Anmeldelse

WWE Smackdown! Here Comes the Pain

Sønnen i huset spør: "Er wrestling ekte?" Far svarer "I Olympiaden, ja. På TV3, nei." Her oppe på berget er vi relativt skjermet fra denne blandingen av underholdning, sport og sirkus. Til glede for mange, og til sorg for noen få. Det femte spillet i Smackdown-serien, presenterer wrestling som om det skulle være virkelighet.

Side 1
Side 2

Kan damer bryte?
Det finnes et lite utvalg av damer i "HCTP". De er kun delvis intergrert i spillet. De har generelt sett et lavere ferdighetsnivå enn mennene. Det er ikke mulig å spille en hel sesong med en av dem. De kan kun velges for enkeltkamper, og dukker også opp i sesong-modusen fra tid til annen. Det finnes likevel en type av kamper der kun damer kan delta, og denne kalles for "Bra and panties". Her er målet ditt å røske klærne av motstanderen din, slik at hun kun blir stående igjen i undertøyet. Det er bare å gripe tak i et plagg, og trykke febrilsk på en tilfeldig valgt knapp for å rive det av. Det som er morsomst her er å observere måten jentene slåss på. Det er virkelig katteslagsmål på gang. Dasking i ansiktet, og riving i håret. Feministene griner nok på sidelinjen av hele denne ideen. Det hele bør observeres med glimt i øyet, og tunga skjevt i munn.

"HCTP" er et spill som er behagelig for øynene. Grafikken ligger litt over gjennomsnittet av hva vi er vant til å se på PlayStation 2. Det er spesielt artig å se på utførelsen av spesialknepene til bryterne. Enkelte ganger spretter Smackdown-logoen opp på skjermen. Dersom du trykker inn riktig knapp på dette tidspunktet, sakkes tempoet ned et par hakk. Skjermen får et tåkelignende preg, og det er bare og sette seg tilbake og nyte synet av at figuren din går løs på motsanderen på en meget smertefull måte. Figurene i spillet ser for det meste bra ut, med unntak av når de spaserer rundt. I de tilfellene ser det til tider ut som om de har det vondt. Kameravinkelen er til tider plassert på litt dumme steder, som gjør det vanskelig å få med alt som skjer. Denne kan endres på, men spørsmålet er om du har tid til å tenke på dette. Presset på deg under en kamp er økt betraktelig siden tidligere titler. Det nytter ikke å vente på en åpning, eller et lite øyeblikk av nåde fra din motstander. Det kommer nemlig aldri.

Bråkete og ensformig
Jubelen fra publikum er omtrent det eneste positive aspektet ved lyden. Ellers er lyden et skuffende kapittel. Musikken like håpløs som den alltid har vært i disse spillene. Det er en dårlig idé å ha identitetsløs hardrock som bakgrunnsmusikk til spill. En skulle tro at utviklerne kunne lære seg dette, men det ser dessverre ikke slik ut. Volumet kan skrus ned, og det burde jo være bra. Problemet er at det ikke er inkludert noen form for kommentarer i dette spillet. Dette gjelder ikke bare under kampene, men også under videosekvensene. Dette er rett og slett uakseptabelt. Spillet lider under dette, og blir betraktelig mer monotont på grunn av det. Lydene under kampene ellers, er av akseptabel kvalitet. Det skulle bare mangle.

Det er ikke lett å si noe generelt om varigheten på dette spillet. For de som liker wrestling tilbyr "HCTP" utallige timer med spilletid. Jeg forestiller meg at dette spillet får plass som en av favorittene på hylla, hos de som tilhører denne gruppen. Det er å mistenke at det beholder den plassen, fram til det sjette spillet i denne serien finner veien ut i butikkhyllene. For oss vanlig dødelige, er det likevel fullt mulig å gå lei rimelig fort. Det finnes utallige veier i dette spillet, men alle leder til bryteringen. Det koker ned til hvor godt du trives der. Alt annet er bare innpakning. Opptil seks personer kan spille "HCTP" samtidig, og her er det duket for mange timer med moro. Enten du velger deg favorittbryteren din eller lager deg din egen er det ingenting som er artigere enn å banke opp vennene dine. Når det til og med er mulig for alle seks å befinne seg i ringen samtidig, er vorspielet reddet.

Konklusjon
Smackdown-serien har kommet langt siden den startet. Det er store forbedringer å finne i dette femte spillet, og det merkes først og fremst på kontrollsystemet. Utvikleren Yuke's har helt klart jobbet hardt med "HCTP". Uavhengig av dette er det fortsatt mye som gjenstår. Først og fremst gjelder dette lyden. En bør kunne kreve et kommentatorspor i et spill som dette. Videre burde det være mulig å finne musikk som ikke gir deg hodepine etter et kvarter. Smackdown-serien må nok ha et par år til på baken før den er tørr nok bak øra til å fange interessen. Spillet egner seg best spilt sammen med et par kamerater. "HCTP" er det beste wrestling-spillet som er tilgjengelig på markedet akkurat nå, men det betyr ikke nødvendigvis at det er bra.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden