Ghost Recon 2 er oppfølgeren til en av de mest spilte Live-titlene på X-kassa. Serien beveger seg i et velkjent og karakteristisk Tom Clancy-univers, så da vet du sikkert hva som venter: Infiltrasjon bak fiendens linjer, hemmelige spesialenheter, militært og maktpolitisk spill, for ikke å glemme infrarøde nattkikkerter. Disse titlene er også forholdsvis treffsikre når det gjelder å ta pulsen på aktuelle globale konfliktsoner - Ghost Recon 2 er en så het politisk potet at det er forbudt i Sør-Korea.
Hvorfor så farlig?
Ghost Recon 2 er forbudt av sørkoreanske myndigheter fordi det tar tak i en høyst reell og brennbar regional konflikt. I det lukkede, kommunistiske Nord-Korea hersker en alvorlig hungersnød som resultat av tiår med enorme investeringer i det militære, på bekostning av jordbruk og annen infrastruktur. Folket står på randen av utslettelse. I denne situasjonen bestemmer regimet seg for å åpne landet for hjelp og innsyn. Det mektige militærvesenet misliker derimot dette trekket, de vil ikke miste makt, innflytelse og de gullforgylte dosetene. Under ledelse av general Jung iverksettes et dramatisk statskupp hvor hele den gigantiske folkehæren mobiliseres og jernteppet gjøres enda tettere enn før.
Takk Gud og Jesus for spesialtrente millitærenheter, sier vi da. For noen bør finne ut hva som egentlig skjer hos det lukkede regimet. De har masseødeleggelsesvåpen, de er kommunister og vi har fortsatt ikke glemt ondskapens akse, har vi vel? Derfor må amerikanske, britiske, tyske og franske spesialstyrker nok en gang finne frem kamuflasjedraktene og snike seg over landegrenser. Som vi alle vet, er USA og Storbritannia de mest aktive når det gjelder å ta vare på verdensfreden - og det er også disse to nasjonenene som stort sett redder dagen hos Ubisoft.
Selv om historien både er av godt gammelt actionmerke og legger grunnlaget for spennende oppdrag, er selve historiefortellingen heller traurig hvis du ikke synes Dagsrevyen anno 1984 er det ypperste innen moderne presentasjonsteknikk. Produsentene har valgt et klassisk og nesten elegant grep - de ulike soldatene i enheten gjenforteller det som skjedde under oppdraget i et slags patriotisk TV-program som hyller amerikanske soldater og heltegjerningene deres. Vi synes likevel at det er ganske langdrygt å se på et dataanimert ansikt som småprater, spesielt når man mest av alt lengter etter neste skuddveksling. Kuttscenene er så drepende kjedelige og statiske at vi glatt hoppet over de fleste av dem med god samvittighet.
Den som ikke endrer seg, står stille
Ghost Recon 2 er på mange måter et fundamentalt annerledes spill fra forgjengeren. Borte er de aller tyngste strategiske vektingene, tyngdepunktet ligger mer på arkadeaction og prestasjoner på individnivå. For det første er perspektivet endret fra ren og tradisjonell førstepersonsvinkel til en smått tilbaketrukket tredjeperson, som faktisk gir litt bredere synsvinkel. Det er fullt mulig å endre synsvinkelen tilbake til førsteperson, men det funker overraskende godt å krige med det nye perspektivet. Den andre og mest omfattende endringen ligger i måten du kontrollerer enhetene. I Ghost Recon kommanderte du to lag på tre unike soldater, gav ordre via et oversiktskart og kunne ta direkte kontroll over hvilken som helst av soldatene. Når karakteren døde var det så bare å hoppe inn i en annen soldat.
I oppfølgeren består laget ditt kun av tre soldater som du har begrenset kontroll over. Borte er evnen til å hoppe mellom enhetene - du styrer din faste mann, og hvis han plaffes ned er det game over for godt. Du har en håndfull standardkommandoer tilgjengelig (som flankeangrep, ildgiving for å dekke et område), og kan også gi mer spesifikke kommandoer ved å holde siktekornet over objekter som skal angripes, beskyttes og så videre. Mennene dine er såpass intelligente at de som oftest klarer seg selv og vet hvordan fiendtlige styrker skal håndteres. Det er stort sett bare nødvendig å gi orde de gangene det skal utføres helt spesifikke oppdragsparametre. Spillmotoren er stemmesensitiv og tar godt i mot de kommandoene du sadistisk spytter inn i headsettet. Hvis du ikke har lyst til å sitte i sofaen med løytnantstemme, ligger kommandoene også på piltastene. Generelt sagt funker kontrollskjeamet i Ghost Recon 2 helt smertefritt. Det er fleksibelt, slagkraftig og lydig. Akkurat som en god soldat.
