Reisebrev: GDC, dag 4

Vi sliter med bylarm og spiller spillutviklerbingo.

Kjære reisebrevfølge. Det går mot slutten for årets GDC på mange måter, og det merkes allerede nå. Selv om det er hele én dag igjen av messen har roen så å si lagt seg over San Francisco som et godt, varmt ullteppe. Ikke misforstå – det har blitt nok av løping, stress, mas og tjas i løpet av torsdag også, men de fleste har senket skuldrene litt.

Vår yndlings-Førding har også greid å få zen-stemninga over seg. Noe av grunnen er nok at han i natt endelig greide å sove godt. Hvordan? Med en neseutvider, vel! Den klebrige plasstripa åpner visst luftveiene når man klistrer den over nesebroa – noe som i dette tilfellet gjorde at vår Førdeviking ikke snorket seg ubehagelig gjennom nattetimene. At nesa så ut som den var knabbet fra Mummidalen dagen derpå var sikkert en lav pris å betale for sovegildet.

Bylarm

Selv stortrives jeg her i California. Det er akkurat passe varmt, akkurat passe ka… MEN SÅ INN I DET SVARTESTE DA! Du får unnskylde, men mens jeg sitter å kludrer ned dagens tekst, står det en hotelldust utenfor og blåser i en fløyte med alt for presise repetisjoner. Se videoen til høyre, og tenkt deg hvordan det er å høre på dette hele kvelden. Hver dag. I én uke. Mens du prøver å jobbe.

Tilbake til dagens begivenheter. Øystein labbet ut på messeområdet litt før meg, mens jeg stakk på ymse hotell og avtaler litt utenfor smørøyet. For en fersk trønder i San Francisco betyr dette febrilsk leting og utstrakt GPS-bruk.

Etter å ha navigert meg gjennom dagens første hinderløype, fant jeg på en ny lek på tur til messeområdet. Spillutviklerbingo! I dag alene har jeg kunnet krysse av en liten bøling – Cliff Bleszinski, Hideo Kojima, Jenova Chen, Tak «EXTREME» Fujji og Ron Gilbert ble alle observert på hast til eller fra avtaler. Ferdig utfylt bingoskjema sendes etter behov.

Øystein kunne på sin side skryte av å ha funnet min onde tvilling romsterende rundt på messegulvet. Det som skiller oss er først og fremst én ting: han rocker med skinnskjegg. Til gjengjeld har jeg bedre hår og kulere briller.

Nede på gulvet drev Riot Games med en eller annen skøyal lek. De hadde dradd frem noe skrot fra et eller annet tivoliutsalg; en boksemaskin som måler hvor sterk du er ved å dra til en boksesekk. Opplegget hadde til og med sin egen konfransier. Selv om det fristet å vise at trøndergenene er nok til å sende meg til toppen av plasseringslisten, sto jeg over da han prøvde å egge meg til å vise hva jeg er god for. I stedet humret jeg av en tafatt slamp som greide å trylle frem dagens antiklimaks. Fyren hadde et umåtlig godt fotarbeid, og trippet rundt omtrent som en skikkelig bokser ville ha gjort. Da slaget til slutt kom var det dog bare såvidt boksekula rørte seg.

Filet mignon og liksom-kylling

Dagen ble avsluttet med et bedre vietnamesisk måltid på den lokale sjappa. Øystein tyllet fornøyd i seg noe curry med liksom-kylling, mens jeg gikk for filet mignon skjært i terninger og dynket i en slags soyasaus. Kamerat Øystein lirket av seg godlyder under hele måltidet, og jeg kan ikke si jeg var misfornøyd selv. Det er godt med noe litt annet etter å ha latt kroppen gjennomgå flere burgermåltid på rad.

Øystein skryter forøvrig av å ha slengt en terrengbil med ren og skjær hjernestyrke i et spill i dag. «Det bare svooosj, BRRAAANG» lyder det fra nabosenga når han prøver å gjenfortelle dagens høydepunkt. Prosessen skal ikke ha vært helt enkel heller, og det skal ha tatt litt tid å få hjernen til Øystein til å arbeide godt. Jeg fikk nesten en pute i trynet da jeg ymtet frempå at det ikke overrasket meg.

Nå sitter vi og blar gjennom hotellets tv-tjenester før vi laller. Utrolig nok tilbys det Nintendo 64-spill av ymse slag – alt man trenger er å spørre etter en spake i resepsjonen. Jeg må innrømme at det frister å knuse kranier i Mario Kart 64, men det blir nok litt vanskelig å forsvare den utgiftsposten på romregningen.

Jaggu er dette det siste reisebrevet dere får fra meg under årets GDC. Øystein skal dog skrive den siste og avgjørende krøniken i morgen, så følge med.

Vi sees!

– Audun Rodem

Reisebrev: GDC, dag 2

Messemora fortsetter med hatteslabberas og kvasireligioner.

Jeg er forelsket.

Hun er akkurat passe stor, godlynt og varm. Hun elsker alle, og alle elsker henne. Om natten hvisker hun til meg, svalt og dypt – og selv om hun i skumringen ofte larmer noe voldsomt, våkner jeg alltid uthvilt sammen med henne. Hun har noen upolerte sider og har vært gjennom flere turbulente tider, men hennes hjerte er godt som gull.

Jeg kaller henne Fran, kort for San Francisco.

Les resten av saken »

Reisebrev: GDC, dag 0

Vi tar tempen på San Francisco dagen før det braker løs.

Det er noe eget ved det å stikke av fra Norge på denne tiden av året. Mens Ola og Kari Nordmann vandrer påskefjellet langs med «kvikk lunsj», appelsiner og solkrem i rumpetaska, farer to Gamer.no-journalister i stedet over Atlanterhavet på leting etter andre alternative eventyr. I år som i fjor er det nemlig duket for Game Developers Conference i San Francisco på denne tiden av året.

Selve messen begynner dog ikke før på mandag, men akklimatiseringsprosessen er betydelig lengre enn som så. Skal en trompe seg gjennom lange, men interessante, foredrag og avtaler gjennom resten av uken lønner det seg derfor å komme litt tidlig, før det tennes på alle plugger.

Les resten av saken »