Sniktitt

Tycoon City: New York

Spill som bærer ordet ”Tycoon” i tittelen, har alltid vært utstyrt med en lang pinne som stikker i meg hver gang de ramler i butikkhyllene. Jeg finner dem alltid interessante, og selv om de kan bære navnet med varierende stolthet, må jeg ofte stikke nesen min nedi. Jeg simpelten elsker å styre et selskap fra toppen, med mulighet for ekstrem detaljstyring slik at jeg får ting på min måte – og jeg vet at jeg ikke er alene.

Her skal vi bygge og her skal vi bu
Denne gangen er varetransport eller fornøyelsesparker byttet ut med den kalde og harde eiendomsbransjen i ingen ringere by enn selveste New York. Dine hender og din skarpe hjerne skal være med og utforme den verdenskjente metropolen.

Til de som falt av i innledningen, er Tycoon City: New York et strategispill hvor du skal stå for utformingen av New York ved din byggevirksomhet. Personlig deler jeg strategispill grovt og ganske banalt inn i to former. Den ene fokuserer mye på grafikk, enheter og at ting fysisk skal skje i bildet. Den andre baserer seg i bunn og grunn på tall og tekst, og fornøyelsen av å spille kommer ikke gjennom å se dine enheter knuse motstanderens, men at tallene og det skrevne ord peker i en favør som indikerer suksess. Selv om Tycoon City: New York blander elementer fra begge områder, er det helt klart et fokus på sistnevnte. Du skal konstruere bygninger, tjene penger og bli en eiendomsmogul verden ikke har sett maken til.

Stopp en hal
Selv om det kan høres enkelt ut, er det ikke bare å dure på. På alle de forskjellige områdene du kan spille på, finnes det forskjellige mennesker som igjen har forskjellige behov. Det er et imponerende antall varierte sosiale fraksjoner og individer representert, og dette er igjen viktig når du skal utforme de forskjellige områdene og kvartalene i byen. Studenter har ikke samme behov som den litt finere klassen og vice versa, noe som igjen gjør at man konstant må foreta valg. Hvor skal jeg bygge diskotek? Er det lurt å ha studenthybler i de finere strøkene? Hvis du vil lykkes, må du til syvende og sist høre på folket, og bestemme deg om du vil integrere eller segrere dem.

Det finnes et utall forskjellige bygninger å oppføre, alle i forskjellige klasser som igjen dekker ulike behov. Leiligheter, reisebyrå, supermarked, dyrebutikk, galleri, museum, diskotek – jeg kunne fortsatt langt inn i neste delstat. For hver bygning du smeller opp, følger det med en rekke valgmuligheter til hvordan du kan oppgradere den og gjøre den mer attraktiv som bedrift. Man kan pynte med blomster og dekorasjoner, henge opp skilt, sette ut minibanker osv. Oppgraderinger koster poeng fra en egen pott, og du må igjen ta valg på om forretningen skal være mer attraktiv, eller nå ut til en større radius av bydelen.

Bli lys!
Jeg må si at jeg virkelig føler at jeg skaper noe i dette spillet. Kanskje er jeg bare sykelig opptatt av ”micro management”, og all byggingen og profitten gjør det hele til eiendomsonani - men det er morsomt. Etter hvert som progresjonen melder seg, blir du belønnet med poeng som lar deg bygge forskjellige landemerker i New York - en flott affære som gjør turister så vel som fastboende glade.

Ja, selvfølgelig har spillet sine svakheter, men de er ikke større enn at jeg tror at mesteparten kan rettes opp til den ferdige versjonen kommer ut. Som alltid i tidlige versjoner, er det bugs både her og der, uten at jeg føler for å ta frem spanskrøret av den grunn. Det som derimot bekymrer meg, er at vanskelighetsgraden kanskje blir noe sløv for en som er skikkelig hvass i disse spillene. Selv om man har konkurrenter og disse ofte plasserer bygninger midt i planene dine, bygges imperiumet ditt relativt fort. Hvis alt blir for enkelt i starten og dollaren spruter inn på konto, er jeg redd at drevne Tycoon-spillere kan falle av lasset og mislike spillet på grunnlag av at det blir for lett.

Spillet er på mange måter svært likt Maxis' Sim City-serie. Mens du der må du ta deg av mange av de mest primære behovene menneskene har i en by, som strøm og vann, har Tycoon City en langt større fokusering på menneskene som konsumenter.

Grafisk sett er dette et aldri så flott strategispill. Et kamera som du kan rotere og zoome fritt, gir mulighet for innsyn og modifikasjoner i de trangeste gater. Hvis du går helt ned på gatenivå, kan du se alle menneskene som er ute og trasker samt trykke på dem, for siden å få opp et lite vindu om hva de heter, hva de gjør, hva de trenger osv.

Den innledende musikken gir meg med assosiasjoner til ”The Apprentice”-serien med Donald Trump, og setter i gang den rette stemningen. Når man går ned på gatenivå hører du en storby synger, med overdøvedne skravling, biler som kjører, musikk fra forskjellige klubber osv. Jeg gleder meg til å både se og høre den ferdige versjonen av dette spillet.

Konklusjon
Tycoon City: New York er morsomt å spille samtidig som det byr på seg selv når det kommer til den grafiske siden. Selv om vi har sett mange svært lignende spill gjennom Sim City-serien tidligere, har jeg tro på at dette med litt utbedrende modifikasjoner og feiltesting, kan bli et godt sluttprodukt og hente fram den administrerende direktøren i mange av dere når det lanseres på PC 24. februar.

Kommentarer (12)

Forsiden akkurat nå

Til toppen