Anmeldelse

Virtua Fighter 4: Evolution

Sega gir ut en oppgradert versjon av Virtua Fighter 4 for å prøve å holde kampglade mennesker innendørs i sommer. Til tross for at VF 4: Evolution virker spennende, klarer utviklerne i Sega-am2 neppe å imponere stort i forhold til det originale VF 4.

Side 1
Side 2

Valgmuligheter
Som i alle andre spill er valgmulighetene i hovedmenyen interessante. ”Arcade”-modusen minner om den kjente ”Survival”-modusen fra andre slåssespill. Helsen fornyes for hver kamp, men modusen går ut på å vinne flest mulig oppgjør på rad. ”Vs” er for kamper mot venner og kjente, noe som kan være svært så underholdende. Det er selvfølgelig avhengig av innlevelse og ferdighetsnivå. Evolution blir veldig ensformig om en bare trykker vilt på knappene. ”Quest”-modusen er ny i stedet for Virtua Figher 4 sin ”Kumite”-modus. I all hovedsak dreier det seg om en videreutvikling av det samme konseptet. I ”Quest” deltar vi i virtuelle arkadeturneringer der andre ”personer” styrer spillets karakterer.

Dette er den største endringen i henhold til ”Kumite”. Det er altså slik at vi i Evolution ikke inngår i spillerkarakteren, men bare styrer den mot andre spillere. Kun arkade, ingen simulasjon. Sega-am2 har samlet opplysninger rundt ekspertspillere fra arkadeturneringer i Asia for å gjøre dette spennende. Ikke at det er spennende for meg, men det kan være litt artig for begeistrede sjeler. Den kunstige intelligensen er overraskende nok god. Jo høyere grad motstanderen har, jo vanskeligere blir det å vinne. De beste kan fort endre spillmønsteret sitt midt i kampen. Vi kan velge mellom forskjellige spillhaller, men må eksempelvis gjerne vinne 30 ganger i kvalifiseringsrunden før vi kan delta i hallens turnering.

Det sier seg selv at ”Quest”-modusen får relativt kort varighet med slike sære kvalifiseringsritualer. Når kravet for å delta i en turnering er å vinne 4 ganger mot en gitt spiller som har graden ”4th dan” eller høyere – i tillegg til 3 andre lignende gjøremål, mister ihvertfall jeg lysten til å trykke uhemmet på kontrolleren. Dette blir for mange lite interessant, men jeg tviler ikke på at svorne Virtua Fighter-tilhengere setter pris på dette. ”Training”-modusen gir en fin introduksjon for nye spillere. Den inneholder også en fullstendig guide som forklarer ord og uttrykk brukt i spillet. Det er mulig å lagre repriser fra ferdigkjempede oppgjør, og å endre på karakterattributtene. Likevel er det ikke lagt opp til å lage sine egne spillkarakterer.

Konklusjon
For spillentusiaster som gikk til innkjøp av Virtua Fighter 4, er Evolution neppe verdt pengene. Det være seg om Virtua Fighter-serien ikke er en personlig religion – for noen tilhengere er vel denne oppdateringen obligatorisk. Dersom den første utgaven ikke allerede står i hylla, er Evolution absolutt et godt alternativ for utvidelse av samlingen. Spillet er langt bedre enn Tekken 4, og er dermed det beste spillet i ren slåssesjanger til PS2. Det største aberet med Virtua Fighter 4: Evolution, er ”Quest”-modusens relativt korte varighet. Segas utgivelse er underholdende, og vakkert utført. Mange, mange timer moro venter den som kjøper dette spillet – om en ikke er avhengig av ”Quest”-modusen. Det er dette som hovedsaklig trekker ned. Nevnte modus burde vært langt mer givende for et ellers utmerket spill. Det er viktig å tenke på at spillet krever trening, så dets dybde vil ikke vise seg for nybegynnere.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden