Artikkelarkiv
- Anmeldelse (24)
- Feature (13)
- Førsteinntrykk (1)
- Intervju (6)
- Kommentar (9)
- Nyhet (5)
- Refleksjon (2)
- Sniktitt (26)
- Action (38)
- Eventyr (8)
- Festspill (1)
- Massivt online (2)
- Plattform (1)
- Rollespill (18)
- Simulator (5)
- Sport (7)
- Strategi (9)
- Taktisk (2)
Reisebrev: Gamescom 2011, dag 1
Pølse og pølsevev i Köln.
Köln (Gamer.no): I dag var første dag da spillene skulle ordentlig i fokus. Flere av de store selskapene tjuvstartet Gamescom, og fra tidlig morgen til sent på kveld skulle vi jakte rundt i Köln på blant ulike lokaler som huset busslaster med journalister. Men helten duger som kjent ikke uten mat og drikke, og dagen ble sparket i gang med frokost på hotellet. Den bestod hovedsakelig av bacon og pølse, en omelett, og litt brød for syns skyld. Det er vel slik de gjør det i Tyskland, og man skal ikke tøyse med lokale tradisjoner.
Første oppdrag var å komme seg til Hauptbahnhof for å finne en buss ut til Microsoft sin "Play Day". På broa over Rhinen oppdaget vi en pussig lokal tradisjon med å henge opp hengelåser. Vi har ikke peiling på hvordan dette startet men det så ut som om det var blitt en typisk kjæresteting å gjøre her i byen. Personlig synes jeg det er litt rart å symbolisere kjærligheten sin til noen med en hengelås, men du skal ikke se bort fra at når vi reiser herfra så henger det en flott lås med Lasse + Marius risset inn i metallet.
Bussen tok oss ut til en møkkete utkant av Köln. Etter å ha ventet utafor døra som den uorganiserte saueflokken vi spilljournalister tross alt er, ble vi sluppet inn i en gammel industrihall som for anledningen var gjort om til et svært gamingrom. Rasjoneringskort ble delt ut for å sikre at vi ikke forsynte oss flere ganger av den utsøkte maten som ble servert til lunsj. Etter en seremoniell unboxing av lunsjen fant jeg en veggiswrap med erter, gulrot, tomat, oliven og cheddarost. Det var rett og slett ikke mulig å konsumere, så et par druer og en håndfull chips fikk holde.
Microsoft viste frem masse Kinect-titler og sjelden ser vi journalister så smarte ut som når vi forsøker å få de lite akrobatiske kroppene våre til å bevege seg etter bestemte mønstre. Det ble heller ikke enklere av at en life-size R2D2 kjørte rundt på gulvet og distraherte alt og alle. Enkelte journalister følte til og med behovet for å få tatt bilde av seg selv sammen med den glorifiserte søppelbøtta. Nytt lavmål er notert.
Etter vår playdate bar turen videre til en annen ymse utkant av den tyske metropolen. Lasse, som den ekte gameren han tross alt er, benyttet en hver mulighet til å dra frem telefonen og finpusse på highscoren i Angry Birds. Etter en severdig busstur gjennom Vest-Tysklands perle var vi klar for pressekonferanse med EA. Heller ikke de kunne motstå fristelsen av å trollbinde journalistene med deres fasinasjon for en 30 år gammel film. Etter å ha nedkjempet en armé med stormtroopers fant vi våre seter og fikk oppleve en helt grei pressekonferanse.
Da vi skulle tilbake igjen var det ingen som hadde tenkt på at de tusen journalistene kanskje kunne trengt skyss fra gokk og inn til sentrum. Vi skulle tilbake for å nå Sony sin pressekonferanse. Sultne, tissetrengte og med dårlig tid var gode råd dyre. Ingen drosje var å oppdrive, da alle drosjesjåførene her i byen står kundeløse og henger ved togstasjonen. I en presset situasjon endte vi med å snike på trikken. Men vi visste fortsatt ikke helt hvor vi skulle, eller hvor trikken gikk. På den ufrivillige sightseeingturen som fulgte møtte vi på et kobbel med kaniner. Jeg måtte minne Lasse på at vi var seriøse journalister med en avtale å rekke, så kaninkosingen måtte vente til en annen dag.
Det var lang kø for å komme inn hos Sony som hadde rigget seg til i en av byens mest fasjonable gallabygg. Jeg var redd det hadde begynt å rable for Lasse da han i vill tørstedesperasjon begynte å bøtte nedpå med eplecider, men han kom raskt til hektene igjen. Etter konferansen fikk vi endelig i oss noe mat. Sony bydde på pølser og sauerkraut. Sleng på noen potetbåter og en motbydelig sennepskarri så har du et måltid som bare Hr. Lervik kan nyte.
En kjapp burger på hotellrestauranten var det siste fornuftige denne dagen hadde å by på. En lang dag er ved veis ende og i mårra har vi begge avtaler fra tidlig morgen til sent på kveld. Det kommer til å bli en hektisk, men spennende dag.
– Marius Kjørmo

