Anmeldelse

The Elder Scrolls III: Tribunal

Selv om det i kjølevannet av Morrowinds utgivelse har kommet ut en rekke flotte modifikasjoner fra spillets tilhengere, klarer ikke utviklerne selv levere en like enestående, og nytenkende spillopplevelse.

Side 1
Side 2

Selv med en ny historie, eller heller en videreføring av historien fra originalspillet, noen få nye skapninger, et kanskje begrenset nytt spillområde og noen få nye funksjoner, klarer ikke Tribunal ta helt av som en ekspansjonspakke. Det hele blir en begrenset opplevelse, kun reservert for de aller mest trofaste tilhengerne av originalen.

Skyhøye forventninger
Et spill som Morrowind med slik en utstrålende kvalitet, og slike bunnsolide underholdningsmomenter kommer ytterst sjeldent. Som det tredje spillet i Elder Scrolls-serien hadde Morrowind svært mye å leve opp til, og ble født inn i hva man kan kalle rollespillenes kongefamilie. Likevel vant spillet hjertet til mang en lykkelig spillanmelder, og ble raskt kronet til en av de store kongene innenfor sjangeren. Med sitt kilometerdype gameplay, glinsende grafiske kvalitet, og åpne spillform var det ingen tvil om at Morrowind var spillet for dem som virkelig satt pris på ekte rollespillopplevelser. Å gi ut en ekspansjon til et spill som dette er uten tvil vanskelig. Desto høyere du kommer, desto lengre ned er fallet - noe jeg er sikker på at utviklerne var smertelig klar over. Å kunne replikere det enorme terrenget som fantes i originalen ville uten tvil være en vanskelig gjerning, uten å bruke altfor mye tid. Resultatet er muligens likegyldig for mange - ekspansjonen finner kun sted i byen Mournhold, hvilket er hovedstaden i provinsen Morrowind.

De som likevel setter pris på å kunne vandre på tilgrodde stier i timesvis, som jeg ærlig må innrømme inkluderer meg, vil trolig føle dette er stikk i strid med seriens fundamentale visjoner. Avgjørelsen om å begrense spillområdet til dette har likevel sine positive sider, da ekspansjonen fokuserer mer på en intens, historie-drevet spillopplevelse som kanskje står i stil med litt mer tradisjonelle rollespill slik som Baldur's Gate-spillene. Mournhold er på alle måter en interessant by, og absolutt en "city of magic" som innbyggerne selv kaller den. Byen er delt opp i fire distrikter, og i midten finner du det kongelige palass. Byen er populert med en rekke interessante og fargefulle karakterer, og det er lett å merke at de har betydelig mer dybde enn de to tusen generelle karakterene i originalspillet. Her finner du med andre ord kvalitet fremfor kvantitet, noe jeg tror de fleste spillerne vil være enige om er en flott løsning, selv om det perfekte hadde vært at både kvantitet og kvalitet fikk like mye oppmerksomhet i et spill slik som Morrowind.

Historiemessig bygger spillet på det som skjedde i originalen, samt det øvrige rammeverket du finner i hele Elder Scrolls-serien generelt. Tribunal er navnet på et knippe guder som eksisterer innenfor spillets mytologi, og i originalspillet hadde du blant annet et møte med guden Vivec. Det som også er verdt å notere seg er at originalspillet strødde rundt seg med bøker og alternative kilder om de andre gudene i Tribunal, uten at du fikk noen videre kontakt med dem. Dette ordner denne tileggspakken på, og introduserer gudene Almalexia og Sotha Sil som hver stiller med sin agenda på både godt og ondt. Byen Mournhold ligger naturligvis ikke på Vvardenfell, øya der originalspillet fant sted. Forvirret? Vel, Morrowind er navnet på en provins som ligger nord-øst i en verden kalt Tamriel. Dette er hjemmet til mørke-alvene, og den mest gudsforlatte og isolerte delen av provinsen er en øy ved navn Vvardenfell som altså originalspillet finner sted på.

