Reisebrev: Gamescom 2012, dag 3

Vi menger oss med bermen, og smaker på følelsen av panikk.

KÖLN (Gamer.no): I dag åpnet Gamescom-dørene for alle og enhver. Etter en gårsdag forbeholdt svette pressefolk ble jeg og Audun pent nødt til å menge oss med den gemene hop. Siden dette er en hop vi forsåvidt ved alle andre anledninger er en sømløs del av, klarte vi å bite det i oss. Problemene oppstår først i det du er to minutter for sent ute til avtalen din, og samtlige av de hundre tusen messebesøkende ser ut til å konspirere mot deg. Heldigvis har jeg harde albuer.

Etter å ha fartet rundt fra avtale til avtale, blir jeg til slutt stående å betrakte den majestetiske utsikten fra toppen av en rulletrapp. Jeg ser en tsunami av Symphony X- og Blizzard-trøyer, ispedd den enkelte Street Fighter-karakter, en Warcraft-ork, og en og annen stormtrooper. Jeg så til og med en Lara Croft, og en muligens uvitende Otto Jespersen look-alike. Litt av et selskap.

Etter en gjennomgang av Capcoms solide line-up, putter jeg journalistblokken i lommen og merker umiddelbart at det mangler noe ved føttene mine. Jeg kikker under stolen jeg sitter på, og det tomme teppegulvet kan fortelle meg følgende: Bagen min er forsvunnet. Falkeblikket mitt ransaker hele det vesle rommet, men finner kun spredte hybelkaniner og sokke-lo. Min nevrotiske bønn til personalet resulterer kun i tomme blikk og skuldertrekk, og hele mitt liv passerer i revy i det jeg finner meg nødt til å gå tilbake dit jeg kom fra, til 2Ks Xcom: Enemy Unknown hands on-rom.

Min kosteligste MacBook var i den bagen, min uvurderlige iPod var i den bagen, og den autentiske Indiana Jones-aktige, brune skinnhatten jeg fikk ved standen til "The Incredible Adventures of Van Helsing" var i den bagen.

Jeg ankommer 2K-hovedkvarteret, og er nær ved å antaste den ene PR-jenta i pur glede. Hun fant bagen og plasserte den trygt i rommets ene hjørne. To sekunders religiøsitet følger før jeg klarer å roe meg ned. Dagens totale panikkøyeblikk.

Etter å ha travet ferdig messegulvet for dagen, sto en fuktig middag med et assortert utvalg kumpaner for tur. Restauranten vi besøkte hadde de lengste ølglassene, den lengste pepperkverna, og den lengste kulepennen jeg noensinne har sett. Vi landet alle på at restaurantsjefen så definitivt prøvde å kompensere for noe. Kanskje for sine korte fingre, hvem vet.

Men nå er det leggetid. Du kan selvfølgelig følge alt fra Gamescom her hos oss i tiden som kommer. Vi har begge en masse godbiter til alle dere spillinteresserte raringer der ute.

Gute nacht, und auf wiedersehen fra oss i steikende varme Köln

– Magnus Skumsrud Andersen

Reisebrev: Gamescom 2012, dag 1

Vi føler på varmen, og møter lokalbefolkningen.

KÖLN (Gamer.no): GDC er nå på andre dagen, og vi la ut med fulle avtalebøker og høye forhåpninger. Etter en grenseløst hverdagslig frokost dro vi hver vår vei for å rekke våre gjøremål: Audun rasket avgårde til et eller annet Hitman-opplegg han ikke visste hvor var, mens undertegnede satt seg foran skjermen for å trøkke ut en oppsummering av kvelden i forveien.

Etterpå bar det avgårde i retning det massive Köelnmesse-bygget. For å komme til GDCs lokaler er vi nødt til å krysse Rhinen over en jernbanebro der den varme luften ligger så klam og trykkende at du får mest lyst til å kaste deg de drøye 35 meterne ned i vannet bare for å slippe unna. Likevel krummet vi nakken og fortsatte. Hva gjør vel ikke to modige karer for folkeopplysningens skyld.

Apropos folkeopplysning kan jeg også rapportere om at selv Epics karismatiske visepresident Mark Rein gav utvetydig uttrykk for hva han syntes om Kölnervarmen under intervjuavtalen vår. Heldigvis gikk aircondition-anlegget for den store gullmedaljen under demonstrasjonen av Unreal Engine 4, og dagen var mer eller mindre reddet.

På veien tilbake til hotellet ble jeg stoppet av to indiske turister, midt på broen fra helvete. Der ble jeg tvunget til å oppholde meg opp til flere svette minutter for å hjelpe dem med å video-forevige et slags indisk kjerlighetsrituale. Den ene inderen gav meg en rosa iPhone, og de to begynte å posere ved rekkverket. Først kysset de hverandre, så kysset de en ring, og så kastet de ringen med symbolsk verdighet ned i den skitne Rhinen. Alt før jeg hadde rukket å trykke på iPhonens lille røde record-knapp. Dermed var indernes kjerlighetsminne irreversibelt tapt for all fremtid. Slik går det når du lar meg stå å fordunste på sentraleuropas varmeste bro i flere uutholdelige minutter – thats karma, bitch.

Samtidig, et helt annet sted, står Audun og knipser bilder av en liten café for å kunne stille inn perfekt fokus på speilreflekskameraet sitt. Plutselig tar en vilkårlig tysker oppstilling midt i veien, og forlanger å bli tatt bilde av. Tyskerens motiver forblir ukjente, men det ble nå et fint bilde av det. Fokuset er perfekt også.

Etter det gikk vi begge tilbake til hotellet og reflekterte over dagens hendelser, og nå er det leggetid her fra Köln. Det var alt vi opplevde av ikke-spillrelaterte hendelser, men i morgen fyres Gamescom opp for alvor, og vi er selvfølgelig på plass med alt du trenger å vite.

Tschüss!

– Magnus Skumsrud Andersen