Anmeldelse

The Blackwell Legacy

Telltale Games er ikke de eneste som leker med episodebaserte eventyrspill. Det er nemlig flere små utviklere på dette markedet, og en av dem er Wadjet Eye Games. De har nå lansert The Blackwell Legacy, det første spillet i en serie pek-og-klikk eventyr som bokstavlig talt tar oss med tilbake til en tid der Sierra og LucasArts hersket sjangeren, og fylte den ene disketten etter den andre med strålende VGA-grafikk i 320x200-oppløsning.

Du har sannsynligvis allerede lagt merke til skjermbildene som følger med denne omtalen. Kanskje har du også sagt "hæh?" halvhøyt til deg selv, eller klødd deg i hodet mens du undret deg over hvordan et moderne spill kan ha slik grafikk. Det er helt greit. Jeg var også litt skeptisk i starten, men denne skepsisen forsvant svært raskt. Grafikken er kanskje primitiv, men den er faktisk også velprodusert. Og kanskje viktigst av alt, når du begynner å spille tar det ikke lang tid før historien suger deg inn og alt annet forsvinner ut av fokus.

Historien fenger umiddelbart

For meg tok det ikke ett minutt en gang. The Blackwell Legacy har en av de enkleste, men likevel mest effektive åpningsvideoene jeg noensinne har sett. Det hele begynner på ei bro, et sted i New York. Her står Rosangela Blackwell, en ung kvinne med forfatterambisjoner, og tar farvel med sin eneste slektning. Tanten hennes, som har tilbrakt de siste årene i et slags koma, er død, og Rosangela sprer asken hennes over sjøen mens hun sier noen vemodige ord.

Når Rosa kommer hjem til bygningen der hun bor, viser det seg at den vanlige dørvakten er tatt ut i streik. Derfor har en av naboene hennes tatt på seg jobben, og nekter å slippe Rosa inn fordi han ikke kjenner henne. Ingen kjenner henne - hun har bodd i leiligheten sin i fem år, og aldri sagt et kvekk til noen av naboene sine. Hun har faktisk gjort så lite av seg at gutten i døra var overbevist om at leiligheten hennes stod tom. Du har nok hørt om mennesker som har dødd i leilighetene sine og ligget der i flere måneder før noen oppdaget det, og lurt på hva slags personer det kan ha vært. Vel, Rosa er en slik person.

Dette gjør henne til en veldig spennende hovedperson. Her spiller vi ikke en typisk heltinne med store pupper og evig tilførsel av pågangsmot, men en beskjeden ung kvinne som ikke liker å snakke med fremmede folk, og som helst holder seg hjemme. I tillegg har hun akkurat mistet den eneste personen hun bryr seg om, og nå får hun ikke engang lov til å komme tilbake til leiligheten sin. Livet hennes er imidlertid i ferd med å snu seg på hodet, for tantens død får større konsekvenser enn hun aner.

Det første tegnet på at noe er i ferd med å skje, er at hun blir kontaktet av en lege ved sykehuset der tanten hennes holdt til. Han forteller at det er en viss fare for at tantens sykdom er arvelig, og at Rosa burde holde øye med helsen sin. Samtidig begynner hun å få kraftig hodepine, og en merkelig følelse av at ting ikke er som de skal.

"Spoilers" i markedsføringen? Dårlig idé

Her får jeg et lite problem. Eller rettere sagt, Wadjet Eyes får et problem. På spillets nettsted forteller de nemlig rett ut hvordan Rosas liv er i ferd med å endres. Spillet gjør det ikke, og hele den første delen drives fremover av et mysterium du allerede vet svaret på hvis du leser for mye om spillet på nettet. Jeg vil derfor anbefale deg å lese så lite som overhodet mulig om spillets historie og konsept før du setter i gang, for jo mer du vet, jo færre spørsmål sitter du igjen med når spillet egentlig legger opp til at du skal være like forvirret som Rosa om hva det egentlig er som skjer.

The Blackwell Legacy er et pek-og-klikk-eventyr. Det vil, for uinnvidde, si at du bruker musen til å lede Rosa rundt i de mange todimensjonale spillskjermene. Når du klikker på et sted, vil hun prøve å gå dit. Klikker du på et objekt, vil hun undersøke det. Du kan også få henne til å plukke med seg ting, og bruke dem andre steder i spillet. Det er faktisk ganske nødvendig, for noen av gåtene i dette spillet er avhengig av at du bruker ulike ting på fantasifulle måter for å komme videre.

Gåtene holder seg i bakgrunnen

Spillet har en del gåter, men få av dem er spesielt kompliserte. Dette er ikke et spill som fokuserer på å sette deg fast, men heller et spill hvor poenget er å fortelle en historie. Denne historien er heldigvis ganske god, selv om den ikke er uten klisjeer. Spillet er fylt av troverdige figurer, og samtalene mellom dem føles naturlige og ekte. Wadjet Eye har klart å lage en verden befolket av mennesker du lett kan finne på å bry deg om.

Det er hovedsakelig historien som gjør The Blackwell Legacy til et spill verd å spille. Gameplayet er helt greit, og noen av gåtene er ganske fantasifulle (mens andre igjen er litt vel forutsigbare), men uten den flotte historien hadde det hele vært langt mindre interessant. Det må sies at gåtene generelt er vevd veldig godt inn i historien, og få av dem føles som unaturlige hindringer du må overvinne for å komme videre, slik vi opplever litt for mye av i denne sjangeren. De er dessuten logiske og fornuftige, noe jeg definitivt setter pris på.

Jeg er vanligvis ikke noen stor tilhenger av mye snakking i eventyrspill. The Blackwell Legacy har rimelig lange dialoger, men de fungerer veldig godt. I motsetning til i flere andre spill jeg kunne nevne, er de både godt skrevet og innholdsrike. Det er veldig lite meningsløst pjatt i The Blackwell Legacy, og dette gjør samtalene interessante. Spennende er det også at du ikke får full kontroll over hva Rosa skal si. Hvis du for eksempel skal svare på noe, får du gjerne mulighet til å velge mellom ulike følelser, som overraskelse, irritasjon og sinne.

Det eneste jeg ikke er like begeistret over er at Rosa ved enkelte anledninger må "legge to og to i sammen" ved at du kombinerer stikkord i notatblokka hennes, for å skape nye stikkord som hun så kan spørre andre figurer om. Dette leder gjerne til at du bare prøver å kombinere alle stikkordene med hverandre hver gang du setter deg fast, noe som er både tidkrevende og kjedelig. Skuespillerne gjør forresten en grei jobb med stemmene. Flere av dem høres litt amatøraktige ut, men resultatet er likevel rimelig smertefritt, og bedre enn i mange storproduksjoner.

Stort potensial

Jeg liker som sagt spillets historie, men jeg vil likevel klage litt. Jeg føler nemlig at historien og figurene har et veldig stort potensial, som utviklerne godt kunne utnyttet seg bedre av. Rosas innadvendte personlighet er for eksempel noe som spiller en stor rolle i begynnelsen, men forsvinner raskt etter som hun kommer over historiens første vendepunkt. Rosas partner (den blå fyren du ser på bildet på spillets nettsted) kunne med fordel hatt en litt mer spennende personlighet, men forhåpentligvis kommer han seg i fremtidige episoder. Mange situasjoner kunne dessuten gjerne vært litt mer utbrodert, og noen av mysteriene fra den innledende delen blir dessuten liggende åpne (men jeg antar vi får vite mer om disse i kommende episoder).

The Blackwell Legacy er et episodebasert spill, og derfor er det også rimelig kort. Jeg har ikke helt oversikt over hvor mange timer jeg brukte på gjennomspillingen, men jeg fikk en kvelds god underholdning (antar det tok 3-4 timer, eller noe slikt). Det inviteres også til gjenspilling, takket være muligheten til å skru på kommentarer fra utvikleren, som da dukker opp underveis og forteller små og store detaljer om spillet og tankene bak det som skjer. Disse er faktisk ganske interessante, og gjør det fristende å ta nok en tur gjennom mysteriet.

Avslutningsvis vil jeg snakke litt mer om grafikken. Det jeg ikke fikk med i starten av omtalen er nemlig at jeg liker den svært godt. Det er mye god pixel-kunst her, med flere pene omgivelser og herlige portretter (Rosa er søtere enn søtest når hun smiler - noe hun riktignok stort sett bare gjør når hun prøver å dekke over at hun har sagt ett eller annet dumt). Grafisk kvalitet har med mye mer enn bare det tekniske å gjøre, og jeg synes kvaliteten på det vi får servert i The Blackwell Legacy er høy.

Konklusjon

The Blackwell Legacy begynner svært sterkt, men klarer ikke helt å utnytte seg av det store potensialet som ligger i figurene og historien. Det lykkes likevel godt nok til at resultatet er et minneverdig lite eventyr, som jeg vil anbefale alle eventyrspillere å kjøpe. Spillet er verken stort eller spektakulært, men takket være logiske gåter, troverdige figurer og en rik og velskrevet historie har det ingen ting å skamme seg over. Den enkle grafikken bør kun være et problem for de mest teknofile, alle andre bør lett se forbi den tekniske kvaliteten og heller sette pris på spillets artistiske kvaliteter.

Merk: En nedlastbar versjon av The Blackwell Legacy koster 14,95 dollar (cirka 95 kroner med dagens kurs) direkte fra utviklerne. Du kan også kjøpe spillet på CD, men dette er litt dyrere.

Neste episode, som har fått navnet The Blackwell Convergence, er på planleggingstadiet. Wadjet Eye Games håper å starte produksjonen etter Game Developers Conference.

Vurdering


The Blackwell Legacy Windows Windows 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 31. desember 2006
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Wadjet Eye Games
  • Utvikler: Wadjet Eye Games

Kommentarer (24)

Forsiden akkurat nå

Til toppen