Spørsmålet som kanskje ligger i luften nå er hvordan du skal komme deg til Mournhold. Dessverre går det ikke noe skip, ei heller noe annet fantasy-romantisk transportmiddel som jeg gjerne skulle sett implementert, men reisen foregår heller via to karakterer som garanterer magisk overføring av ditt legeme og sinn mellom de to nevnte destinasjonene. Historien i Tribunal blir åpenbart til deg første gangen du sover etter å ha installert ekspansjonen. Spillet viker vekk fra slimete profetier fortalt av aldrende kappe-kledde trollmenn, og lar heller ditt første møte med den nye ekspansjonen være i form av en leiemorder sendt ut fra det legendariske felleskapet "The Dark Brotherhood". Straks ditt sverdt har møtt hans innvoller, kan du velge å fordype deg i det eventyret som ligger foran deg. Nå skal det nevnes at Tribunal er ment for erfarne karakterer, og du har full mulighet til å bare la eventyret vente for heller å fullføre historien i originalspillet før du pakker sekken og drar til Mournhold. Når du likevel føler deg klar er det bare å kontakte en lovens håndlanger, og be om informasjon om snikmorderen som tidligere prøvde å ta ditt liv. Og som i alle gode eventyr leder det ene til det andre, og før du vet ordet av det hviler dine føtter på Mournholds magiske gater, og en ny historie vinker til deg i horisonten.

Solid implementering, men lite utvalg
Ser man bort fra historien er det ikke særlig mye nytt å finne i Tribunal. Det er klart at de mest trofaste tilhengerne av originalspillet vil fråtse i hva som blir presentert for dem, men fra et objektivt ståsted er det ikke noe spesielt over Tribunal som en ekspansjon. Det som var litt skuffende med Morrowind var mangelen på imponerende skapninger å slåss mot. De fleste var humanoider, mens resten for det meste var firebente, små skapninger. Jeg var nok ikke alene om å savne drager og kjemper, og det er på mange måter skuffende det sortementet av skapninger Tribunal bringer med seg. De er ytterst få, men inneholder litt mer typiske skapninger slik som orcs og goblins, men også fullstendig nytenkninger slik som de mystiske fabricants. Jeg rister enda på hodet i undring over hvorfor de ikke kunne ha brukt litt mer tid på å populere originalspillets verden med litt mer interessante skapninger, i stedet for å bare begrense seg til det relativt lille området Tribunal har å by på.

Ekspansjonen gir deg også tilgang til nye våpen og rustninger, men også dette er av begrenset antall. Jeg kan likevel stå for det faktum at bekledningene til Mournholds vakter er regelrett imponerende, og at jeg ikke greide å holde meg fra å slakte en av stakkarene for å selv utsmykke meg med den røde, pene rustningen. Det er ikke så rent få oppdrag i spillet, og stortsett hver eneste innbygger i Mournhold har et eller annet du kan gjøre for dem. Siden Tribunal er temmelig avgrenset, har utviklerne gjort en langt bedre jobb i å skape mer interessante og involverende historier. Du vil også oppdage at Mournhold er hjemmet til flere legendariske karakterer, hvilke du har hørt mye om også i de tidligere spillene i Elder Scrolls-serien. Du vil f.eks. møte Barenziah og Helseth, begge svært legendariske figurer i spillserien. Spillet skilter også med litt annerledes dungeons enn originalspillet. De var ikke akkurat kjent for å være særlig varierte, og heller ikke særlig store. Tribunal introduserer det utviklerne selv kaller "episke dungeons" som rett og slett er dungeons av langt større proporsjoner enn i originalspillet. Tribunal gjør utvilsomt en svært god jobb i å skape en troverdig atmosfære, og implementeringen av det innholdet spillet byr på er svært bra gjort.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden