Anmeldelse

World Racing

Mercedes Benz er kjent for alt fra småbiler som velter i svingene til racerbiler og noen tunge drog av gubbete direktørbiler. World Racing tilbyr ikke mindre enn 109 forskjellige biler, samtlige fra Mercedes. Mange av dem er riktignok variasjoner av den samme modellen, men det er mye forskjellig å velge mellom.

Side 1
Side 2

Spørsmålet er om det er mulig å lage et vellykket spill som spenner over alt dette? Og ikke minst; har store flak hvor forholdet mellom hestekrefter og vekt tilsvarer en gjennomsnittelig skurtresker i det hele tatt noe i et bilspill å gjøre? Vanskelig spørsmål kanskje, men en ting er sikkert; Synetic innfrir ikke.

Et godt førsteinntrykk er aldri dumt, men det tilbyr så visst ikke World Racing. Introduksjonsvideoen er usedvanlig slitsom, og best egnet til å fremkalle epilepsi. Hodet bak denne var neppe ved sine fulle fem et kritisk øyeblikk under produksjonen. Vel inne møter du dårlig overraskelse nummer to; tidenes dårligste menysystem. Det er så rotete og ulogisk oppbygd at spillet burde komme med egen introduksjonsvideo for å forklare det mest grunnleggende. Det finnes ingen vanlige valg for enkelt løp eller øvelse, alt er bakt inn i en frustrerende karrieremeny. Det er ingen umulighet å finne frem, men det er neimen ikke lett heller. Etter litt øvelse fungerer det i og for seg, men det er fortsatt tungrodd og plagsomt. Ganske unødvendig og klønete gjort av Synetic.

Grusom meny
Dypt inne mellom intetsigende menyer finnes det en interessant valgmulighet. Spillets realisme kan stilles etter eget ønske på en skala som spenner fra 100% simulator til 100% arkade. Dette kunne gitt mulighet for å få akkurat det gameplayet hver enkelt spiller ønsker, men har det noe for seg, eller er det bare tomt skryt? Begge deler faktisk. Feilen ligger bare i at skalaen i realiteten går til 25% og ikke 100%, for dette spillet tilbyr verken en spesielt realistisk eller actionpreget kjøreopplevelse, uavhengig av hva din innstilling måtte fortelle deg. Felles for alle oppsett er også følelsen av å kjøre luftputebåt. Selv om de går omtrent den veien en skulle forvente, er følelsen av veigrep så godt som fraværende. Den største forskjellen mellom arkade og simulator er at bilene i simulator kan finne på å miste grep i svingene, mens de i arkademodus nærmest går på skinner. Det finnes ingen innstillingsvalg på selve bilene, så det er ingen mulighet til å modifisere bilene til ønsket oppførsel. Like greit kanskje, når fysikkmodellen antyder at bilene verken har hjul eller hjuloppheng.

Spillets setting er som følger: Du har fått deg jobb som testsjåfør hos Mercedes Benz. Dette er ikke bra nok synes du, siden din store drøm i livet er å bli den aller beste testsjåføren. Det er selvsagt bare en måte å oppnå dette; kjøre bedre enn de andre. Mercedes vil helst ha bilene sine tilbake i tilnærmet samme stand som når de leverer dem fra seg, og dette får du merke ved at du blir tildelt poeng ettersom hvordan du kjører, ikke bare hvor fort. Kollisjoner teller negativt, det samme gjør usportslig oppførsel mot dine kollegaer. Når det gjelder kutting av svinger har Mercedes utstyrt bilene sine med hittil ukjent teknologi, som straffer deg i ettertid. Kutter du en sving mister bilen din all trekkraft i noen sekunder når du kommer opp på veien igjen, slik at det ikke skal lønne seg.

Når du nærmer deg en sving får du opp en pil som indikerer hvilken vei du helst bør vri rattet. Dette er kjent fra mange bilspill, men her fortelles ikke hvor krapp svingen er, men hvordan din fart er i forhold til svingen. Er pila grønn tyder det på at du kjører som ei krøkke, er den gul er du bare litt pysete. Oransje pil betyr at du ligger på kanten av det fysikken tillater, mens rød pil betyr at det er på tide å utløse katapultsetet og håpe på det beste. Denne pilen kan deaktiveres, og det er kanskje like greit. Hvor ligger egentlig moroa i å spille et bilspill som forteller deg akkurat når du må begynne å bremse, og hvilken hastighet du kan holde gjennom svingene? Det er jo nettopp slikt som skiller en god sjåfør fra en dårlig, å spille med et slikt hjelpemiddel føles nesten litt flaut. Klarer du bare å kjøre rett frem uten støttehjul er det nok bedre å velge en annen sjanger enn bilspill. Et argument for å beholde pilene er motstanderne, de kjører praktisk talt perfekt. Får de først ei lita luke kan du nesten glemme å ta dem igjen. Som standard tilpasser de nivået etter hvordan du kjører, men det er heldigvis mulig å sette vanskelighetsgraden til en konstant verdi, slik at det blir litt mer realistisk.

Tar seg best ut på skjermbilder
Mange spill gjør seg dårligere på screenshots enn i virkeligheten, med World Racing er det snarere motsatt. Visst er det mye å glede seg over, men kanter og skarpe skiller mellom teksturene ser det hele litt hardt og dødt ut. På den positive siden må det sies at synsrekkevidden er aldeles fantastisk. Landskapene er enorme, og på mange steder har du en nærmest eventyrlig utsikt over landskapet. En søndagstur i Alpene er ikke å forakte. Bilene er også svært velmodellerte og detaljerte. Skadesystemet er derimot ikke mye å skryte av. Full fart inn i fjellveggen vil i beste (eller verste) fall føre til en svakere deformert front. Væreffektene ser stilfulle ut, men de er litt overdimensjonerte Når det regner blir veibanen bløt, greit nok, men spruten fra bilen foran er så enorm at du nesten ikke ser ditt eget dashbord. Det er realistisk at slikt føre begrenser sikten, men det får da være grenser.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden