Anmeldelse

1944: Battle of the Bulge

Rekordkulde, lavende snø og ikke minst hett bly. Soldatene som deltok i slagene i Ardennesregionen opplevde det allierte felttog på sitt verste. Hent esken med vinterklær fra loftet og prøv selv i 1944: Battle of the Bulge.

Side 1
Side 2

Etter kampene i vestre Frankrike sommeren og høsten 1944, så det ut som den allierte invasjonsstyrken ville få en enkel vei til Berlin og dermed nazistenes ultimative fall. Nå ble det engang ikke slik, mye av skylden for dette må faktisk været ta. Tett snødrev, sprengkulde og lavt skydekke gjorde det nærmest umulig for allierte fly og stridsvogner å assistere fotsoldatene som befant seg bare meter unna den tyske fronten. Resultatet ble et blodig slag der bevegelsen var liten, men nerven desto større.

Så snart skyene ga vei for sola tippet slaget i de alliertes favør, deres luftmakt var rett og slett overlegen. Hvis du er en av dem som har siklet etter "spillmatisering" av slaget i Ardennesregionen er dette din lykkedag, 1944: Battle of the Bulge er et sanntidsstrategispill som virkelig har lagt seg i selen for å formidle historien til din dataskjerm.

Spille på begge lag
Spillet består av en tredelt kampanje, frittstående enkeltbrett og flerspiller. Kampanjen er bygd opp i historisk korrekte slag som foregår i tiden før, under og i avslutningsfasen av den tyske kontraoffensiv. Du spiller på begge siden av konflikten, og får på den måten et mer nyansert bilde av styrkeforholdet mellom krigsmaktene. Det foreligger også en frivillig opplæringsdel, som kjapt gir deg forståelse for spillets ulike fasetter. Du vil også kunne få hint og tips underveis i kampanjen, om det skulle være ønskelig.

Kampanjen er selvsagt hoveddelen av spillet, og jeg må si den imponerer på flere nivå. Utvikleren har gått langt for kunne presentere et spill som er historisk korrekt, både visuelt og med hensyn til hendelsesforløp. Hvert oppdrag fremstår som spennende, og variasjonen er god. For historieinteresserte vil det også varme at realismen er inntakt, spillet kunne nesten vært pensum for krigsstudenter. De frittstående enkeltbrettene er kort og godt de kartene du har låst opp ved å gjennomføre dem i kampanjemodusen. En fin treningsarena, og greit når du bare vil ha et raskt slag før lunsj.

Slagene er oppdragsbasert, og bygger som nevnt på ekte historiske hendelser i den aktuelle perioden. Siden vi snakker om en massiv militær offensiv vil mange enheter være tilgjengelig for din glede, til og med fly- og artilleristøtte. Som jeg har sagt i tidligere omtaler av spill i samme sjanger, savner jeg en bredere utnyttelse av det geniale aspektet som flystøtte er. Ingenting får mitt fårete glis bedre frem enn å se en halv by kollapse under kraften fra mine bomber. De fleste brett har flere mål, der okkupasjon av strategisk viktige punkter og flytting av frontlinjen står i sentrum. Etter hvert som du opplever fremgang vil du også få forsterkninger, så du må aldri gi opp håpet om den endelige seieren.

Skogbrann
Det er et utall av enheter du får styre rundt på slagmarken, noe som er både positivt og negativ. Man har ikke spart på detaljbredden i 1944: Battle of the Bulge. Stridsvogner, mobile rakettramper, artilleri, reparasjonstrailere og andre mindre kjøretøy utgjør ditt arsenal på hjul. I tillegg kommer fotsoldatene, der flammekasteren imponerte mest visuelt. Dette til tross for at enheten har en lei tendens til å sette fyr på skogsområder, og dermed drepe flere av sine egne.

Ulempen med alle disse enhetene er at de fort kan flyte ut i en udefinerbar masse. Spesielt fotsoldatene kan være vanskelig å skille fra hverandre i kampens hete, og noe av den strategiske sjarmen risikerer dermed å forsvinne. Jeg synes også stridsvogner har en lei tendens til å få en veldig sentral rolle i slike spill, noe som selvsagt delvis er berettiget. Men om enda flere brett ble dedikerte til andre enheter hadde variasjonen i spillopplevelsen utvilsomt vært større.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden