Anmeldelse

The Sum of All Fears

Den taktiske førstepersonskyter-sjangeren blomstret for alvor da Red Storm for noen år siden lagde Rainbow Six, basert på Tom Clancy-romanen ved samme navn. Borte var muligheten til å løpe rundt som en gærning og plaffe løs med alle verdens høyteknologiske våpen. I stedet var fokuset på realisme, og bare et skudd kunne være fatalt dersom det traff på et dødelig sted.

Side 1
Side 2
Side 3

Middels grafikk
Når sant skal sies, er ikke Ghost Recon-motoren lenger blant de beste, og spesielt i innendørsmiljøer som dette spillet byr på, kjennes den usedvanlig firkantet ut; med unntak av et par brett finnes det omtrent ikke høydeforskjeller i det hele tatt annet enn trapper. Rommene blir fort monotone og kjedelige, og man ser lett om en dør kan åpnes eller ikke fra flere meters avstand, ettersom låste dører kun er teksturer på veggene - lite interaksjon med miljøet, med andre ord. Selv om lyden fra granatene er ganske troverdig, er det ikke troverdig når eksplosjonen kun er en 2D sprite i et 3D-miljø, som i tillegg ser nok så sparsommelig ut.

En funksjon som også har vært å finne i tidligere Red Storm-spill, er replay-funksjonalitet med mulighet for å lagre replays for å vise til venner og kjente. Problemet med denne funsksjonen er at den ikke fungerer helt 100% - når du spiller reprisen, er det ofte at siktingen er gjengitt feil, og motstanderne går i bakken selv om du skyter en meter til side for dem. Når det i tillegg kun er mulig å se reprisen fra den vante 1. personsvinkelen og ikke f.eks. fra en lagkamerat eller kameraer plassert rundt på brettet, blir det også her begrenset med moro. Det følger også med en editor som gjør at man kan endre på våpen, soldater og annet. Da jeg prøvde å starte denne editoren fikk jeg bare feilmelding om at en .DLL-fil manglet.

Hvor er mostanderne?
I likhet med de fleste andre spill i sin sjanger, har også SOAF muligheten for å spille multiplayer, men problemet er at det er ytterst få som spiller det på nett. Faktisk var det omtrent umulig å finne et nettspill med god ping, og med unntak av et par minutters spilling ble multiplayeropplevelsen heller laber. Spiller man derimot på LAN, har spillet stort potensiale. Ghost Recon var i sin tid svært bra å spille over nettet, og SOAF følger i samme fotspor. Her kan man velge mellom seks forskjellige multiplayerkart, i tillegg til at man også kan spille på de elleve som inngår i spillet. Det er også en rekke forskjellige spillmoduser, for eksempel 'last man standing', der målet er å ta knekken på samtlige motsandere, eller search and destroy, der ett lag skal ta over et mål, mens det forsvarende laget må prøve å holde det under sin kontroll. Ubisoft tilbyr Internettspilling gjennom ubi.com, men det er ikke like enkelt å finne mostand som hva f.eks. Gamespy tilbyr.

Konklusjon
Som du kanskje har skjønt er ikke mitt møte med SOAF godt nok til å gi det en anbefaling, til tross for en hyggelig pris på kr 249,-. Spillet klarer ikke å skjule at det er en handicappet utgave av Ghost Recon, og at dette sannsyneligvis er gjort for å kunne nå flest mulig kjøpere. Det er også noe betenkelig at det kun gikk en måned fra spillet ble annonsert til det ble sendt til trykkeriet, noe som merkes på at det er relativt små kart og at ruta er forhåndsdefinert på alle oppdrag. At de fire siste (og vanskeligste) oppdragene spilles igjennom på drøye 20 minutter gjør varighetsaspektet nærmest ikke-eksisterende, spesielt fordi det er så vanskelig å finne motstandere på nettet - jeg vil anta at fans av denne sjangeren fortsatt koser seg med Ghost Recon. La oss håpe at filmen er bedre.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden