Anmeldelse

Uru: The Path of the Shell

Uru: The Path of the Shell markerer slutten på arbeidet med dette prosjektet for Cyan Worlds. Etter manglende interesse og for få påmeldinger til online-prosjektet Uru Live, ble planene lagt på is, tjenerne stengt ned og en masse håpefulle latt ute i kulden.

Side 1
Side 2

Noter ned dine fremskritt
Uru: The Path of the Shell (og To D'ni) gir deg muligheten til å ta fotografier av steder du besøker, ved hjelp av en gjenstand kalt KI. Dette er en større vesentlighet enn man kanskje skulle tro, da det medfører langt mindre behov for å skisse ned alt du ser på papir. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å ta et bilde i stedet. I tillegg til dette, kommer nå også muligheten til å føre sin egen journal, med tanker, notater og konklusjoner. Dette vil være en sann fryd for alle med en viss dråpe eventyrerblod i årene, da det du skriver dukker opp på skjermen i samme håndskrevne stil som andre skriftkilder i spillet. En liten sak for utviklerne, men den gjør underverker for den som ønsker å leve seg inn i rollen som utforsker av D'nis underverden. Det eneste vi fortsatt kunne ønske oss på dette feltet, er muligheten for å ta skisser i denne journalen.

Audiovisuelt like flott som før
Ettersom dette tross alt er Cyan Worlds, er både grafikken og lydbildet akkurat så bånnsolid som vi har lært oss å forvente. Det finnes ganske enkelt ingenting der ute (utenom tidligere spill i Myst-universet, naturligvis) som i det hele tatt likner på den stemningsveven lyd- og musikkmagiker Tim Larkin og hans kolleger spinner opp - og det visuelle er jevnt over svært godt, og tidvis aldeles spektakulært. Spillet baserer seg fortsatt på DirectX 8-teknologi, og det finnes en del teksturer her som kunne dratt nytte av høyere oppløsning, men totalt sett er likevel The Path of the Shell skarpt og pent, elegant lyssatt og interessant utformet.

Det mangler imidlertid litt på troverdigheten ved noen anledninger. I en av de nye aldrene vil du for eksempel få anledning til å svømme, for første gang i et Myst-basert spill. Imidlertid kan du ikke dykke, og landskapet under vann er så godt som ikke-eksisterende. Generelt trenger Uru-serien omgivelser som føles mer interaktive, og mangel på havbunn bidrar ikke akkurat til øket troverdighet. Aldrene kunne også med hell vært mer omfattende - ikke nødvendigvis i areal, men i antall gåter og steder av interesse.

Konklusjon
Det er veldig gledelig at det fortsatt faktisk utkommer eventyrtitler med såpass åpenbart romslige budsjetter som Uru: The Path of the Shell. Utvidelsespakken byr på mer av det samme - flere gåter, flere kryptiske bøker å tyde og flere strålende opplevelser idet du endelig begynner å få begrep på hvilke hemmeligheter det er som skjules. Dessverre er spillet ikke så gjennomgående godt balansert som vi hadde håpet, og enkelte gåter bryter grunnleggende spillflytregler; for eksempel bør spilleren alltid få forholdsvis umiddelbar respons på sine gåteløsningsforsøk. Dette er likevel ikke nok til å hindre spillet i å bli en jevnt over ganske god, og tidvis spektakulær opplevelse for tilhengere av sjangeren. Fortsatt kunne imidlertid designet vært forbedret med muligheter for mer interaksjon med omverdenen, raskere bevegelse og mer flytende kontroller, og vi kan ikke annet enn å håpe at Cyan med sitt neste spill vil vende tilbake til, og helst overgå, den grad av perfeksjon de demonstrerte med Riven: The Sequel to Myst.

I The Path of the Shell-pakken inkluderes også utvidelsespakken Uru: To D'ni, som også finnes gratis tilgjengelig på Internett. Samlepakken Uru: Complete Chronicles inneholder i tillegg til To D'ni og The Path of the Shell originalspillet, som vi omtalte her på Gamer.no sist høst.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden