Anmeldelse

The Black Mirror

Etter å ha låst seg inne i det ene tårnet på familieslottet, og knapt gått over dørstokken de siste seks månedene, blir den aldrende William Gordon en dag funnet død på stakittgjerdet nedenfor tårnvinduet. Det konkluderes med selvmord, men når barnebarnet Samuel Gordon ankommer familieeiendommen, nekter han å slå seg til ro med dette. Han finner et merkelig symbol innskrevet i veggen ved åstedet, og legger ut på en reise - mot sannheten, der den ligger gjemt under familietradisjonens klaustrofobiske teppe.

The Black Mirror er et tradisjonelt pek-og-klikk-eventyrspill hvor du, som Samuel, gradvis får avdekke hva som egentlig skjedde den natten, og hvilke mørke hemmeligheter som lå bak. Spillets styrke ligger i historien, som på tross av en god porsjon Agatha Christie-klisjeer lett griper deg, slik at du ganske enkelt må se slutten på det hele. Intensiteten bygger seg gradvis opp, og spillet makter å presentere en slutt som heldigvis ikke føles som et antiklimaks. Dagen etter at du har fullført dette spillet, vil stemningen fortsatt ligge deg på hjertet.

Spillet lar deg ta hånd om etterforskningen, og gjennom samtaler med familiemedlemmer og andre innbyggere i den vesle engelske landsbyen Willow Creek, oppdager du stadig nye biter av puslespillet. Spillflyten nyter godt av det gode brukergrensesnittet, hvor du til enhver tid kun har to valgmuligheter: Venstreklikk lar Samuel samhandle med en gjenstand eller person, mens høyreklikk lar ham undersøke enkelte gjenstander nærmere, for om mulig å oppdage noe han ikke så ved første øyekast. Ønsker du å bevege deg raskt rundt, får du hjelp av et kart du finner tidlig i spillet, samt muligheten for å dobbeltklikke på en utgang for å forlate lokasjonen umiddelbart.

Variable stemmeprestasjoner
Samtalene du fører, er for det meste ganske velskrevne. De er til tider en smule langtekkelige, men for det meste har de en viss nerve, noe som blant annet kommer av at det store mysteriet omsvøper det som blir sagt. Menneskene du møter, er dessuten troverdige og interessante nok til å holde på drivet i historien. Du tror på den forknytte, engelske herskapelige familien og resten av figurgalleriet, selv om mange av dem ikke akkurat er originale i skrekkmysteriesammenheng, og selv om de færreste av dem er minneverdige i ettertid. Litt underlig fremstår kanskje Samuel selv, med sin noe stakkato og overartikulerte engelsk, men samtidig har han en behagelig rund kant i stemmen som gjør det behagelig å høre på. Resten av stemmene ligger for det meste over gjennomsnittet, ispedd enkelte strålende prestasjoner, kanskje aller mest Samuels onkel Robert, samt den avdøde bestefaren selv.

Gåtene i spillet består av bruk og kombinasjon av inventar-gjenstander, enkelte skyvespill og ofte også å snakke med rette mennesker i rett rekkefølge. For det meste er hintingen slik den skal være, men ved en del tilfeller ligger neste handling utenfor den antatte flyten i historien, på en slik måte at et hint, eller en liten mellomsekvens ville være på sin plass. Enkelte gåter krever dessuten kunnskaper hos spilleren som ikke nødvendigvis er allemannseie, slik som rekkefølgen på stjernetegn-symbolene (vannmannen, fiskene og så videre). Et raskt oppslag på internett er nok, naturligvis, men situasjonen kunne vært unngått ved å inkludere denne informasjonen i bøker eller lignende, i selve spillet.

Hovedproblemet med The Black Mirror er imidlertid ikke at gåtene ikke fungerer, men at det ganske enkelt er alt for mange av dem. I betydelige deler av spillet flater historiedrivet ut, til fordel for svært generisk, om enn ganske velfungerende, gåte-smørje. Det er en magisk grense spillflytmessig for hvor mange hinder som kan legges mellom det ene spennende historiepunktet og det neste, før det hele stuper mot kjedsomheten. Dette spillet burde lagt enda mer fokus på å dramatisere historien, snarere enn å legge foran deg en mengde uinspirerte standard-gåter. Slik det er nå, må du ganske enkelt belage deg på en god del kjedelige sekvenser for å komme frem til den neste spennende. Hadde det ikke vært for dette, ville The Black Mirror blitt et svært godt spill.

The Black Mirror Windows Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 30. april 2004
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Prelusion Games
  • Utvikler: Future Games

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen