Anmeldelse

The Getaway

Sam Hammond har lagt gangsterlivet bak seg. Nå skal han ta seg av familien og bli en samfunnsnyttig borger. Dessverre vil et fremtredende medlem av Londons mer lyssky bedrifter det annerledes. Før du er ferdig har du plaffet ned en hel haug med fiender, knust et par hundre biler og antakeligvis også et par kontrollere. The Getaway er spillet vi alle har ventet på, men som tar virtuelt selvmord.

Side 1
Side 2
Side 3

The Getaway åpner med en herlig sekvens som bringer minner om filmer som "Lock, Stock and Two Smoking Barrels" og "Snatch". Med den tjukkest cockney-dialekt diskuterer et par skumle individer det kommende oppdraget. En liten unge og mora låser seg ut av leiligheten sin. Oppdraget går galt. Mora dør. Vår helt Sam oppdager like etterpå at ungen har blitt kidnappet av storgangsteren Jolson, en mann som ikke har tenkt å la Sam slippe unna lett. For å få tilbake gutten sin må Sam utføre noen oppdrag, og slik begynner vår reise gjennom spillet. Noe av det første du legger merke til er mangelen på informasjon som vanligvis er klistret på skjermen din. Ikke noe kart, ingen helsemåler og ingen oversikt over våpensamlingen din.

For å finne frem i London har utviklerne valgt å benytte blinklysene på bilene du blir tildelt eller stjeler. Må du ta til venstre ved neste gate blinker venstre blinklys og det motsatte hvis du skal ta til høyre. Når du endelig har kommet frem til målet blinker alle lys på bilen. I teorien høres dette veldig stilig ut, og det er en forfriskende måte å løse kartproblematikken på. Problemet er at det rett og slett funker veldig dårlig i praksis. Siden du ikke har noe kart kan du ikke selv pønske ut den kjappeste veien til målet ditt og det er ikke sjelden du simpelthen kjører deg vill. Etter en stund begynner du naturligvis å kjenne deg igjen i byen, men å finne nye steder forblir en unødvendig frustrerende affære. Å ikke vite hvilken vei en skal ta, hvor en ønsker å ende opp eller hvor en egentlig befinner seg er ikke en god løsning samme hvor vidunderlig det kan se ut på papiret.

Etter en del om og men kommer du som regel frem, og her starter spillets andre store problem. Kontrollene er rett og slett horribelt dårlige. Karakterene du spiller har en hel drøss med fete bevegelser de kan utføre, dessverre gjør de aldri de du faktisk forsøker å få til. Etter å ha blitt drepte fem ganger i løpet av ti minutter fordi spillet ikke skjønner at sikteknappen og skyteknappen betyr at du vil drepe fienden er frustrerende. Det er to måter å sikte på i The Getaway: Automatisk og manuelt.

Auto-aimen går ut på at du trykker ned en knapp hvorpå karakteren din sikter og du skyter. Dessverre virker det ikke som om utviklerne har lagt inn noe prioriteringssystem, så selv om du egentlig vil skyte på han med AK-47 ender du opp med å pepre karen med en enkelt pistol. Det er heller ikke slik at du kan holde inn sikteknappen og bare fyre løs. Selv om du nærmest har drept samme kar et par ganger går ikke spillet automatisk over til neste fiende. Du må først slippe sikteknappen og trykke den inn på nytt før den finner neste slemming. Dette kan være nok til at du dør, og når du antakeligvis har spilt gjennom nivået et par og tjue ganger allerede kan det gi Dual Shock-kontrolleren et ublidt møte med veggen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden