Anmeldelse

The Simpsons Game

Alle vet at The Simpons er en glimrende TV-serie som lokker frem en god latter med jevne mellomrom. Nå har det blitt en del spill basert på den gule familien også, med Hit n’ Run som et av høydepunktene.

Endelig er det klart for mer interaktiv underholdning i Springfield. The Simpons Game følger opp den relativt ferske filmen med bøtter av glimrende humor og en historie med greit driv. Spillet har både action- og plattformelementer i seg, og du kan styre alle personene i familien om hverandre. Du lager på en måte dine egne episoder der du styrer Homer, Bart, Marge, Lisa og Maggie rundt i en interaktiv verden med store smilehull.

Elleville Springfield

Vis større

Trailer: The Simpsons


Kaos

Familien Simpson har funnet ut at de befinner seg i et spill, og at hvert familiemedlem har superkrefter. Siden du ikke kommer langt ut i spillet før det er fullt kaos i Springfield, får våre gule venner mer enn nok å henge fingrene i. Spillet er delt opp i en rekke brett, men tar utgangspunkt i byen der Homer & co. bor. Du styrer til enhver tid to av figurene i spillet, enten alene eller i samarbeid med en kompis. Man er uansett avhengig av begge to for å kunne komme seg videre på brettene.

Samtlige av de 16 brettene har et tema, og flere gjør narr av kjente storspill. Eksempler her er parodier av EverQuest, Grand Theft Auto og Medal of Honor. Disse små stikkene til spillbransjen er morsomt, og Electronic Arts gjør faktisk narr av seg selve flere ganger – blant annet ved å fremstille en av sine ledere som en bestikkende mannegris av en viktigper.

Her tar man også opp spillklisjeer, det vil si elementer som er overbrukt eller bare irriterende i dette mediet. Hver gang du støter på en klisjé «samler» du den inn i din digitale utklippsbok. Eksempler her er usynlige vegger og datafigurer som løper inn i vegger. Ja, det er morsomt når beskjedene om dette dukker opp, men det gir kanskje EA i overkant stort frihet til å levere et begrenset spill. Utvikleren har på en måte immunitet mot feil og mangler når det blir gjort et poeng ut av at de er der.

Homerball. En klassiker.
Homerball. En klassiker.

Spillet tar i bruk relativt enkle plattformelementer og action for å skape fremdrift i historien. Selv om brettene er varierte i tema, handler de stort sett om de samme. Hopp, sprett og slå – i tillegg til sekvenser med overforenklet gåteløsning, The Simpsons-spillet er som oftest veldig åpenbart, og en begrenset lengde gjør at det ikke er et særlig omfattende spill. Dette er langt i fra noen revolusjon i sjangeren, med sine figurtilpassede brett og bonusgjenstander, men spillteknisk takler likevel tittelen brasene på en helt grei måte.

Best med en venn

Betydningen av samarbeid er i utgangspunktet det som er mest interessant i spillmekanikken. Du klarer deg aldri ved å fly alene, så datastyrt eller menneskekontrollert hjelp er en nødvendighet. Menneskelige medhjelpere kan nemlig hoppe inn i spillopplevelsen når som helst, slik at du og en kompis kan kose dere med The Simpsons sammen. Brettene legger opp til at man stadig vekk må bytte mellom sine to figurer for å løse små gåter og nedkjempe dumme fiender. Ofte blir imidlertid løsningene for åpenbare, og brett fremstår som transportetapper frem til de glimrende mellomsekvensene.

The Simpons-spillet tuller med Medal of Honor.
The Simpons-spillet tuller med Medal of Honor.

Vi har nevnt at alle figurene du kan styre har superkrefter og spesialegenskaper. Superkreftene blir aktuelle når du plukker opp visse objekter rundt om kring på brettene. Da blir du nærmest uovervinnelig i en liten periode. Det er egentlig ikke så interessant, siden fienden sjelden er utfordrende å få hasen på uansett. Derfor er det først og fremst spesialegenskapene som pirrer spillsansene.

Jeg synes faktisk Marge er den aller beste her. Hun kan nemlig bruke megafonen sin til å rekruttere en lynsjemob av datastyrte figurer. Disse kan hun beordre rundt som hun vil, slik at hun selv slipper å rufse til det blå håret sitt. Marge kan også sende lille Maggie inn i sjakter for å sikre progresjon i spillet, noe som er en fin liten detalj. Av de andre kan Bart bli Bartman, men en kul kappe, Lisa kan bruke magiske statuer for å flytte på store gjenstander, mens Homer blir en gigantisk bowlingkule. Krefter og egenskaper må brukes aktivt for å løse oppgaver underveis, og disse krydrer spillopplevelsen på en positiv måte.

