Anmeldelse

Age of Wonders II

Det er ikke så altfor ofte en etterfølger er bedre enn originalen. Likevel, noen ganger ser det ut til at utviklerne lærer av deres tidligere feil, og at selve designet til spillene blir bedre ettersom de får tenkt på det litt. Dette er absolutt tilfellet med Age of Wonders II: The Wizard's Throne.

Side 1
Side 2
Side 3

Feit og underholdende multiplayer
Multiplayer-funksjonen i AoW2 er ganske elaborat; du kan naturligvis spille over LAN og Internett, og snodig nok kan du også spille over e-mail, noe som ikke er særlig vanlig. Denne saken fungerer slik at de som spiller over e-mail gjør ett trekk hver før de sender scenarioet til den andre, som igjen gjør sitt trekk og sender tilbake. Spillet har en innebygget funksjonalitet for dette, men jeg nærmest grøsser når jeg tenker på hvor lang tid det ville ta å spille på denne måten. Da er det best å holde seg til de tradisjonelle måtene. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å få testet spillet sammen med andre. Nåvel, jeg får et absolutt like godt bilde av hvordan multiplayeren fungerer ved å spille et single-scenario i et spill som dette. Her har du motstandere, og hver flytter etter sin tur, akkurat som det fungerer i et multiplayer-spill. Når sant skal sies, fungerer jo dermed multiplayer-funksjonaliteten så godt det bare kan; men er det, subjektivt sett fra min side, underholdende? Tja, det spørs. Jeg husker da det første Heroes of Might & Magic-spillet kom ut, og det spilte vi som gale alle mann. Multiplayeren var utrolig underholdende, og det faktum at Age of Wonders II er veldig likt det spillet, gjør faktisk at spillet burde være utrolig morsomt å spille sammen med andre mennesker. Du sitter i ditt hjørne av verden, pønsker ut noen merkunderlige planer, og sender heltene dine rett mot din moststanders slott. Han møter deg på halvveien, og der, ut på den evig grønne sletten, kjemper dere til siste mann. Joda, liker du strategi-spill så er multiplayeren i Age of Wonders II moro!

Spillet kommer også med en editor som gir spillerne selv muligheten til å lage kart og scenarier. Denne fungerer veldig enkelt og ligner de fleste editorer som følger med slike strategispill. Kartet er delt opp i heksagonale-tiles som du kan plotte ned ulike terrengtyper, gjenstander og strukturer på. Jeg syntes egentlig det var svært inituivt, og alt var lett å forstå straks man var i gang. Har du f.eks. lagd en skog med huser spredt rundt, men finner plutselig ut at du gjerne vil gjøre området litt høyere, kan du ganske enkelt heve jorden selv om noe står på den. Altså, ingenting blir ødelagt av den grunn. Dette gjør alt meget brukervennlig, og du trenger ikke være redd for å ødelegge noe. Likevel, det var skuffende at jeg ikke fant noen slags angre-funksjon. Gjør man likevel en feil, slik som å slette en by eller bygning, må man leve med det. Du har også muligheten til å lage flere undergrunnsnivåer under kartet ditt. På denne måten kan du lage dungeons som heltene dine kan gå ned i, for ikke å snakke om bosette seg i. I tillegg til å designe scenariet grafisk, kan man også sette inn såkalte "events", som altså gjør scenariet mer interessant å spille. Disse kan f.eks. være innkommende stormer, oppdrag fra ånder, plutselige teleporteringer, diplomatiske hendelser og så videre. Du kan også legge ut spesielle artifakter som heltene i spillet kan benytte seg av. Du kan velge blant en myriade av dem som allerede finnes i spillet, eller du kan ganske enkelt lage en ny en. Du kan også sette ut helter og lage helter, samt utruste dem med diverse gjenstander. Jeg fikk et meget positivt inntrykk av denne editoren, til tross for den manglende angre-funksjonen.

Konklusjon
Jeg må vel si Age of Wonders II var bedre enn jeg hadde trodd. Jeg hadde sett for meg en Age of Empires-klone med en fantasy-twist. Jeg tok feil - spillet er vakkert, det har mange unike funksjoner og det er gøy å spille. Muligheten til å skaffe deg helter til å jobbe for deg, la dem utføre oppdrag for så å skaffe seg fantastiske artifkater, er en virkelig frisk og god innføring til strategi-sjangeren. Det samme ble gjort i Etherlords (omtalt 12/6-02) med i en litt mindre grad. Der ble også heltene brukt på en helt forskjellig måte enn i Age of Wonders II. Jeg likte også svært godt at du spiller en karakter inne i selve spillet, noe som er svært sjeldent i strategispill. Det gjør deg sårbar, og det er ganske morsomt når du må flykte fra by til by ettersom fienden stadig kommer nærmere. Grafikken er spillets stolthet; skikkelig flott utført og trolig noe av det beste det kan bli i et slikt strategispill, uten å resultere i 3D-grafikk. Lyden var grei, men musikken var litt lite varierende. Men, den musikken som var der var såpass god at jeg kunne tenke meg å høre på den i bilen! Likevel, utviklerne har gjort en god jobb i å skape den rette atmosfæren i spillet, og de audiovisuelle elementene har absolutt blitt et godt håndtverk. I bunn og grunn synes jeg Age of Wonders II var et bra spill, selv om det kunne bli litt slapt av og til. Når sant skal sies, var også den kunstige intelligensen i spillet altfor vanskelig. Hvis du liker utfordringer, er spillet absolutt for deg. Til og med på den laveste vanskelighets-graden hadde jeg problemer med å slå datamaskinen. Likevel, Age of Wonders II byr på store muligheter, og jeg tror alle strategi-fans kommer til å finne seg godt til rette i denne spillverdenen. Liker du strategispill? Da bør du absolutt ta en titt på denne titlen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden