Age of Mythology

Man roter ikke med en oppskrift som fungerer så godt som "Age"-spillene gjør, og dette har utviklerne fått klart for seg. Age of Mythology er på ingen måte en oppfølger til klassikeren Age of Empires, men heller et lite sidesprang hvor utviklerne har vridd litt på spillets miljø, og i tillegg slengt inn en veldig flott 3D-motor. I stedet for å inkludere et hav av forskjellige sivilisasjoner har du denne gangen kun tilgang på tre; nordmenn, egyptere og grekere. Likevel vil du kunne lede ditt folk til storhet ved å tilbe en rekke guder innenfor din mytologi, og dermed få tilgang til uante krefter, samt unike soldater. Kort sagt, "Age"-serien blir bare bedre og bedre!

Flere veier til makt
En av de tingene jeg liker med dette spillet er den nydelige innpakningen; meny-systemene og grensesnittet. Etter en tradisjonell introduksjonsfilm, som for såvidt er like imponerende som alltid, blir du møtt av en meny som minner svært mye om de gamle Transport Tycoon-spillene. Husker du hvordan en egen liten verden utspant seg bak den første menyen? Akkurat slik er det i Age of Mythology også, og for min egen del satt det meg fullstendig inn i den sinnstemningen jeg leter etter i et godt strategispill. Jeg var ganske enkelt klar til å regjere over verden med jern-hånd. Herfra har du en rekke valg hvor du primært velger mellom å spille den offisielle kampanjen, spille en runde mot PC-en, eller ta for deg multiplayer-delen av spillet. Sistnevnte er forøvrig uten noen form for spesielle julelys, da det ganske enkelt er å danne et spill enten over Internett eller nettverk, og dermed enkelt kjøre løs med hver sin sivilisasjon. Min personlige favoritt, som det alltid er i strategispill, er å gyve løs i et raskt spill mot PC-en. Her kan du velge hvilken sivilisasjon du vil spille, velge mellom en rekke kart-templater (slik som miljøer basert på ørken, skog, snø, og lava), samt velge til og bort PC-styrte spillere. Som alltid kan du velge mellom små og store kart, samt fire ulike spillestiler. I "Supremacy" vinner du ved å enten drepe motstanderne, eller bygge det første underverket. Ved å spille "Conquest" kan du bare vinne ved å drepe, og spillet ender dermed alltid i en episk krig. "Deathmatch" lar deg begynne med svært mye ressurser, og aller sist kan du spille "Lightning" - hvor alt skjer svært raskt i løpet av en veldig kort tid. Du kan også dele de ulike spillerne opp i lag, og du kan selv velge å være på lag med en av PC-spillerne.

Bortsett fra dette kan du i kjent "Age"-tradisjon ta i bruk spillets editor - et meget kraftig verktøy som du kan bruke til å skape dine egne kampanjer, eller enkle scenarier. Dette er trolig en av tidenes beste editorer sett i et strategispill, og jeg trenger ikke legge noen som helst tvil i de ordene. Den er såpass kraftig at stort sett hvilken som helst person med litt kreativ blod i årene kan lage en minst like god og imponerende kampanje som utviklerne selv har gjort. Programmet er en del av spillet, hvilket innebærer at du ikke må avslutte til Windows for å bruke det. Det hele er svært solid og ser i bunn og grunn ut som et typisk tegne-program. Du har forskjellige ikoner øverst, samt en rekke nedtrekk-menyer hvor du kan velge å f.eks. plassere ulike objekter slik som trær, steiner, soldater, og så videre. Du kan også lett deformere terrenget med enkle museklikk, skape idylliske oaser i en ellers så tørr ørken, eller heve opp gigantiske fjellkjeder i snødekte landskap. Du kan også legge til tåke og lyseffekter, hvilket den nye 3D-motoren gjør på en absolutt flott måte. Det som likevel setter prikken over i-en i "editor" er nok muligheten til å lage dine egne mellomsekvenser. Her kan du skape dine egne små skuespill for å introdusere scenariet ditt, en lite film om du vil. Jeg tror det utvilsomt vil dukke opp flere små samfunn på Internett som vil spesialisere seg på å utvikle interessante scenarier for Age of Mythology. Det er en typisk trend at kreative mennesker slår seg sammen når de får de rette verktøyene å jobbe med - noe de absolutt får med dette spillet.

Glimrende forteller-elementer
Spillets kampanje er slett ikke som man skulle tro. Kampanjer i slike strategispill har et rykte på seg for å være uinspirerte, usammenhengende, og korte. Age of Mythology snur dette helt rundt. Takket være spillets interessante mytologiske setting, legger du ut på et enormt eventyr på tvers av kulturer og kjente, mytiske hendelser. Du vil f.eks. selv bryte ned de trojanske murer, slåss i de kalde isfjellene nær Midgard, for ikke å nevne de gangene du skal bryte deg inn hos egypterne og drepe deres dyrebare farao. Mellom hvert oppdrag blir du introdusert ved hjelp av virkelig gode mellomsekvenser fra selve spill-motoren. Disse mellomsekvensene blir takket være spillets nye 3D-motor levende og ekte, og skaper et flott rammeverk for oppdragene. De er rett og slett de beste jeg har sett i tilsvarende strategispill, og flere av dem er rett og slett filmatiske. Noen inneholder f.eks. dialoger mellom to enkelte soldater på en liten båt. Kameraet roteres og kan zoome inn på hendelsene i bildet, og gir spillet en spesiell stil som jeg ikke har sett i slike spill tidligere. Hvert oppdrag tar for seg flere ulike objektiver som åpner seg etterhvert, og du blir hele tiden fulgt av en fortellerstemme som gir deg informasjon om hva du bør gjøre. Ulike enheter kan også ta i bruk talens kunst, og som oftest er det en spesifikk helt som er midtpunktet. Det som likevel gjør spillet så glimrende, og kampanjen så strålende interessant, er det mytologiske aspektet spillet gir deg. Tidligere har du bare hatt jordbundne enheter å kontrollere i "Age"-spillene, men Age of Mythology introduserer umenneskelige skapninger av både søt og fryktinngytende natur. Søt er en beskrivelse som kanskje passer best til spillets pegasuser (flygende hester om du vil), mens tittelen fryktinngytende er mer passelig til spillets gigantiske biller.

Disse mytologiske vesnene er bundet til en av de tre forskjellige sivilisasjonene, samt deres guder. Velger du f.eks. å spille nordmenn vil du i begynnelsen få tilgang til et par ulike skapninger. For hver alder du kommer til må du velge å følge en gud. Du får da valget mellom to av de som er tilgjengelig for den alderen, og hver av dem tilbyr ulike vesner og gudommelige krefter. Nordmenn kan f.eks. skaffe sjøuhyrer slik som "krakens", tentakkel-dyr med talent for å senke skip på sekunder. Nordmenn kan også skaffe seg odins ravner, fjell-kjemper, samt en rekke andre mytologiske skapninger. Også de to andre sivilisasjonene går gjennom samme prosess; hver alder velger de en ny gud å følge, og grekerne får f.eks. tilgang til medusaer og minotaurer. Disse vesnene har sine funksjonaliteter. De er selvsagt langt sterkere enn de vanlige enhetene, og de fungerer med ulik styrke mot forskjellige typer strukturer og enheter. De har også spesielle svakheter mot helte-enheter, samt egypternes farao. Hver sivilisasjon har også forskjellige måter å ekspandere på. Grekerne har f.eks. mulighet til å bygge minotaur-laberynten (som kjent fra den greske myten) slik at minotaurenes statistikker blir forbedret. Også ressurser spiller en sentral rolle i Age of Mythology, noe de alltid har gjort i "Age"-spillene. Du har tre grunnleggende ressurser; mat, tre og gull. Disse sankes inn ved å sende dine arbeidere ut for å sanke dem inn. Mat kan du skaffe enten ved å dyrke jorden, eller jakte på naturens mangfoldige dyreliv. Tre hentes inn ved å la arbeiderne gyve løs på trærne, og gull ved å finne de tilgjengelige kildene for det. En ny ressurs har likevel blitt introdusert til spillet - nemlig favor. Dette er rett og slett en illustrasjon på hvor godt gudene liker deg, og du trenger favor for å mane frem mytologiske vesner.

For få enheter, strukturer og mytologiske vesner
Hver sivilisasjon har sin måte å hente inn favor på. Grekerne må sende sine arbeidere til templene for å be, hvilket er den letteste og minst smertefulle måten å gjøre det på. Egypterne må bygge storslagne monumenter for å vinne gudenes gunst, mens nordmenn får den ved å slåss mot sine fiender. Favor er den ressursen du til alle tider vil ha minst av, spesielt hvis du spiller nordmennene, og dette skaper en god balanse i spillet. Det blir med andre ord ingen duell mellom de ulike sivilisasjonene med de mektige mytologiske skapningene. De er der for å hjelpe til, og du må verne forsiktig om dem og bruke dem rett. Ved første øyenkast kan det se ut som at spillet flommer over av valgmuligheter og ulike typer strukturer og enheter. Dette er ikke tilfellet. Et spill begrenser deg til de gudene du velger i løpet av de få alderne du går gjennom, hvilket er usle fire stykk. De enhetene som blir tilgjengelige for deg for hver alder er svært få, som oftest kun en eller to. Du får heller ikke tilgang til strukturer som kunne vært bunden til forskjellige guder, og dermed blir ikke det visuelle inntrykket av gudetilbedelse særlig fremtredende. Jeg synes fremdeles antall enheter er altfor få, og man får ikke nok utviklingspotensiale for hver nye alder. Det går som oftest på infanteri og kavaleri, samt de få mytologiske vesnene du har til disposisjon. Spillet tar likevel en ny vri ved å introdusere en ny gudommelig kraft, et mirakel om du vil, hver gang du når opp til en ny alder. Disse kreftene kan kun brukes èn gang, og når du har brukt den er det ingen måte å bruke den igjen på. Disse kreftene kan være alt fra å skaffe mer mat, slå ned fienden med enorme lyn, meteorstormer, gjøre en skog levende og få den til å angripe, mane frem en fryktinngytende flokk ulver, og så videre. Heldigvis er disse bregrenset, og i dette tilfellet er de positivt få da overbruk av disse ville satt hele spillet ut av balanse og gjort det hele til en krig med gudekrefter.

Spillet lar deg også produsere ulike typer helter som spesialiserer seg på å bekjempe de andre spillernes mytologiske vesner. Heltene er også de eneste som kan reise ut og sanke inn de forskjellige artifaktene som ligger spredt utover kartet. Disse artifaktene kan bringes tilbake til ditt tempel og på den måten vil du dra nytte av deres spesielle krefter som kan være alt fra å øke ressurs-innsakningen, gi kavaleriet ditt mer fart, og så videre. Disse heltene krever som oftest relativt mye ekstra ressurser, og tar mye plass i befolkningen din. Befolkningsproblemet er fremtredende i Age of Mythology. Du må fremdeles bygge hus for å få plass til flere arbeidere, enheter, helter og mytologiske vesner, men straks du har bygd ti hus må du begynne å bygge nye by-sentere. I Age of Empires kunne du plassere disse hvor som helst, men i Age of Mythology kan du bare bygge dem der det allerede finnes ubebodde by-sentere. Dette fører til at du stadig har problemer med å få nok befolkningsplass, og som oftest blir det vanskelig å få flere enheter enn to hundre. Dette er i mine øyne negativt da arbeiderne tar en stor del av befolkningen, og levner liten plass til de viktige enhetene slik som krigere og mytologiske vesner. Jeg vil gjerne se storslåtte kamper med hundrevis av mine fotsoldater som stormer fiendens leir - dette er likevel noe jeg aldri vil få se i Age of Mythology. Egypterne får også tilgang til en svært viktig enhet; faraoen. Denne enheten er selve kjernen i den egyptiske kulturen, og du bruker den til å øke farten arbeiderne dine konstruerer bygningene på, samt at den er svært kraftig mot fiendens mytologiske vesner. Denne egenskapen alene er nok til å passe kjært på din farao, da angrep fra f.eks. dine norske fiender er spesielt dominert av mytologiske enheter. Nordmennene har nemlig større mulighet til å sende flere mytologiske skapninger, samt helter ut i krig. Disse trekkene til sivilisasjonene skaper en god, ulik dynamikk som hjelper å definere deres identiteter.

Det peneste "Age"-spillet sålangt
Grafikken i Age of Mythology er uten tvil den beste sett i et "Age"-spill frem til nå, og dette er mye takket være spillets nye 3D-motor. Spillet ses fremdeles ovenifra, men du kan nå zoome inn og ut, samt at spillet ser generelt mer ekte, dynamisk og levende ut. Det er ingen mulighet til å gå inn i full 3D, eksempelvis slik som i Empire Earth, men dette er på ingen måte negativt. Spillet florerer av ulikheter, spesielt mellom de ulike basis-miljøene ørken, skog, snø, og lava. Også spillets ulike enheter finnes i forskjellige utseender alt ettersom hvilke måter du har ekspandert dem. Du kan f.eks. velge å oppgradere infanteriet ditt, og da vil du se at soldatene har fått en ny og mer eksklusiv rustning. Spillets figurer ser svært detaljerte ut hvis du ser det fra et normalt perspektiv, men straks du zoomer inn kan du se hvor få polygoner de består av. Dette er likevel ingenting å bry seg om da spillet tar for seg et hav av disse figurene på skjermen, og må dermed selvfølgelig begrense seg i antallet detaljer. Likevel ser figurene flotte ut - de har varierte animasjoner, og å sende femti soldater ut i krig mot dine fiender ser umåtelig stilig ut når du får et godt overblikk. Vannet ser eksotisk og pent ut, og bølgene som slår opp mot stranda skaper innlevelse i verdenen. Identiteten til de tre forskjellige sivilisasjonene kommer også godt frem da f.eks. nordmennenes stavkirker skiller seg godt ut i fra grekernes templer. Det som likevel skiller spillet mest ut fra de tidligere "Age"-spillene er de nydelige sekvensene mellom oppdragene. Takket være 3D-motoren har spillet mulighet til å gi deg en mer filmatisk fremføring av historien, i sterk kontrast til de tidligere spillenes statiske 2D-grafikk. Kameraet surrer rundt og lever sitt eget liv, mens enheter fremfører historien som om det skulle være et flott skriptet rollespill. En annen ting som skiller spillet ut er den usedvanlig fargefulle og vibrante kvaliteten på grafikken. Til og med de formodentlig triste snø-områdene ser magiske ut. Rett og slett en sann fryd for øynene.

Age of Mythology farer med forskjellig musikk for hver sivilisasjon. Fra nordmennes krigsmusikk, egypternes trommemusikk, til grekernes harpemusikk. Dette setter jeg stor pris på, men jeg føler likevel at variasjonen er i tynneste laget. Det er godt mulig at musikken forsvinner inn i underbevisstheten min, men mitt inntrykk er at det kunne vært et par melodier flere kastet inn. Musikken kan med andre ord ikke måle seg med produksjoner fra Jeremy Soule (som per i dag er industriens hotteste navn på musikk-fronten), men den fungerer. Lydmessig stiller spillet klart sterkere, med involverende kamplyder som trekker deg rett inn i hendelsene. Alle enhetene har sine spesielle lyder, og alle kommer med sine kommentarer når du ber dem utføre et eller annet. Hver sivilisasjon bruker også sitt eget språk - uten at jeg kan uttale meg om det er ekte eller ikke. Nordmennene høres temmelig norrøne ut, faktisk. Instruerer du dem til å hogge ned trær sier de noe slik som "timbersveder", men jeg finner ikke bry nok til å finne ut om dette faktisk er et ekte ord, noe jeg betviler det er. Selv om dialogene mellom figurene og fortellerstemmen er på engelsk, snakker dem litt dårlig engelsk for å få frem den kultur-identiteten de bør ha. Generelt sett er lydopplevelsen i Age of Mythology god med musikk som fungerer, men som likevel lar være å briljere skikkelig, og lyder som fanger opp stort sett det meste du ser i bildet på en god og virkelighetstro måte.

Konklusjon
Det er ingen tvil om at Age of Mythology er tidenes beste "Age"-spill. Det tar alt det som gjorde de tidligere spillene gode, og tilføyer nøye overveide og velbalanserte gameplay-elementer som fryder og imponerer. Spillet er ganske enkelt mer interessant nå som man har kontroll over mytologiske vesner, har makt til å ta i bruk stort sett imponerende gudekrefter, sanke inn verdifulle artifakter, og så videre. Steget serien har tatt fra et hav av forskjellige sivilisasjoner til nå bare tre, skjer uten videre dramatikk. Detaljene i de tre er mye bedre denne gangen, og selv om jeg synes det er begrenset har du likevel et godt utviklingspotensiale blant dem. De har forskjellige måter å komme på godsiden med gudene sine, og de sanker også inn materialer på ulikt vis. F.eks. har nordmenn mobile varehus hvor de kan plassere ressursene de sanker inn, såkalte "ox carts". Hoppet fra 2D- til 3D-grafikk er likevel dramatisk, men for all del i ordets beste betydning. Motoren har nå evnen til å skape langt mer virkelighetstro sekvenser mellom oppdragene, og åpner for en mer involverende historie, i kontrast til de tidligere spillene i serien. Selve spillet ser også langt penere ut enn de tidligere spillene, og fargene er sterke og vibrante. Grafikkens variasjon er førsteklasses, og spillet er både kunstnerisk og teknisk svært bra. Spillets multiplayer-del fungerer greit, men er uten spesielle virkemidler eller funksjoner. Det kunne nok ha vært gjort litt mer på denne fronten, som å f.eks. inkludere en slags liten multiplayer-kampanje, men stortsett tror jeg strategi-tilhengere vil kunne fråtse i det de allerede finner her. "Age"-serien har lenge blitt betraktet som de beste multiplayer-spillene innenfor strategi-sjangeren. Age of Mythology er verdt pengene da det er ganske enkelt et av de gode, stabile og innholdsrike spillene som kommer en gang i blant. Et svært godt spill, hvilket jeg velger å anbefale til alle som har et snev av interesse for gode strategispill. Spesielt tilhengerne av de tidligere "Age"-spillene vil finne seg til rette i Age of Mythology.

Forsiden akkurat nå

Til toppen