Anmeldelse

Unreal II: The Awakening

Mye har skjedd på fem år, og i mellomtiden har vi latt oss skjemme bort av Unreal Tournament og Unreal Tournament 2003. Hvordan lage en suksessfull oppfølger til en legende som Unreal? Forventningene var skyhøye, og Legend Entertainment har gjort et hederlig forsøk.

Side 1
Side 2

Svake våpenlyder
På lydfronten har Legend heller ikke ligget på latsiden. Bakgrunnsmusikken er stemningsfull og til dels svært mektig. Den ligger hele tiden diskret i bakgrunnen uten å virke forstyrrende eller irriterende, men gjør jobben den er ment å gjøre; skape stemning. Dolby Digital og EAX gjør sitt for å sikre et godt lydbilde. Du vet alltid hvor fienden er, og ikke minst hva slags fiende som nærmer seg. Omgivelsene påvirker lydene på realistisk vis, et skudd i en dyp tunnel gir for eksempel fra seg et overbevisende ekko. Disse effektene glir sømløst inn i spillet, slik at det hele virker naturlig og nærmest som en selvfølge. Stemmene er stort sett gode, men kan i noen tilfeller virke litt flate og følelsesløse. Et annet element som ikke er helt på topp er våpenlydene.

Det faktum at våpnene ser særdeles lekre ut er ingen unnskyldning for å ta lett på lydene, noe som dessverre er gjort i dette spillet. Det er vanskelig å uttale seg sikkert om våpenlyder på 2300-tallet, men at Legend skyter skivebom er temmelig sikkert. Flere av våpenlydene er dessverre både spinkle og livløse. Spillet virker på andre områder svært gjennomtestet og problemfritt, men mange rapporterer om problemer med EAX. I testperioden krasjet spillet til desktop flere ganger, trolig grunnet dette. En mulighet er å skru av EAX i menyen, men det er ikke gunstig for lydopplevelsen. Det har også kommet en EAX-patch, men den ser ikke ut til å løse problemet for alle. Legend har lovet at en større oppgradering er på vei.

Gameplayet byr ikke på noen store overraskelser. Alt dreier seg om gode reflekser og høy presisjon. Den kunstige intelligensen (AI) er godkjent, men direkte intelligent kan den ikke kalles. Fiendene hopper unna skudd hvis de rekker, og gjemmer seg fra tid til annen bak kasser og lignende, men forvent ikke at de samarbeider godt eller lurer deg i et bakhold. Våpenarsenalet er som ventet stort og brutalt. Allerede tidlig i spillet har du en imponerende samling til disposisjon; alt fra en liten energipistol med uendelig ammunisjon til flammekaster og snikskytterrifle. Nye og mer originale våpen blir tilført etter hvert som du finner dem på dine oppdrag. Antallet våpen blir derfor høyt, men menysystemet for våpenvalg er rotete og uoversiktlig. Våpnene er plassert i grupper på talltastene, men grupperingene virker i mange tilfeller ulogiske. Det tar derfor ofte lang tid å finne frem riktig våpen, selv etter noen timers tilvenning.

Noe mer enn noen timers spilling blir det uansett ikke snakk om. Unreal II er kort, veldig kort. Det er fullt mulig å løpe gjennom hele spillet på 7-8 timer, men velger du en høyere vanskelighetsgrad og tar deg tid til å nyte spillet, varer det kanskje det dobbelte. De mange mellomsekvensene og de lange loade-tidene utgjør en stor del av denne tiden. Mellomsekvensene er godt laget, og er i likhet med resten av spillet svært solide rent grafisk, men de er i de fleste tilfeller helt unødvendige. I begynnelsen av hvert oppdrag får du se det lille skipet ditt forlate Atlantis og sette nesen mot planeten oppdraget foregår på. Dette ser ekstremt lekkert ut, og bilder lånt inn fra NASA sikrer en viss realisme, men det skinner tydelig gjennom at dette er skryteklipp mer enn de har noen funksjon. Samtalene og flere av mellomsekvensene kan ikke avbrytes, så det er bare å lene seg tilbake. Om du vil nyte eller fortvile er opp til deg. Den eksepsjonelle grafikken har sin pris. Unreal II er svært ressurskrevende. Selv på laveste grafikk-nivå ser spillet lekkert ut, men minimumskravene bør tas med en klype salt. En slik maskin vil ikke kjøre spillet tilfredsstillende uansett oppløsning og oppsett.

Konklusjon
At Unreal II: The Awakening er et godt spill hersker det ingen tvil om, men med tanke på dets arv er det bare å innse at det ikke lever helt opp til forventningene. Spillet er et grafisk mesterverk, og lydmessig er det mye å glede seg over. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som mangler, men det har ikke det lille ekstra som navnet kunne gi håp om. Det er både kort og svært lineært, noe som ikke innbyr til mer enn én gjennomspilling. Kortvarig glede, men det er moro så lenge det varer. Unreal II er tvers gjennom et macho spill. Det tilbyr mengder av action, aliens, våpen og spesialeffekter, men krever du et dypt og engasjerende spill bør du tenke deg om to ganger før du bruker pengene dine på dette. Spesielt bør du tenke deg om hvis du ikke har det kraftigste av maskinvare, for her er alt under det doble av systemkravene i spinkleste laget. Unreal II: The Awakening er et solid actionspill, og egner seg ypperlig for alle som liker en hjernedød monsterjakt i idylliske omgivelser. Faller du ikke inn under denne kategorien kan det likevel være verdt å vurdere, for grafisk er spillet en opplevelse ingen burde være foruten.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden