I Tony Hawk's Downhill Jam går det som navnet antyder nedover i en forrykende fart. Her er det fjell som skal overvinnes og bratte bybakker som skal legges flate, og før du vet ordet av det har du beveget deg rundt hele jordkloden på et skateboard. Vel, nesten iallfall. Her er det nemlig forsøkt å kaste inn noe for alle og enhver, og da blir det dessverre ingenting som virkelig virker.
Verden rundt på 80 kickflips
Karrieremodusen tar deg fra rollen som en ukjent skater i San Francisco til en verdensstjerne med et rykte som strekker seg over de fjerneste verdenshjørner. Spillet består av seks ulike miljø spredt utover et verdenskart, hvor du låser opp nye områder etter hvert som du slåss deg gjennom ulike oppgaver. Ved oppstart av spillet får du velge hvilken vanskelighetsgrad du ønsker å spille med, og folk som har spilt de fleste spillene i serien bør nok velge den vanskeligste. Vær imidlertid advart om at vanskelighetsgraden på de ulike oppgavene er svært varierende, så selv erfarne spillere vil oppdage at enkelte av utfordringene på normalt nivå skaper frustrasjon.
Oppgavene du stilles overfor varierer fra enkle "førstemann til mål"-løp på ulike deler av banen, til mer triksbaserte utfordringer der et spesielt triks viser verden hvor skapet skal stå. Konseptet er godt kjent for alle som har tatt i et annet spill i Tony Hawk-serien, og tilbyr stort sett akkurat det samme som vi har vært kjent med fra tidligere. Hovedfokusen i spillet er mer på ren racing enn tidligere, og spillformen oppfordrer heller til målrettet enn tilbakelent spilling.
Tony Hawk's SSX
Tony Hawk's Downhill Jam har veldig mange elementer som man finner hos en spillserie som foregår i et kaldere element: SSX-serien. Du starter fra toppen av et fjell (eller en by), og det er førstemann i mål eller den med flest poeng underveis som tar hjem seieren. Likhetstrekkene er påfallende mange, og både spillfølelse og -gjennomføring ligner veldig hva man opplevde med de første SSX-spillene. Selv turboknappen som gir deg en ekstra fartsøkning når du suser nedover fjellsidene i hard konkurranse med andre har sneket seg inn.
Hovedproblemet mitt med Downhill Jam er at det ikke er et Tony Hawk-spill i lommeformat, men et spill som sliter med å finne ut hvor det hører hjemme. Det vil veldig gjerne tilføre noe nytt til serien som etter hvert har fått veldig mange spill under samme paraply, men klarer det ikke helt. Det blir halvveis og stykkevis, og det hele har en viss bismak om at det ikke er et skatespill du sitter og forsøker å kose deg med. Bedre blir det ikke av at skateboardet ditt til tider byttes ut med et brett med store, grove hjul, eller et snøbrett. Begge disse er gode eksempler på mangelen på fokus i spillet.
Teknisk vidunder
Misforstå meg rett; det er ikke noe dårlig spill som Tony Hawk har satt navnet sitt på, men det er heller ikke et spesielt godt spill. Teknisk sett er det noe av det bedre jeg har stappet i Nintendo DS-en, og Downhill Jam flyter bedre enn det Tony Hawk's Project 8 gjør på Xbox 360. Da er det ekstra synd at de velger å kaste bort de tekniske merittene på kjedelige gråfarger med brune kanter rundt. Det finnes heldigvis en del lyspunkt i den grafiske utformingen, men helheten i spillet blir for mørk og ensformig.
Kontrollene sitter som støpt for alle som har tatt i et Tony Hawk-spill tidligere, og det er overhodet ingen problemer med å gjennomføre alle de fantastiske triksene du er vant med fra tidligere. Det er her spillets virkelige styrke kryper fram fra grottene som man har gravd seg ned i, og gjør dette til noe man faktisk kan bruke en del tid på. Det har blitt innført egne bonusverdier for å holde et triks lenge eller for å holde deg i lufta over eksepsjonell lang tid. Dette er et tillegg jeg gjerne kunne ha tenkt meg å se igjen i andre spill i serien senere!
Flerspillerlekkerhet
Tony Hawk's Downhill Jam har forøvrig utmerkede muligheter for action i flerspiller på nett, via Nintendos egne nettjeneste. Her kan du spille de ulike banene sammen med to til fire andre, der dere kan utfordre hverandre til et mangfold av ulike spillmoduser. Som i tidligere nettspill fra Nintendo kan du spille med personer fra din egen venneliste, eller satse på at du automatisk blir plassert i et spill med folk som ligger på ditt eget nivå. Flerspillerstøtten er veldig godt gjennomført, og dersom du ønsker det kan du prate med spillere du har i vennelista ved hjelp av den innebygde mikrofonen i DS-en. Du har også muligheten for lokal flerspiller med flere Nintendo DS-er, men dette har vi ikke fått testet ut.
Konklusjon
Downhill Jam er et vanskelig spill å plassere. Det mangler den naturlige sjarmen og friheten til å gjøre som man vil og som man har funnet i tidligere Tony Hawk-spill. Samtidig er det et teknisk sett veldig godt spill, og kunne ha gjort seg ypperlig i et håndholdt format. Det mangler fokus i forhold til hvor man vil og hva man vil tilby spillere, men har en flerspillerdel som mange utviklere kan være misunnelige på. Hvis man klarer å finne igjen suksessoppskriften man har benyttet seg av tidligere, kaster "litt av alt"-tankegangen på båten og konsentrerer seg om å igjen lage et genialt spill, så kan fremtiden se lys ut. Dette forsøket her mangler imidlertid sjel og sjarme, men passerer som helt grei underholdning.
