Alexander

For få dager siden hadde Oliver Stones Alexander premiere på norske kinolerret. Som med enhver storfilm nå tildags, hører det så klart med en spillversjon. Det var Ubisoft som fikk snappet til seg rettighetene, men selve spillet er utviklet av GSC Game World. Selskapet har tidligere tatt seg av titler som Cossacks og American Conquest, og begge to faller under det jeg liker å kalle for gode strategispill. Så, hvordan lager man et spill basert på film om en av historiens største militærgenier? Det sier seg nesten selv at her er det snakk om slag av episke dimensjoner.

Alexander den ordinære
Som jeg prøvde å hentyde til innledningsvis, faller Alexander dessverre for kort - både som strategispill og kvalitet. Historien om Alexander den Store mister på et eller annet vis mystikken i overgangen fra filmlerretet. Det lyder episk og fantastisk i historiebøkene og fungerer også til en viss grad i filmen. I spillet får du aldri følelsen av at du er den store krigeren, som til tross for en underlegen hær knuste alt av motstandere og erobret Østen.

Den første kampanjen tar for seg Alexanders karriere som hærfører og konge. Fra Makedonias marker til Babylons murer drar du med deg hæren og utvider ditt rike med nye områder. Korte filmsnutter fra filmen dukker opp med jevne mellomrom. På menyen står store slag, hvor tusener av soldater kastes i mot hverandre fra alle kanter, og videre mer tidkrevende oppgaver. Disse består for det meste i å oppdage skjulte templer og artifakter. Til tross for varierte oppdrag, er det langt mellom de underholdende øyeblikkene. Selv de største slagene kan lett pløyes igjennom på ikke stort mer enn ti minutter. Det føles urettferdig når de kjedeligere oppdragene, som tvinger spilleren fram og tilbake på brettene i søken etter store skatter, dras ut i det uendelige. Flyten i spillet oppleves lite bra.

Det burde imidlertid ikke ta lang tid før den første kampanjen er unnagjort. Da åpnes ytterlige tre kampanjer, hvor spilleren får ta rollen som tre av Alexanders største fiender; egypterne, perserne og inderne. Disse er naturligvis ikke like omfattende som hovedkampanjen og byr stort sett bare på mer av det samme. I tillegg kommer det forhåndsskriptede enkeltspilleroppdrag utenom kampanjene, den nesten obligatoriske skirmish-modusen og mulighet for opptil sju spillere over LAN/Internett.

Kvantitet, men ikke kvalitet
Det er ikke til å komme unna at Alexander var langt i fra ferdig da det ble sluppet ut i butikkhyllene. Skrivefeil er ikke et sjeldent syn. Upresise beskrivelser av enheter løfter kanskje på et øyebryn eller to, men er ellers til lite hjelp. Gjentatte ganger fikk jeg øye på soldater som faktisk på magisk vis gikk gjennom bygninger. På toppen av det hele kommer et uoversiktlig og til tider horribelt kontrollsystem, som sørger for å forvirre spilleren ytterligere. Alt er med på å understreke at kvantitet så definitivt ikke er synonymt med kvalitet.

De fleste oppdragene gir deg i utgangspunktet en håndfull med arbeidere til å ta seg av ressurshåndteringen og bygge opp de mest nødvendige strukturene, som soldatbrakker, gårder, smed, osv. Har du spilt hvilket som helst strategispill tidligere, kjenner du igjen systemet. Oppbygningsbiten føles nokså kjedelig, uten de helt store innvendingene fra utviklernes side. Det er kanskje verdt å nevne at med det samme du starter produksjonen av for eksempel bueskyttere, vil soldatbrakkene fortsette å spytte ut bueskyttere til du går tom for ressurser eller selv gir beskjed om å stoppe produksjonen. Det høres kanskje vel og bra ut på papiret, men blir fort problematisk når en annen del av brettet krever din oppmerksomhet og du glemmer det hele ut. Du har heller ikke mulighet for å selv gi ordre om hvor mange enheter som skal rekrutteres.

I et spill som Alexander skulle en tro det var masse rom for taktikker. Hobbystrategene må imidlertid se seg skuffet. Til tross for at Alexander kommer komplett med muligheten for å dele soldatene inn i ulike tropper og i ulike formasjoner, vil det uansett ha lite å si for utfallet. Vanligvis kaster de seg sammen med fienden til en eneste stor klump, hvor den sterkeste og mest tallrike siden seirer. I kamp har du sjelden følelsen av å være organisert. Krig skal riktignok være kaotisk, og all heder til GSC Game World for å gjenskape den følelsen, men i et strategispill er det en fint å vite hvor du har dine menn.

Det hjelper ikke at det blir vanskelig å forutse dine troppers oppførsel. Flere ganger har jeg opplevd å få opp "mission failed" på grunn av enheter som automatisk stormer inn i en sikker død. Andre ganger nekter de enkelt og greit å følge ordre. Nå og da setter de seg også fast i ulike objekter, men ellers fungerer stifinningen stort sett som den skal. Fiender gjør ikke stort annet enn å løpe rett på eller trekke seg tilbake. Du trenger ikke bekymre deg for å bli utmanøvrert eller lokket inn i feller. Den kunstige intelligensen føles mer forhåndsskriptet framfor at fienden er i stand til å trekke egne beslutninger, alt etter hvilken situasjon den befinner seg i. Likevel burde du ikke ta for lett på motstanderne, da de tilsynelatende har evnen til å gjøre ti ting på en gang og vinner med hjelp av fart.

Savnede funksjoner
Spillets største svakhet er imidlertid at det hele blir for typisk. Det lille særpreget uteblir. Ved å ekskludere flere funksjoner de fleste strategispill med respekt for seg selv har med, tar Alexander også ofte et par steg tilbake. Spilleren får aldri beskjed om at basen eller en tropp er under angrep, før han begynner å lide tap. Dette kunne vært forhindret ved å sette ut tropper som patruljerer området, og holder vakt - om en slik funksjon bare eksisterte. Synes du spillet er i det tregeste laget, er det ikke mulig å endre på hastigheten under innstillingene.

Som det ble nevnt tidligere, er det støtte for opptil sju spillere i en flerspillermodus. Denne er enkel å sette seg inn i, men mulighetene er noe begrensede. I likhet med enspillerdelen, bygger du opp en base, en hær og angriper fienden. Her finner du ingenting utenom det vanlige.

Når det kommer til det visuelle, tar Alexander i bruk tradisjonell 2D-grafikk. Her er det vanskelig å ikke beundre GSC Game Worlds øye for detaljer. Trær som vaier i vinden og pene, om ikke en smule urealistiske vanneffekter sørger for å gi liv til brettene. Bygninger er nokså detaljerte og stilige å se på, til tross for at det kan være vanskelig å se hva som er hva. Problemene dukker først opp når bildet er i bevegelse. Animasjonene har det med å se unaturlige ut, og 8000 enheter på skjermen samtidig har sin pris. Selv på kraftige maskiner, med detaljnivået på lavt, vil antall bilder per sekund til tider synke til det dramatiske. Jeg ville ikke bli overrasket om du faktisk kunne telle hvert enkelt bilde på det verste. Dette trekker naturligvis ned. Når det kommer til stykket, er grafikken godt mulig det beste med hele spillet.

Mindre bra er spillets lydbilde. Spillet kommer stappet med ekstramateriale fra filmen, som for eksempel et intervju med den verdenskjente komponisten Vangelis. Dessverre har ikke utviklerne tatt seg bryet med å hyre inn de ekte skuespillerne til å ta seg av stemmeskuespillet. Istedet blir vi servert den ene klisjéfylte dialogen etter den andre, spilt av amatørskuespillere. Effektene er ikke stort bedre, med de samme "arrgh" og "dunk"-lydene om og om igjen. Lydsiden reddes til alt hell av et solid soundtrack revet rett ut fra filmen.

Konklusjon
Alexander hadde uten tvil et potensiale til å være et av årets store strategititler. Den storslåtte historien om Alexander den Store burde vært som skapt for strategientusiaster, som ville sette de små grå på prøve i fantastiske slag. Istedet er vi nok en gang vitne til at et spill går under på grunn av tidsfrister og sin bakgrunn som film. Resultatet er et uferdig spill med for lite særpreg og for store feil til at det kan klare å skille seg positivt ut i mengden. Kontrollene er uoversiktlige og spilldybde skal du lete lenge etter. Spillet kan glimte til med små, underholdende øyeblikk innimellom, men alle de overnevnte grunnene har dessverre satt sine spor. Det ser i det minste rimelig greit ut. Igjen må jeg nok se meg nødt til å si at filmen er bedre. Og den er ikke engang god.

Alexander

Windows
Slippdato: 26. november 2004
Utvikler: GSC Game World
Utgiver: Ubisoft Entertainment

Kommentarer (25)

Forsiden akkurat nå

Til toppen