Sniktitt Assassin's Creed: Syndicate

(Bilde: Ubisoft)

To skritt fram, ett skritt tilbake

Assassin's Creed-serien er seg selv lik, og det er det store problemet.

KÖLN (Gamer.no): Det begynte som et interessant sci-fi-premiss. Assassin's Creed kastet et nytt blikk på verdenshistorien, lovet en alternativ utforskning av kjente hendelser og tidsperioder, og krydret det hele med en konspirasjonsteori om hvem som egentlig har styrt verdens utvikling.

Etter åtte år og minst dobbelt så mange spillutgivelser har serien blitt en enorm smørje. Kampen mellom tempelridderne og snikmorderne tar tilsynelatende aldri slutt, selv om de fleste spill ender med seier for de hvitkledde, knivglade akrobatene. Snikmorderne er tydeligvis de evige «underdogs». I hvert spill må ordenen bygges opp på nytt igjen av en spesielt utvalgt kjekkas med et hevntokt og noe å bevise.

Batman fra 1800-tallet?
Batman fra 1800-tallet?

Denne gangen får kjekkasen sin søster med på laget. Assassin's Creed Syndicate er det første konsollspillet i serien med en kvinne i én av hovedrollene. Det er hun som står i fokus under Ubisofts spilldemonstrasjon Gamescom. 

Infiltrer i stillhet

Der Jacob Frye er en rettskaffen og nevenyttig slåsskjempe er hans tvillingsøster Evie en mer intelligent og tålmodig person. Hun finner sin styrke i skyggene og er en mester innen snikingens kunst. I stedet for nevene går hun inn i kamp med et sverd skjult i en stokk, og når hun sniker seg rundt kan hun knerte motstanderne sine med dødelige kastekniver.

Oppdraget jeg får spille er et infiltrasjonsoppdrag. Evie må komme seg inn i Tower of London for å ta livet av en tempelridder. Den samme friheten vi har opplevd i tidligere Assassin's Creed-spill er selvsagt tilgjengelig, og virker ytterligere utvidet enn tidligere. Evie må komme seg inn i én av bygningene i fengselskomplekset, men kan ikke bare klatre inn et vindu.

Spillet gir meg et par oppgaver jeg kan løse for å få komme meg gjennom dørene og forbi vaktene. Jeg kan stjele et par nøkler fra en intetanende beefeater og bruke dem til å låse meg inn en bakdør, eller jeg kan alliere meg med en vakt ved å luke ut tempelridderne som har infiltrert vaktholdet. Hvilke og hvor mange oppgaver jeg velger å løse er fullstendig opp til meg, men jeg må gjøre minst én av dem for å komme meg videre.

Jacob lar nevene prate for seg. Evie foretrekker å snike.
Jacob lar nevene prate for seg. Evie foretrekker å snike.

Med et knappetrykk trekker Evie ei hette over hodet for å lettere gli inn i skyggene. Hun huker seg ned, gjør så få brå bevegelser som overhodet mulig, og er praktisk talt usynlig i nattemørket. Det kommer godt med når området kryr av vakter, klare for å beskytte dronning og fedreland.

Fortsatt klønete

Hun minner om Batman der hun sitter på huk på toppen av et høyt tårn og skuer ut over det mørklagte fengselet. Den lange frakken svaier fram og tilbake av den svake brisen. Over henne prøver månen desperate å trenge gjennom de tykke skyene. En perfekt kveld for en ung og ambisiøs snikmorder å utøve sitt håndtverk.

Jeg må innrømme at det ser pokker så lekkert ut. Londons sot, skitt og smuss er foreløpig skjult av nattemørket, men kan likevel skimtes hvis du ser godt nok etter. Ubisoft har bare blitt bedre og bedre på å snekre sammen troverdige og helhetlige spillområder, og det virker som om viktoriatidens London kan bli en perfekt lekegrind for vordende snikmordere. Her er det nok av hustak å klatre og løpe over.

Det eneste aberet i spillet er det samme som i samtlige Assassin's Creed-spill: kontrollene er like klønete som før. En grasiøs flukt over hustakene blir fort en akrobatisk mølje av dimensjoner, med sprang i fullstendig feil retning og harde sammenstøt mellom murvegger og kropper i altfor stor fart. Den klønete styringen hjelpes litt av at det er veldig lett å bli kvitt de som følger etter meg. Jeg trenger ikke gjøre stort mer enn runde et par hjørner og gjemme meg i en busk. Likevel føles det ikke som en enorm trøst. At Ubisoft etter et tosifret antall spill fortsatt ikke har klart å stramme opp kontrollene er ganske håpløst.

Kastekniver er kjekt å ha.
Kastekniver er kjekt å ha.

Fjerner det karakteristiske

Sammenligningene til Batman strekker seg lenger enn det visuelle. Frye-søsknene har i arsenalet sitt en entrehake som kan brukes til å forsere en bygning på null-komma-svisj. Den kan også brukes til å lage en stram line man kan gå på mellom to bygninger, og er definitivt et nyttig verktøy. Denne Batman-ifiseringen av Assassin's Creed er litt irriterende.

Entrekroken skaper flere muligheter for å komme seg fort opp og frem. Samtidig eliminerer den én av mekanikkene som karakteriserte serien fra begynnelsen av. Hva er egentlig vitsen med å klatre opp en vegg når man like enkelt kan dra seg opp med krok og tau? Det føles ikke som den store oppfriskningen i serien utviklerne kanskje håper det skal være.

Etter å ha lekt litt med entrekroken og kasteknivene finner jeg en vakt jeg kan alliere meg med. Sammen tar vi knekken på to skjulte tempelriddersoldater. Planen er at han skal late som han har arrestert Evie slik at hun kan snike seg inn til målet sitt. Det går ganske enkelt, gitt at jeg ikke beveger dem for fort eller får dem til å gjøre noe mistenklige ting. Deretter går ting som forventet i et Assassin's Creed-spill, med skjult kniv stukket hardt og dypt inn i en myk menneskekropp.

Konklusjon

Må hun kan Evie enkelt ta seg av enhver motstander.
Må hun kan Evie enkelt ta seg av enhver motstander.

Etter Aveline de Grandpré har det vært dårlig med gode kvinneroller i et Assassin's Creed-spill. Det er kult å se Ubisoft prøve seg på nytt med Evie Frye, men hvor stor del av eventyret hun kommer til å bli gjenstår å se. Hun virker som en forholdsvis kul figur, og det vil bli spennende å oppleve 1800-tallets London gjennom hennes øyne.

Det føles som et par skritt i riktig retning for Ubisoft. Samtidig føles det ikke som det enorme bykset det burde være etter fjorårets enorme Assassin's Creed Unity-fadese. Tidskoloritten og det tekniske virker definitivt på stell. London har potensiale til å bli en herlig lekeplass, jeg savner en skikkelig oppgradering av spillmekanikken. Kontrollene er like klønete og håpløse som de alltid har vært, og et par nye «gadgets» å leke med er ikke et godt plaster på såret.

Jeg tror denne spillserien kan ha godt med en pause. Det kommer ut ett nytt spill i året og Ubisoft gjør sjeldent nok til å dytte det hele framover på en signifikant måte. Et interessant science fiction-premiss har blitt en enorm smørje som tilsynelatende aldri tar slutt.

Er du ute etter noen gode åpen verden-spill med et hint av Assassin's Creed? Da kan vi anbefale Mad Max og Middle Earth: Shadow of Mordor.

Assassin's Creed: Syndicate Windows

Assassin's Creed: Syndicate PS4

Assassin's Creed: Syndicate XOne

Assassin's Creed: Syndicate Windows Windows PS4 XOne

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 19. november 2015
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Ubisoft Entertainment
  • Utvikler: Ubisoft

Beste priser

Nedlasting 129,- Til butikk
På lager 144,- Til butikk
Ikke på lager 268,- Til butikk
På lager 298,- Til butikk

Assassin's Creed: Syndicate PS4 PS4 XOne Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 23. oktober 2015
  • Plattform: PlayStation 4
  • Utgiver: Ubisoft Entertainment
  • Utvikler: Ubisoft

Beste priser

På lager 232,- Til butikk
På lager 233,- Til butikk
På lager 279,- Til butikk
På lager 279,- Til butikk

Assassin's Creed: Syndicate XOne XOne PS4 Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 23. oktober 2015
  • Plattform: Xbox One
  • Utgiver: Ubisoft Entertainment
  • Utvikler: Ubisoft

Beste priser

På lager 233,- Til butikk
På lager 290,- Til butikk
På lager 299,- Til butikk
Ikke på lager 299,- Til butikk

Kommentarer (16)

Forsiden akkurat nå

Til toppen