Humoren i dette spillet er nemlig helt i tetsjiktet i det interaktive mediets historie. Parodier og småkommentarer undervei er én ting, men det er de flotte mellomsekvensene som er den virkelige stjernen. Flere av disse er helt der opp med de beste TV-episodene, og historiene som serveres fremstår faktisk som bedre enn de vi fikk se i sommerens kinofilm. Man ler og ler, og det er deilig når du nettopp har vært gjennom et småkjedelig brett.

Bartman er skurkenes skrekk.
Bartman er skurkenes skrekk.

Kameratull

Mellomsekvensene er ikke bare morsomme, de er visuelt slående også. Kortfilmene er rett og slett nydelig laget, og det er deilig å se The Simpsons i skikkelig HD. Dessuten hjelper det på at du ligger på gulvet og vrir deg i latter samtidig. Grafikken ellers er i tråd seriens visuelle utrykk, men ikke noe å rope hurra for. Minisekvenser med dialog midt i brettene avslører figurer som er udetaljerte og med gale proporsjoner. Brettdesinget er grafisk variert, selv om oppgavene stort sett er like over hele fjøla.

Den største nedturen i dette spillet er imidlertid kameraet. Hvis du har mye hår på hodet kan du like godt barbere det vekk før du spiller The Simpsons, hvis ikke risikerer du å rive og slite så hele hodebunnen følger med når du spiller. Problemene begynner bare du kommer i nærheten av en vegg. Kamera dulter borti nesten alt av større objekter underveis, og flere av oppgavene blir nærmest uløselige som følge av en umulig kameravinkel.

Dessuten klarer ikke kameramannen helt å bestemme seg for sin egen posisjon, noe som gjør at perspektivet hele tiden endres. Dette er svært forvirrende og frustrerende. Det er vel ikke noe som irriterer mer enn spilldødsfall på grunn av dårlig kameraføring? Slike triste øyeblikk er uheldigvis litt for hyppige i The Simpsons.

Lisas saksofon er et farlig våpen.
Lisas saksofon er et farlig våpen.

Lyden er heldigvis i en helt annen klasse, og her er det stemmegivningen som er den store stjernen. Samtlige gjør en knalljobb, og leverer glimrende skuespill. Latteren sitter løst når det kjente persongalleriet slenger kommentarer etter deg på gata, eller når de lengre historiene fortelles i mellomsekvensene. Lydeffektene når du spiller holder også mål, uten at du sprenger ditt kringlydsanlegg på de ulike brettene. Stemmeskuespillet er kongen her, noe annet er det egentlig ikke å si om akkurat det.

Konklusjon

Tilhengere av The Simpsons vil nok finne litt av hvert å glede seg over i denne tittelen. De glimrende mellomsekvensene er alene verdt et kjøp for entusiaster, her er det mye god humor og en historie med flott driv i seg. Selve spillopplevelsen er dessverre ikke like interessant, selv om samarbeidsmulighetene trekker opp. The Simspons-spillet bærer preg av å være for lett og åpenbart i både gåteløsningen og kampsituasjoner, og du trenger ikke mer enn en kveld for å fullføre spillet.

Dessuten er kameraføringen helt håpløs, og ødelegger flere ganger for deg som spiller – frustrerende. Det er ingen tvil om at vi trenger mer humor i spill, men god humor alene er rett og slett ikke nok – det er The Simpsons-spillet et kroneksempel på.

Merk: The Simpsons Game kom i butikken i går, 1. november, for Xbox 360, Wii, DS og PlayStation 2. Utgavene for PlayStation 3 og PSP slippes neste torsdag, 8. november.

Vurdering


The Simpsons Game PS3

The Simpsons Game X360

The Simpsons Game PS3 PS3 5/10 X360 5/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 8. november 2007
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: Electronic Arts
  • Utvikler: EA Games

The Simpsons Game X360 X360 5/10 PS3 5/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 1. november 2007
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: Electronic Arts
  • Utvikler: EA Games

Kommentarer (16)

Forsiden akkurat nå

Til toppen