Anmeldelse

The Settlers

Det er lett å undervurdere hvor banebrytende og nytenkende The Settlers var da det kom for Amiga i 1993 og PC året etter. I dette byggespillet ble spillerne presentert for en levende og dynamisk verden med et vanvittig detaljnivå og mange tusen innbyggere som alle hadde sine egne oppgaver i det store samfunnsmaskineriet. Spillet ble en fortjent suksess, og noen år senere kom etterfølgeren for PC. Denne gjorde få endringer med grunngameplayet, men videreutviklet og utvidet enkelte av spillelementene.

Samme spill som på PC

The Settlers for Nintendo DS er i utgangspunktet akkurat det samme spillet som The Settlers 2 for PC. Grafikken, spillreglene og lyden har blitt nappet fra PC-versjonen og kopiert uendret over på Nintendo DS. Har du spilt The Settlers 2, så har du spilt The Settlers for DS – så enkelt er det.

Vel, nesten. Spillmekanismene i The Settlers for DS er kanskje identisk bygd opp, men brukergrensesnittet er ikke helt likt, av den enkle grunn at både kontrollene og skjermstrukturen på DS er ganske annerledes enn den på PC. Overgangen til to skjermer og stylus-kontroll har dessverre satt sitt tydelige merke på dette en gang så lettfattelige spillet. De tidligere så elegante oversiktsskjermene har blitt splittet opp, og selve spill- og kamerakontrollene har blitt mer komplisert og klumpete.

Men som sagt; gameplayet er det samme som før, og det i seg selv er nok til å sikre en rimelig respektabel karakter. Om du ikke har spilt et av de tidlige The Settlers-spillene, er en forklaring på sin plass. Dette er et middelalderstrategispill der du må bygge opp et velfungerende kongedømme samtidig som du sørger for å forsvare det mot grådige fiender. Gameplayet fokuserer mye på økonomi og infrastruktur – i The Settlers er det ressursene som teller, og de er det mange av.

Lange produksjonskjeder

Det å skaffe soldater, for eksempel, er langt mer komplisert enn det virker. Først må de ha sverd og skjold – som begge produseres hos smeden. Smeden må ha jern og kull for å kunne jobbe. Kull kommer fra en kullgruve, og jernet kommer fra smelteverket, som også må ha kull for å kunne forvandle råjern (fra en jerngruve) til brukbare jernplater. Gruvearbeiderne dine må selvsagt ha mat for å jobbe - fisk, kjøtt eller brød. Brødet får de fra bakeren, som får mel fra møllen, som får korn fra bondegården. Bonden må, som nesten alle andre i spillet, ha et redskap – produsert ved hjelp av jern og planker. Planker kommer fra sagen, som får tømmer fra trehuggeren. Soldater liker forresten også gullmynter og øl.

Det holder ikke bare å bygge gruver, smeder og andre bygninger, og så forvente at varene kommer dit de skal helt automagisk. Nei, alt må være koblet til veinettet ditt, hvor det må fraktes dit det skal ved hjelp av en menneskelig kjede av bærere. Lager du et ineffektivt veinett blir det kø og problemer, og hæren din slutter å vokse mens smeden din venter på nye leveringer av kull som aldri kommer frem fordi at kapasiteten på veien fra kullgruven er sprengt. Og samtidig prøver du å bygge et nytt lagerhus, som ikke blir ferdig fordi byggematerialene sitter fast utenfor smeden din.

Ok, jeg overdriver litt. Denne beskrivelsen får The Settlers til å høres ut som det reneste mareritt, og slik er det ikke. Det er faktisk rimelig lett å drive sitt eget lille samfunn, så lenge man er tenker litt fremover når man bygger. Problemene kommer selvsagt snikende når samfunnet ditt vokser, men ta det med ro. Det går stort sett bra, hvis du er litt smart – og det er du jo.

Komplekst samfunnsmaskineri

En detalj som gjør at The Settlers skiller seg fra vanlige strategispill er at du stort sett jobber veldig indirekte med landet ditt, på samme måte som en ekte hersker. Du bestemmer for eksempel hvor ting skal bygges, men så er det opp til innbyggerne og infrastrukturen din å sørge for at selve byggingen skjer. Snekkeren sendes til byggestedet og byggematerialer øremerkes automatisk og fraktes dit de skal. Har du knapt med materialer eller folk vil prosjektet legges i køen og bygges når det blir mulig. Du legger planene, samfunnet ordner resten.

Når du skaper samfunnet ditt, skaper du dermed et komplekst maskineri som automatisk driver seg selv, og dette er en av tingene som gjør Settlers-opplevelsen så spesiell. Det blir nemlig raskt fristende å bare sette seg ned og titte på den lille samfunnsmaskinen som lever sitt eget liv. Om du vil kan du fokusere på ett enkelt tre, og følge det fra det blir plantet til det ender opp som rammen til en robåt, taket på en grisefarm eller skaftet til ei øks. The Settlers kan være til tider være direkte hypnotisk, og resultatet er svært vanedannende.

DS-problemer

Men så har vi dette med den mindre vellykkede overføringen til DS, da. Det første du legger merke til er sannsynligvis lyden, som er den samme som på PC, men kraftig nedskalert i kvalitet. Deretter irriterer du deg nok litt over at du i praksis tvinges til å bruke pilknappene for å navigere rundt i landet ditt. Så vil du nok ergre deg over å stadig måtte bytte mellom toppskjermen og bunnskjermen for å bruke menyer og kart. Brukergrensesnittet fungerer på DS, men det er tungvindt, og langt fra så elegant som på PC.

I tillegg har du, på grunn av DS-kassettenes begrensede plass, kun én enkelt lagringsplass. I et spill som The Settlers, hvor du virkelig blir glad i skaperverkene dine, er det simpelthen tragisk å miste alt du har gjort hver gang du skal til på et nytt kart. At lagremenyen er tatt direkte fra PC-versjonen og frister med haugevis av lagringsplasser som ikke kan brukes fungerer bare til å strø salt i det åpne såret. The Settlers for DS mangler også flerspiller totalt, noe som også er trist med tanke på hvor hyggelig det er å spille flerspiller i The Settlers 2 på PC.

En annen ting, som egenhendig klarer å trekke spillet ned en hel karakter, er DS-versjonens trang til å låse seg. La meg advare deg med én gang, hold deg unna zoom-knappen. Den har drept spillet flere ganger enn jeg kan huske. Unngår du denne knappen, holder spillet seg stort sett i gang, men med tanke på at det ikke lar seg gjøre å oppdatere DS-spill er det kriminelt av Ubisoft å slippe spillet ut på markedet med en såpass alvorlig feil. Det å kunne zoome inn og ut er i utgangspunktet ganske nyttig, fordi skjermen er litt for liten for at du får ordentlig oversikt på det laveste nivået, samtidig som det høyeste nivået nedskalerer grafikken slik at den ser stygg ut.

Best på PC

Det er altså overhodet ingen tvil: The Settlers 2 er fortsatt best på PC. Når vi i tillegg husker på at Ubisoft i september i fjor lanserte en lekker og velfungerende nyversjon av dette spillet på PC, blir svakhetene i denne DS-versjonen bare enda tydeligere. Ikke misforstå; spillkonseptet er fortsatt svært hyggelig, og det grunnleggende gameplayet fungerer godt nok til at The Settlers på DS kan være god underholdning på tross av svakhetene, men med mindre du absolutt må spille The Settlers mens du er på farten, er PC-versjonen et mye bedre valg.

I tillegg vil jeg påstå at Blue Byte hadde vært smartere om de hadde konvertert The Settlers til DS, og ikke The Settlers 2. Eneren er ekstremt finslipt, fokusert og velbalansert, mens toeren virker som den har fått en rekke unødvendige ekstraelementer spikret på kun for å skape større forskjeller mellom de to spillene. Dessuten føles det langsommere enn originalen, og mangler den fabelaktige muligheten til å spille på tilfeldig genererte kart. Jeg tror i alle fall rent personlig eneren hadde fungert noe bedre på DS enn etterfølgeren gjør.

Konklusjon

The Settlers 2 er fortsatt et godt spill, men overføringen til Nintendo DS har ikke vært like vellykket som vi hadde håpet. En blanding av svak design og konsollens egne begrensninger gjør at spillet ikke blir like elegant som på PC, og stadige krasj fungerer som prikken over den litt sørgmodige i-en. Ønsker du å leke konge på DS, bør du med andre ord heller finne Anno 1701, som demonstrerer at denne typen spill kan fungere utmerket på Nintendos håndholdte sjarmør. Men når alt det negative er sagt, må det også presiseres at gameplayet som har trollbundet tusenvis av PC-spillere fortsatt lykkes i å engasjere, og hvis du skulle finne på å kjøpe The Settlers for DS vil du sannsynligvis ha glede av det.

Merk: Skjermbildene er på tysk, men det er naturligvis mulig å spille på engelsk (man kan velge mellom fem språk).

Vurdering


The Settlers DS DS 5/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 1. juni 2007
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Ubisoft Entertainment
  • Utvikler: Blue Byte

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen