Anmeldelse

Tom Clancy's Splinter Cell

Nå er dere sikkert spente, alle fanboys der ute! Konsoll-krigen er i full gang. Xbox-, PS2- og Gamecube-eiere har for lengst lagt seg i skyttergravene og lar kanonader med usakligheter hagle over hverandre i et forsøk på å bevise at akkurat min maskin er den beste og at alle andres suger. Nå er det derimot på tide å legge bort propagandaen og finne frem de objektive og vitenskapelige måleinstrumentene.

Side 1
Side 2
Side 3

Lys i mørket
Ryggmargen i spillmotoren er en lysindikator som viser hvor sannsynlig det er at fienden spotter Sam. Når den står på null er han i teorien usynlig, selv for personer som står like i nærheten. I praksis fungerer det dessverre ikke alltid slik. Gamer.no har ved mange anledninger blitt oppdaget av vakter selv om vi har sittet musestille på huk innerst i den mørkeste kroken (en teknikk som er utviklet ved de mest anerkjente psykiatriske institusjoner). Det er vanskelig å si om dette skyldes en feil i spillmotoren eller om det er lagt inn for å gjøre oppdragene mer nervepirrende. Et annet paradoks er arbeidsdrakten til Sam. Kledd i sort fra topp til tå ligner han en moderne ninja spesialtilpasset et liv på skyggesiden. Derfor er det kanskje merkelig at han har selvlysende briller på hodet?

Splinter Cell starter med et øvelsesoppdrag hvor de fleste teknikkene blir presentert. Det er viktig å kunne snike seg lydløst og utnytte skygger og mørke mens du beveger deg gjennom lokalene. Sam har to store fordeler: Nattsyn og varmesensitive briller som gir full kontroll selv i stummende mørke rom. Nytt i PS2-versjonen er også kikkertbrillene som er greie å ha for å få oversikt over større arealer. På våpensiden har NSA valgt å utruste vår mann med et lite, men effektivt arsenal. En pistol med lyddemper er praktisk når hodeskuddene skal plasseres i all hemmelighet, og passer også perfekt til å skyte ut lyspærer og sikkerhetskameraer. I de mer intense kampsituasjonene trengs tyngre skyts. SC-20K er en rifle som kan håndtere både serie- og enkeltskudd. Den har også lyddemper og et kikkertsikte for å plukke ned fiender på lang avstand.

Ved å trykke L1-knappen holder Sam pusten i noen få kritiske sekunder for å balansere siktet stødig. Rifla kan i tillegg skyte alternativ ikke-dødelig ammunisjon som slår målet bevisstløst. Etter hvert som spilleren kommer lenger inn i spillet får Fisher tilgang til håndgranater og veggminer. Disse er bråkete, men hendige i helt pressede situasjoner. Sams største fortrinn er altså teknologien: Ved hjelp av et optisk kabelkamera kan han se hva som skjuler seg bak dører, han kan sende av gårde spionsonder med innebygd gassampull for å distrahere og svimeslå fiendtlige soldater, samt ta i bruk elektriske dirker som åpner den mest standhaftige dør på sekunder. Hvis sekundene ikke er kritiske anbefaler Gamer.no den manuelle låsdirken som innebærer en ganske kul sekvens hvor du bruker venstre analogstikke for å lirke opp pinnene i låsen. Hver gang du treffer en pinne rister kontrollen svakt, det gjelder så å dytte pinnen forsiktig opp før du kan gå videre til neste. Hele prosessen minner litt om Egon Olsens røverteknikk. Veldig morsomt!

En smidig krabat
Selv om Sam Fisher har plenty med avansert teknologi er det likevel smidigheten i kontrollsystemet som er stjerna i showet. Han kan rulle, krabbe, hoppe, skli langs waiere, presse seg inntil vegger, titte rundt hjørner, rappelere ned vegger og til og med dra et splitthopp ala Teigen. Målet med alle disse bevegelsene er stort sett å manøvrere seg i posisjon for bakholdsangrep på fiendtlige soldater. Hvis du klarer å komme nær nok, er et enkelt trykk på kryssknappen tilstrekkelig til at Fisher tar et solid kvelertak på motstanderen. Et slikt overtak gir flere valgmuligheter - i visse tilfeller har fangen interessant informasjon for oppdraget som Fisher kan presse ut av ham. Ellers er fiendtlige soldater gode skjold i skuddvekslinger. Når du er ferdig med soldaten er et enkelt hodeslag med pistolkoblen nok til å sende ham inn i drømmeland. En god kommandosoldat på hemmelig oppdrag må alltid rydde opp etter seg, og Sam har mulighet til å bære kroppene i skjul selv om det gjør ham sårbar for angrep. Det er ekstremt viktig å skjule kroppene godt. Hvis patruljerende vakter finner dem heves alarmberedskapen på brettet med ett trinn, Oppdraget avbrytes hvis beredskapen overskrider trinn 3.

Sam er stort sett enkel å kontrollere. Høyre stikke styrer kameraet, venstre hvor fort og bråkete han skal bevege seg. Det er spennende og krevende å gå på tærne de siste meterne frem til en intetanende fiende. Kameraet kan være et stort problem i trange situasjoner hvor det ikke er plass til å se hva som foregår, og som i de fleste FPS-spill på konsoll er Gamer.no heller ikke helt fornøyd med siktesystemet. Siktekornet går tregt over skjermen og gir ikke rom for refleksreaksjoner i det hele tatt. Greit nok at Splinter Cell ikke er et rent skytespill, men spillbarheten hadde nok vært bedre med en turboknapp for å flytte siktet raskere. Sam tåler ikke mange fulltreffere så det lønner seg sjelden å gå i nærkamp med flere soldater på en gang. Bruk heller hodet, det finnes alltid en løsning på situasjoner som i utgangspunktet kan virke overveldende.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden