Anmeldelse

The Elder Scrolls III: Morrowind

PC-en min har aldri vært et alter der jeg tilber avguder av silisium, kretser og kabler. Etter å ha spillt Morrowind har den ganske enkelt blitt det. Frem med glorete tepper, ørtenhundre stearinlys og en skummel mumlemusikk, for dette er et spill av den guddommelige sorten, og fortjener å bli behandlet deretter.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Fantastisk spillverden!
Mange har nok sett skjermbilder av Morrowind og tenkt, "er ikke denne verdenen litt mørk og dyster?". Dette er berettiget, men dette er bare en del av verdenen i Morrowind. Her finner du all slags klima og arkitektur. De sør-vestlige delene av spillverdenen er grønn og vakker, og ser til tider ut som det er tatt rett ut i fra "Hobbitun" i "Ringenes Herre". Himmelen er som oftest klar og blå her, veiene laget av brunaktig jord og trærne bærer pene, grønne blader. Beveger du deg litt mot midten av øya Vvardenfell så vil dette forandre seg til en ødemark av høyefjell, tildekket med bladløse trær. Veiene er av grå stein og himmelen er som oftest mørk og grå.

Av og til dukker det opp en askestorm også, noe som ser virkelig ekte ut. Beveger du deg helt inn til midten, til vulkanen "Dagoth-Ur" (i et område kalt "Red Mountain") blir himmelen rød og det er nesten konstant askestorm. Innbyggerne blir mer og mer slemme og du føler deg ikke så godt til sinns. Går du over på nord-øst siden av øya kommer du til landet der magiker-huset "Telvanni" holder til. Dette området er svært grønt og frodig, og deres arkitektur består av hus som er bygd inn i trær og sopper. Det som er så fantastisk med Morrowind er at det er så enormt stort. Du skal være usedvanlig flink om du greier å se alt selv etter 100+ timer med spilling. Og i motsetning til de tidligere spillene i serien, er alt skapt for hånd. Hver plante, hvert et tre, hver vei og hvert fjell, er skapt av designerne selv. Å gå fra den ene siden av øya til den andre, kan fort ta 2 timer virkelig tid hvis du går i et sett uten å stoppe. Tro meg, jeg hadde skyhøye forventninger til dette, og det ble bedre enn jeg hadde trodd!

Det finnes cirka tre arkitekturelle stilarter i Morrowind som er basert på de tre husene som innbyggerne består av; Redoran, Hlaau og Telvanni. Vi har den tradisjonelle stilen som er den som ser mest virkelig ut, imed at det ligner på gammel romersk arkitektur-stil. Her finner du slott i grå steinblokker, samt hus av tre og halmtak. Hlaalu sin arkitektur-stil minner litt om "midtøsten" -arkitektur. Det vil si hus i brun stein, ofte med kjøpmenn som står utenfor bygningene bak et bord som selger varene sine. Redoran stilen er vel litt mer spacet ut og ser minst virkelig ut. De bygger for eksempel sine hus under krabbe-skjell. Deres hus er ofte gråe og livløse utenfor, men likevel svært interessante innenfor. Telvanni er noe helt for seg selv. Telvanni arkitekturen er basert på hus som er hogd inn i trær og sopper. Virkelig, virkelig stilig å se på. Man kan bli kvalm bare av å se på alle de runde og slyngende bygge-stilene.

Alt er rundt og alt er organiskt. Alt er virkelig fargefullt og denne stilen er uten tvil den mest imponerende i Morrowind. Telvanni er huset for alle magikerne, så du burde vel vente deg en litt "naturell" -stil. Øya Vvardenfell har cirka 30+ forskjellige byer du kan reise rundt i. Og disse er virkelig forskjellige! Du husker igjen hver by når du ser den, ganske enkelt fordi de skiller seg så ut fra hverandre. I tillegg til dette vil du finne hus og templer ute i vildmarka, samt 300+ forskjellige dungeons og huler du kan utforske. Jeg har nå spillt i evigheter (tør ikke si riktig hvor lenge), og jeg har ikke sett mer en 10-15 byer og har ikke utforsket mer enn toppen 10 dungeons. Det er så mye å gjøre i Morrowind og alt blir simpelthen litt overveldende. Du reiser rundt på Vvardenfell enten til fots, magisk teleporting, skip eller på ryggen til en "Stilt Strider". Dette er dyr som ser ut som 30 meter høye biller med lange bein. I det du reiser med et skip eller en av kjempebillene, fader skjermen ut og tilbake igjen når du er kommet frem. Du opplever dessverre ikke selve turen, og hvis du vil oppleve naturen mellom byene, må du gå til fots.

I dette avsnittet kan jeg vel også nevne lyden og musikken i Morrowind, fordi dette er jo en integrert del av spillverdenen. Lyden er nesten perfekt (hva er egentlig perfekt?), selv om det til tider kan bli litt lite av den. Noen lyder høres også litt rare ut, for eksempel hoppe-lyden som høres ut som om noen slår på en bok eller noe sånt. Lyden til monstrene er så gode de kan bli, og også menneskene kommer med litt tale av og til. Hver gang du nærmer deg en person vil den personen si noe. Ofte er dette knyttet til hans/hennes mening om deg; "What do you want!?" eller "It is a pleasure to see you! What can I help you with?". Mange klager på at dette blir for kaotisk, men jeg mener selv dette øker atmosfæren i spillet betraktelig.

Andre lyder slik som å åpne dører, ta på seg klær, drikke, spise, slå med sverd, ta imot slag på skjoldet og så videre, er bra utført og det mangler ingenting. Natur-lyder finnes men de er ikke så ofte til stede. Det hadde vært litt mer interessant hvis du hørte fugler som sang i bakgrunnen og prating når du entret en av de mange tavernaene (spisesteder) rundt om i spillet. Likevel, den lyden som finnes i spillet er flott, men det kunne vært litt mer av den. Stemmene i spillet er særdeles godt utført, og jeg takker utviklerne for at de har denne funksjonen med. Når det gjelder musikken i Morrowind, har jeg tidligere nevnt at den er komponert av musikeren Jeremy Soule. Musikken er atmosfærisk og faktisk ganske episk. Strabasiøse seiersmelodier og skumle slåssmelodier er med, og det er en fryd å høre på. Men, kanskje litt lite variasjon i musikken og det er et stort minus at musikken ikke er dynamisk. Med det mener jeg at musikken kun bytter mellom "kamp" og "ikke-kamp" musikk. Ellers bytter spillet musikk på måfå, og er ikke pårvirket av det som skjer i spillverdenen. Jeg savner å høre egen musikk på nattestid, egen musikk i regnvær og egen musikk i de forskjellige bygningene og regionene, slik som i Daggerfall.

Mennesker og grupper
Viktig å nevne er naturligvis innbyggerne i spillet. Disse består av alle de forskjellige rasene som spilleren selv kan være; slik som mørke-alv, høy-alv, imperial, briton, argonian (reptil-folk), khajiit (tiger-folk), samt en god del andre. Du kan til og med spille orc! Likevel, øya Vvardenfell som spillet utspiller seg på, er hjemmet til mørke-alvene og det synes. De fleste er mørke-alver, men de finnes i alle mulige stiler og fasonger, kvinner og menn. Personene i spillet er varierte og de er relativt interessante å snakke med. Når man snakker med en figur får du vite hans/hennes "disposition" mot deg, det vil si hans/hennes mening om deg på en skala fra 0 til 100. På høyre side av dialog-vinduet finner du en liste over emner du kan spørre personen om. Disse emnene består av ting du har hørt om tidligere fra andre personer. Det som er så bra, for ikke å snakke om helt nødvendig, er at kun de emnene den personen vet noe om dukker opp. Hvis du vet noe om "Caius Cosades" (en person i spillet), mens personen du snakker med ikke gjør det, vil emnet ikke dukke opp i listen. Dette gjør det lettere å snakke med folk, og langt mer oversiktig i emne-listen.

Flere spillere liker ikke dette systemet, men etter min mening kunne det ikke vært gjort bedre enn dette. Hva bestemmer om en person skal like deg eller ikke? Dette regnes ut fra dine gjerninger i Morrowind, gjerningene mot den personen, den gruppen den personen tilhører og så videre. Alt henger sammen som et eneste stort spindelvev. Fornærme en person, og dagevis etter i en helt annen by, kan du plutselig møte en person som er broren hans eller er medlem av den samme gruppen mennesker. Da sliter du. Du har også en skill som heter "Speechcraft" som hjelper deg å bli bedre ansett i verden. Du kan også godsnakke folk, true dem eller bestikke dem. Men pass på: Har du ikke en høy "speechcraft"-skill, så kan det hende at den personen ikke liker godsnakkingen, ikke føler seg truet nok eller ikke vil ta imot bestikkelsen. Når et nytt emne dukker opp blir dette lagt i din journal. I din journal finner du også en dagbok som forteller deg hva slags quest du er ute på akkurat nå, eller spesielle ting som folk har fortalt deg.

Det finnes mange forskjellige grupper i Morrowind. Hver rase er en gruppe og hver klasse er en gruppe. Altså, er du en orc kan du vente deg å bli godt mottatt av andre orcs. Er du en orc tyv, kan du vente deg å bli svært godt mottatt av andre orcs som også er tyver. Det finnes også forskjellige guilds (på norsk "laug") slik som Fighers Guild, Thieves Guild og Mages Guild. Du kan verve deg hos en eller flere av disse og stige i rankene ved å utføre quests for dem. Dette er kjernen i Morrowind, og det er utrolig morsomt å gjøre. Blir du medlem av to eller tre av disse gruppene, kan det hende du kommer i problemer senere da for eksempel Mages Guild sender deg for å drepe en person i Fighters Guild. Da har du et dilemma, og det er med på å gjøre Morrowind til er fantastisk rollespill.

Det finnes også andre grupper slik som forskjellige templer, den imperialistiske legionen, og også en imperialistisk kult! Jeg er selv på full fart opp i rankene i legionen og hele tiden åpner det seg nye utfordringer og nye belønninger. De tre hovedgruppene i spillet er likevel de tre forskjellige husene; Redoran, Hlaalu og Telvanni. Disse er grupper som baserer mest på klasser og ikke raser. Magikerne blir som oftest med i Telvanni, krigerne i Redoran, mens Hlaalu er best egnet for folk som har penger på hjernen, slik som tyver og handelsmenn. Det finnes også et flertall andre grupper og guilds, og du kan bli med i dem alle så lenge du møter deres inntakskrav. Inntakskrav er ofte basert på rase, klasse og dine skills. Rykte er også viktig. Dessverre må jeg nok innrømme at menneskene i Morrowind er litt idioter. De går rundt i byene helt uten mål og mening, natt og dag. Butikkeierne står konstant på samme plass 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Det hadde vært interessant å se dem gå til forskjellige plasser, spise, sette seg ned og i hvert fall sove en gang i blant.

Det som er så moro med hele dette systemet er å utføre oppdrag for de forskjellige gruppene, for så å bli bedre ansett, få tilgang til bedre service og hele tiden få nye belønninger. Når du når en viss posisjon i Mages Guild, får du for eksempel tilgang til "The Spellmaker" hvor du kan lage dine egne spells ved å sette sammen forskjellige effekter. Du kan også få tilgang til "The Potionmaker" der du kan leke gal professor og gå helt løpsk med forskjellige ingredienser for å lage den ultimate trylledrikken. Hvorfor ikke lage en trylledrikk som kveler, brenner, fryser og blinder dine fiender, samt at den gjør deg usynlig og udødlig? Alt er mulig, men en slik trylledrikk vil nok være svært vanskelig å få satt sammen, og den vil nok koste alt for mye å lage. Du kan også knytte forskjellige magiske effekter til ditt våpen, klær eller rustning. Alle oppdragene i Morrowind er skriptet inn på forhånds, så de er som oftest veldig orginale og underholdende. Det finnes 300+ av disse, og jeg kan trygt si at du antakelig ikke kommer til å gjøre dem alle. Oppdrag varierer mellom "gå til punkt A og drep person B", "bring pakke A til sted B" og mer inviklede oppdrag der du skal for eksempel snike deg opp i et fyrtårn midt på natten, se hvor en skurk legger ned skatten sin, for så å ta den selv og gi den til den som den egentlig tilhører. Underveis står du foran en rekke moralske spørsmål. Drepe gjerningsmannen? Ta skatten selv? Levere skatten tilbake? Alt er en del av rollespillingen.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Siste fra forsiden