du fortsatt elsker PS2-en din og er sulten på mer tradisjonell action uten å stille alt for høye krav til presentasjon, er ikke Syphon Filter: Dark Mirror et dårlig kjøp, og du vil sannsynligvis like det du får servert her. Har du en PSP bør du imidlertid heller gå for PSP-versjonen, og har du tilgang på andre store spillplattformer, er det nok toppspill å ta av til at Dark Mirror bør havne langt nede på ønskelisten.

Vurdering


Syphon Filter: Dark Mirror PS2 PS2 6/10 PSP 8/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 2. november 2007
  • Plattform: PlayStation 2
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: SCEE

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen