Tusen, hjertelig takk

Litt over sju spennende år, og jeg setter punktum. Takknemligheten er stor.

Jeg husker det godt, høsten 2004. Jeg vasa rundt på Blindern, og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre når jeg en dag skulle bli "voksen". Nesten på måfå sendte jeg inn en artikkel til Gamer.no - en side jeg respekterte og så stort potensiale i. Jeg ble svært glad da min svevende søknad ble tatt inn i varmen, og jeg fikk prøve meg som spillanmelder – dog nederst på rangstigen.

Nå, godt over sju år senere er det imidlertid på tide å sette punktum. Fra min første anmeldelse og min første pressetur (tankskjøring i finske skoger!) har jeg hatt en sterk lidenskap til både mediet generelt og Gamer.no spesielt. Gud bedre hvor mye jeg har fått oppleve som ellers ville vært ren utopi.

Ja, man kan kanskje si at dette en pubertal bransje (fortsatt), men utviklingen går så absolutt i riktig retning også i utvikler/utgiver-leddet. Spill blir stadig mer altomfattende, og når flere og flere. Aksepten blir større og større, og mediets krossmediale potensiale er langt i fra utnyttet. Fremtiden er spennende som fy.

Dette skal ikke bli en lang svangesang, jeg har tross alt vært borte i permisjon siden juli i fjor, men noen ord vil jeg si. Jeg vil først og fremst takke dere lesere. Dere har gledet meg, irritert meg, gitt meg kunnskap og gjort meg forbanna. Det er herlig å være i så nær kontakt med de som konsumerer det du produserer, det er intet mindre enn en stor velsignelse.

Videre vil jeg takke Tor-Steinar, sjefen. Han ga meg sjansen, og jeg har ikke sett meg tilbake. Jeg vil takke nære kolleger. Lasse, Joachim og Øystein – og alle dere andre jeg har jobbet tett med. Det har vært en glede, en ære.

Alt har ikke vært en dans på roser, langt i fra, men så mye man har lært, da! Både om mediet, om roller og om mennesker

Hva skal jeg nå, sier du? Vel, jeg fortsetter med det jeg har gjort siden i fjor sommer; som fotballredaktør i Viasat Norge. Det blir Champions League 24/7 i uoverskuelig fremtid, for fotball har alltid vært min største lidenskap.

Jeg utelukker ikke en retur til bransjen. Hvem vet? Pensjonister må også rådføres om spill og spilltilbehør etter hvert!

Da er det bare å avslutte med å ønske Gamer.no lykke til videre, jeg skal følge nøye med. Og igjen: Takk!

Mikael

Reisebrev fra E3, dag 2

Hold deg fast, vi kjører BOOTH BABE-spesial!

LOS ANGELES (Gamer.no): Har du noen gang tredd et par sikkerhetsnåler gjennom øyelokkene? Nei? Da har du sikkert ikke festet hyssing og et par blylodd på enden av dem, heller. Slik følte jeg meg i går. Trøtt som f, så da var det nærmest orgasmisk med en middels god natts søvn. Takk til fatter, forresten! Han ringte meg tre ganger mellom 03.30 og 04.00, jeg skylder ham en Ratzeputz for den tjenesten.

Sprettball

Jeg spratt imidlertid opp like etter at Lasse hadde lagt seg, litt før 06. I dag var det nemlig tidlig på, med innsjekk til Nintendos pressekonferanse klokken 07.15. Jeg tok buss fra hotellet med selveste Epic Mickey-Warren Spector, og havnet således langt fremme i køen – noe som igjen ga orkesterplass på selve visningen. Selv om mye fortsatt er i det blå, lot jeg meg imponere av Wii U. Ambisjonene til Nintendo er herlige, men det gjenstår selvsagt å innfri.

Da klokken nærmet seg elleve var det endelig klart for dagens førstge matbit, og jeg tok med meg Kjetil fra Pressfire på et sted som heter Yard House for en spicy jambalaya med litt god drikke. Herlig, selv om det ble farlig fristende bare å bli sittende på et sted som har 50+ ølsorter på tappekran – slikt er farlig, farlig for journalister.

Vi kom oss imidlertid ut og ned på messeområdet, der vi gikk forbi et knippe uhyre lettkledde kvinner som tilbø gratis bikinibilvask i ekte Saints Row-stil. Nydelig billig og vulgært, og jeg vurderte faktisk å hanke inn en leiebil bare for å svinge innom for litt fuktig moro.

Mens Lasse og Øystein hadde andre spennende avtaler, fikk jeg æren av å spille litt flerspiller Dead Island og kikke nærmere på Risen 2. Sistnevnte er utrolig pent, og det er selvsagt ingen ulempe at de tyske utviklerne har fått med et spesialangrep som involverer en papegøye. Dette kan revolusjonere rollespillsjangeren; ”Launch the parrot now!”.

Dødkjøtt

Jeg lar meg forresten aldri overraske av de folka som driver med innsjekk på slike steder. Jeg kom fem minutter før avtalen på Dead Island, og kjerringa bak disken ba meg vente på gangen fremfor en av de fine stolene i deres private lounge. Jeg får ta på meg dress og slips neste gang, da – i 25 plussgrader, jada.

Etter dette var det rett på rangel med Lasse. Det vil si kikkerangel. Messedørene åpnet jo i dag, og folketettheten her er pokker meg verre enn på Lampedusa. Folk står gjerne i kø i timer for å sjekke ut helt gjennomsnittelige spill. Kanskje det er for å få en gratis button eller plakat, hva vet jeg?

Men, ja. Vi kikket, og tok bilder. Dette reisebrevet er ganske ensporet når det kommer til bilder. Av god grunn. Jeg fikk Lasse til å posere, slik at jeg ikke følte meg altfor pervers. Selv vi begge har fruer, er slikt lov. Det må da være ok å se på menyen om man spiser hjemme, pleier jeg å si. For her er det mye flott. Kall meg en mannegris, men øyet får ikke mye hvile på E3. Vi måtte imidlertid også få med en japansk Pac-Man-produsent som gikk rundt med et skilt der det sto ”Interview me!”. Har du sett en søtere herre før? Neppe.

Når det gjelder spill har det vært mye spennende for oss i dag. Lasse har blant annet hygget seg med Skyrim, Batman: Arkham City og Dark Souls. Skikkelige stortitler, der altså. Øystein har også hatt en særs god, dog lang, dag. Dragon’s Dogma har truffet førdianeren rett i hjerterota, og han var heller ikke sen om å skryte av SSX og Jurrasic Park: The Game på kveldens debrief.

Slankekost

Det siste vi gjorde sammen i dag, var å kaste innpå et par tusen kalorier rett rundt hjørnet her. Qdoba Mexican Grill er cirka 20 meter unna hotellet, trim trenger vi ikke. Der bestilte jeg og Lasse hver vår burrito, samlet vekt rundt regnet tre kilo, mens Øystein heiv nedpå saftig Quesadilla. Vi ble mette, for å si det slik – men forlot raskt lokalet da sju stykker fra Los Angeles County Sheriff Department rulla inn for kveldsmat.

Akkurat nå sitter vi og skriver så de døde fingerhudcellene spruter rundt i rommet. Det vil si, jeg tror Lasse har tatt en lur. Men, tro meg, han jobber seg inn utover i de små timer. Aldri før har jeg møtt en mann med flere vampyrfakter, vi snakker nattens fyrste her. Romkamerat Øystein vurderer imidlertid å kjøpe en gigantisk, spiss trestake på nærmeste apotek (de har vel slikt der?). Jeg ser det på ham. La oss ikke håpe at Lasses nattknatring på tastaturet blir skjellig grunn til å bruke staken, den ene eller den andre. Vi trenger alle vi har for å dekke denne messen videre.

For i morgen har vi en ny stor dag, der både Lasse og Øystein har meget tette timeplaner. Min er kanskje ikke like tung, så det blir vel å sitte ved bassenget og nippe Mojitos igjen. Eller, jeg kan eventuelt bestille teppebombing på alle merkelige folk som jubler som besatte på alle presentasjoner her borte. Ja, det er bare amerikanere. Ja, de er tjukkere enn meg. Og ja, de er helt skrudde i hodet. Hvilke journalister klemmer produsenter og designere etter fellesintervjuer? Hvilke journalister oppfører seg som de er på en Eminem-konsert når utviklere viser frem hvor mange polygoner det er i en planke?

Vel, det er ikke oss. Ennå. Vi snakkes igjen i morra, følg med for stadig nytt og spennende innhold fra E3 i Los Angeles her på Gamer.no.

Mikael

Stjerneaften på Wembley, eller?

Alle tror at Champions League-finalen blir en kjempefest.

I kveld er det endelig klart for finalen i Champions League. På Wembley. Mellom Barcelona og Manchester United.

Det er ingen tvil om at det er fortjente finalister. Begge lagene har vært uhyre stabile i år, både i liga og Europa. United har virket trygge og solide hele veien, mens Barcelona gang etter gang har vist frem herlig angripsspill.

Derfor er det selvsagt store forventninger til finalen. Dette blir en knallkamp, sier de. Et fyrverkeri litt nord for den engelske hovedstad.

Jeg tviler ikke på at det blir en spennende kamp, et oppgjør med haugevis av nerve. Men jeg tror ikke den blir spesielt penspilt. United vet hvordan man skal ta ut Barcas småspill, deres sjanse ligger i et øyeblikks utenomjordisk magi – da gjerne fra trollmannen Lionel Messi.

Får katalanerne et tidlig mål, kan mye være gjort. Drøyer scoringen, tror jeg United trekker det lengste strået. Slik sett er dette en kamp det er umulig å spå utfallet av. Personlig drister jeg meg til å forutse at oppgjøret går til straffer. Dette avgjøres ikke før langt ut på kvelden.

Jeg er så heldig at jeg får jobbe med disse sendingene, som frilansreporter for Viasat. Så da får du unnskylde reklamen, men kampen sendes på tre kanaler i kveld, Viasat 4, Viasat HD og Viasat 3D. Få med deg sistnevnte, om du har sjansen. Produksjonen på dette feltet har tatt seg opp, og under finalen tror jeg vi får se teknologien fra sin beste side.

Uansett, kos deg med oppkjøringen fra klokken 19.00. Dette blir tett, spennende og intenst. Hvem tror du vinner?

PS. Visste du at det er tre år siden en europeer putta i en Champions League-finale? Det var Frank Lampard jr., for Chelsea mot United i 2008.

Mikael