Anmeldelse

Wii Sports

Med sin Wii vil Nintendo få folket opp av sofaen, japanerne vil at vi gamere skal trimme våre bleke kropper. Som gammel fotballspiller og nåværende amatørgolfer er jeg ikke fremmed for denne tanken, og det at et spill som Wii Sports følger gratis med konsollen er ingen ulempe. Her skal du hoppe og sprette rundt i stua, med TV, kamerater og møblement i faresonen. Sports viser soleklart hvilke potensial som ligger i de bevegelsesfølsomme kontrollene, dette er moro.

Sportsidiot

Hvis du er så heldig at du har fått tak i en Wii, har du også sikret deg Wii Sports i samme slengen. Denne lille snacksen gir deg muligheten til å spille tennis, golf, bowling, baseball eller boksing. Best av alt, dere kan være opp til fire spillere som kjemper mot hverandre. For meg er det ikke noe som smaker bedre enn å knuse venner i sport eller spill, og her får du sjansen til å gjøre begge deler på en gang. Dessuten får du sett dine Mii-er i aksjon, noe som både er underholdene og skremmende når likhetene blir slående.

Selv om jeg foreløpig ikke er kongen på haugen i grenen, har bowling blitt en favoritt. Når kula skal rulles nedover parketten, føler du virkelig at du befinner deg i en svett, men lystig bowlinghall. Du må gjøre alle bevegelsene ved hjelp av fjernkontrollen – fra selve kastet til skruen på ballen. Selv om realisme ikke automatisk går hånd i hånd med spillbarhet, er det ofte tilfellet med dette lille bowlingspillet. Nærmere bowling er det vanskelig å komme uten å forlate stua. Sammen med tennis står denne modusen frem som det beste flerspillerspillet i Sports.

Tennis består kun i å svinge kontrollen ved server og slag, men likevel makter det å engasjere stort. Dette er helt herlig hvis du har fire kontroller og tre kompiser, da snakker vi om spinnvill action i stua. Timing er det som skiller en god spiller fra en middels slubbert. Treffer du riktig fyker ballen forbi alt av motspillere, og seieren blir raskt et faktum. Her kan du også skru og plassere ballen, slike detaljer er viktig for å registrere egen fremgang. Dessuten føles det godt å spille på lag med noen når dere er fire på banen, det er ingenting som å dele på seiersrusen.

Golf har alltid fascinert meg, derfor har jeg sett frem til denne grenen i Wii Sports med stor spenning. Her skal du svinge fjernkontrollen som det var golfkølla di, og det fungerer faktisk tilfredsstillende. Men et golfslag er en såpass nyansert handling at de enkle Wii-kontrollene aldri klarer å fange essensen til det fulle. Det blir alt for lett å skru ballen til en av sidene om du slår "hardt", og jeg synes man mister flyten i slagene når man til stadighet må være "forsiktig". I Sports er det ikke hoftebevegelsene som avgjør svingen, og da synes jeg kraft burde hatt større innvirkning på slaget.

Videre svikter kontrollen i puttingfasen, når det handler om centimetre er det ikke alltid fjernkontrollen er nøyaktig nok – dermed bommes ned unødvendig ofte. I tillegg er antall baner og hull langt under pari, og da blir golf en modus som ikke tåler tidens tann. Dessuten er spillet litt for omstendelig til at det gir umiddelbar glede og spenning i flerspiller, her er tennis og bowling mye sterkere. Likevel er dette en smakebit som gjør at jeg virkelig gleder meg til et Tiger Woods-spill på Wii, det kan bli en slager uten sidestykke.

Baseball lider av det samme problemet som golf, det er for omstendelig og tidkrevende. Her skal du enten kaste ballen med ulike skruer eller slå – tempoet i spillet dras ned som følge av dette turbaserte drøvtyggeriet. Antall baser du fanger avhenger av hvor langt du slår, men alt kan falle i grus om en utespiller tar ballen i lufta, dine løpeferdigheter blir imidlertid aldri satt på prøve. Baseball på Wii er såpass spillmekanisk overforenklet at det blir nesten uinteressant, kanskje man skulle valgt en annen idrett? Det å slå en "home run" er nesten det eneste som gleder, og da sier det seg selv at modusen blir for tynn.

Svak boksing

Den klart svakeste modusen er imidlertid boksing, selv om man også her ser det enorme potensialet som ligger i bevegelsesfølsomhet. Du slår ved å bruke nunchuck og fjernkontroll som boksehansker, mens du kan bevege overkroppen ved å bevege disse kontrollene sidelengs. Lovende, ja, men kontrollene er lite responsive og kampen blir raskt et rot av tilfeldighet og frustrasjon. Pluss i margen for at du kan spille en mot en samtidig, men det er stort sett det eneste positive ved denne hardtslående fiaskoen.

Wii Sports er et hyggelig festspill som gir noen timer underholdning, men det er når du spiller alene at du forstår hvorfor spillet følger gratis med konsollen. Ja, du kan teste din egen "fitness" ved å utføre ulike øvelser og se din egen ferdighetsutvikling, men det er ikke nok til å gi tittelen god varighet. I treningsmodusen kan du vinne medaljer i de ulike grenene, og det er tre ulike øvelser i hver idrett. Vanskelighetsgraden er stigende, og det er i så måte interessant å teste egne evner mot den store gullmedaljen. Igjen synes jeg imidlertid det blir litt for spinkelt om du er alene, men heldigvis kan også denne modusen være festlig sammen med venner.

Visuelt er det lite som minner neste generasjon i Sports. Du bruker som nevnt Mii-ene i spillet, noe som skaper en unik identifikasjon med aktørene. Wii forsøker å ha en bred appell, og da treffer den grafiske stilen midt i blinken. Mii-ene bobler over av sjarm og det hadde vært meningsløst å la dem konkurrere i noe annet en enkle omgivelser. Selv om grafikken er enkel, går ikke det utvover stemningen på arenaene – publikum og konkurranselysten er alltid på topp. Dessuten flyter spillet som en drøm, her slipper du spilldrepende hakking i avgjørende øyeblikk.

Øret får samme behandling som øyet i denne tittelen, lyden er enkel og sjarmerende. Musikken understreker den lettbente atmosfæren, mens herlige lydeffekter (spesielt i bowling og tennis) passer midt i blinken for de aktuelle idrettene. Dette viser at du ikke behøver å ha autentiske supportersanger for at idrett skal bli spennende som spill.

Konklusjon

Varighet er kanskje ikke Sports definerende egenskap, men du får flere timer med flerspillermoro om du har nok Wii-kontrollere. Spesielt bowling og tennis imponerer ved å være enkle og fengende, men du bør tenke på å skaffe deg innboforsikring før du fyrer opp. Du risikerer nemlig både knus og knas om fire tennisnerder skal hoppe rundt i stuen din. Fem idretter er dessverre ikke nok for å gjøre Sports interessant over tid, spesielt når det bare er to av dem som virkelig skiller seg positivt ut. Hvis du er alene foran TV-en er det begrenset hvor moro dette er, Sports betinger nesten at dere er flere bak spakene. Nintendo viser hva Wii er kapabel til med denne tittelen, samtidig som du blir underholdt – sånn sett er dette en grei lanseringstittel.

Vurdering


Wii Sports Wii Wii 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 8. desember 2006
  • Plattform: Nintendo Wii
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: THQ

Beste priser

Ikke på lager 248,- Til butikk
Forventet lagerdato 249,- Til butikk
Ikke på lager 499,- Til butikk
Ikke på lager 499,- Til butikk

Kommentarer (22)

Forsiden akkurat nå

Til toppen