Anmeldelse

TimeSplitters 2

Året er 1997 og GoldenEye kommer ut på N64. Det første suksessfulle førstepersons skytespill på en konsoll. I kjølevannet har det kommet ut mange førstepersons skytespill til diverse konsoller, mer eller mindre vellykkede, men de har aldri klart å nå opp til GoldenEye. TimeSplitters ble sluppet i 2000 og fikk god kritikk for sin multiplayer-del, mens singleplayer var heller tamt. Nå er det tilbake.

Side 1
Side 2
Side 3

Tegneserie-inspirert grafikk
Grafikken i spillet er veldig tegneserieaktig og er tidvis ganske imponerende. Brettene er godt designet. De er store og gode, og veksler mellom små trange ganger og store åpne områder. Altfor lang og tung og krokete setning! Spillet holder seg nesten hele tiden på 60 FPS (frames per second), selv i multiplayer. Det er viktigere med høy FPS enn detaljert grafikk i et spill hvor alt foregår raskt. Selv ikke med masse fiender og eksploderende objekter sliter spillet med frameraten. Alle de forskjellige karakterene er godt lagd og blir brakt til liv med gode ansiktsuttrykk. Våpnene i ser også gode ut, men det er litt snodig at de bare svever rundt i luften før noen plukker dem opp. TimeSplitters 2 parodiere hele veien kjent populærkultur. I filmene mellom hvert brett parodieres kjente scener fra både James Bond og The Matrix. Noen brett er som tatt rett ut fra en film, for eksempel NeoTokyo-brettet, som er som klippet ut av en scene i Blade Runner. Kjenner du til filmene som parodieres skal du ikke se bort fra at du kommer til å trekke på smilebåndet mer enn en gang.

Selve musikken i spillet er godt gjennomført og passer veldig bra til de forskjellige brettene. Den hjelper veldig godt med til å skape stemningen som utviklerne ønsker på brettet. På Notre Dam-brettet, hvor du sloss mot zombier gjennom den mørke katedralen, er det litt mørk gotisk musikk som kan få hvem som helst til å være litt kjappe med avtrekkeren. Lydeffektene holder også en god standard med alt fra skrikende aper, brøl og grynt, gode dype eksplosjoner, realistiske geværlyder og mye mer. Voice-actingen i filmene mellom brettene er ikke den beste jeg har sett, men holder mål den også.

Konklusjon
TimeSplitters 2 er alt i alt et glimrende spill. Selve "story"-modus er litt for kort og lineær, men samtidig veldig underholdene. Spillet blir betydelig forlenget med den interessante "challenge"-modus, men det er i i multiplayer spillet virkelig skinner. Det hele ser veldig bra ut, tempoet er forrykende. Det finnes det nok spillemåter, brett, våpen og annet snadder du og kameratene dine kan leke dere i månedsvis framover. Selve brettene er godt designet, men skulle du alikeveld være missfornøyd så er det ingen hindre i veien for at du selv kan skape brilliante kart med den meget brukervennlige map-makeren. Noen GoldenEye er dette ikke, men fortsatt et knakende godt spill som kan anbefales for alle og enhver med mindre du hater alle førsteperson skytespill på konsoll.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden