Anmeldelse

Assassin's Creed 2

Saftig knockout

Ubisoft gjer det til ein kunst å lære av sine feil.

1: Side 1
2: Side 2

Å lande på trynet

Om du først blir jakta av ein gjeng godt utrusta soldatar, er det naturleg å klatre opp på toppen av eit hustak. Dette er den delen av spelet som viser minst utvikling. Det meste fungerer nøyaktig som før, med unntak av eit nytt høgdehopp, og i nokre situasjonar er det heile ganske frustrerande.

Dei forskjellige byane i spelet er alle av solid storleik, og varierande arkitektur. Den varierte arkitekturen medfører nokre forskjellar som ikkje alltid er heilt heldige. Som regel er arkitekturen tilpassa spelestilen, men i nokre byar er hustaka svært smale, fulle av piper, og med plankar som ligg i kryss og tvers mellom veggane. Det kan bli ei solid utfordring. Når du først spring alt du er i stand til, har spelet ein lei tendens til å alltid leggje ei hindring i vegen din. Ezio er absolutt i stand til å kome seg over desse kjapt, problemet er at når han først gjer akkurat det, er det med eit hopp som ikkje alltid går i ein logisk retning.

Sjølv om du spring rett framover, kan Ezio brått hoppe i ein svak vinkel mot venstre eller høgre, kome for nær kanten på taket, miste balansen litt, og øydeleggje det gode tempoet du har bygd opp. Eit anna problem kan vere dei forskjellige høystakkane Ezio kan gøyme seg i. Om du er i ein by med svært høge bygningar, kan desse vere vanskelege å sjå om du spring over taka. Resultatet av dette kan lett bli at der du har planar om å hoppe mellom to hus, endar Ezio opp med å ta eit svalestup ned i høyet.

Slike ting kan vere forferdeleg frustrerande, for dei har det med å skje på heilt feil tid. Det er heldigvis ikkje noko som skjer for ofte, og det skjer helst i mindre byar og område, noko som gjer det til eit heller lite irritasjonsmoment.

Økonomen Ezio

Assassin's Creed 2 introduserer eit nytt økonomisystem som bringer verda til live. Tidleg i spelet kjem du til ein liten by der onkelen din har ein villa. Problemet er at heile staden eigentleg er eit høl, noko som kjapt gjer det til di oppgåve å betre situasjonen.

Akkurat denne biten er veldig enkel, men genialt utført. Alt du finn og samlar opp i spelet blir notert ned i ei bok. Finn du ei fjær til systera di, ei skattekiste med pengar, eller eit nytt våpen, er alt med på å auke verdien på byen. Etter kvart som verdien aukar, vil ei kiste i villaen fylle seg opp med pengar. Når som helst kan du reise tilbake til villaen for å fylle opp lommeboka med det du har tent.

Dette blir viktig av mange grunnar. Du er ikkje låst til eitt av kvart våpen, eller berre ein rustning. I løpet av spelet får du heile tida tilgang på nytt og betre utstyr, og dette kostar pengar. Kvar by har forskjellige forretningar du kan handle forskjellige varer i, men det kloke er å utføre det meste av handel i heimbyen din. Det er ikkje berre ting du samlar inn som aukar verdien på byen. Brorparten av verdien kjem frå restaurering av forskjellige forretningar, og bedrifter som til dømes eit bordell og ei kyrkje.

Forretningane har tre nivå du kan betale for, og brukar du pengar her, får du ikkje berre meir pengar i di eiga kasse, men samtidig rabattar i den lokale sjappa. Det er enkelt og greitt ein vinn-vinn-situasjon som gjer det lett å bli ein kleptoman på jakt etter alle tenkjelege skattar. Samtidig fyller det ut spelet, og du knyttar band ikkje berre til Ezio, men det som skjer rundt han òg.

Nydelege Italia

Noko av det første du vil merke når du fyrer i gong spelet, er at det har skjedd noko drastisk med presentasjonen. Grafikkmotoren har fått seg ein finpuss, men det er ikkje den tekniske sida ein verkeleg legg merke til. Assassin's Creed var ufatteleg monotont og einsformig. Kvart einaste område var nedtona og bada i lysebrunt og grått. Fargepaletten bidrog i stor grad til å forsterke at spelet enkelt og greitt mangla variasjon.

Dette har endra seg stort. Alt har framleis eit svakt, grått slør over seg, men no er dette berre litt av det som set deg i riktig Assassin's Creed-stemning. Dei forskjellige områda er alle unike både i arkitektur og fargeval, og spesielt Venezia står fram som eit makelaust skaparverk. Eg har mang ein gong sprunge over hustaka ein sein kveld, berre for å brått stoppe opp og sjå meg rundt. Det er vakkert å stå høgt over bakkenivå, og sjå ut mot månen som speglar seg i havet og badar heile byen i eit nesten romantisk blått skjer.

Du spring gjennom byen nesten fortapt i di eiga verd. Nydeleg musikk varierer etter område og situasjon, og er med på å verkeleg byggje opp ei stemning du praktisk talt kan ta på. Utover den gode variasjonen, og alle dei herlege enkeltelementa som byggjer opp Assassin's Creed 2, er presentasjonen ein veldig viktig del av heilskapen som gjer det veldig vanskeleg å leggje frå seg spelet.

Den gjennomførte presentasjonen speglar heldigvis over på filmsekvensane òg. Skodespelet er upåklageleg, og er levert med ein herleg italiensk aksent som verkeleg er med på å sende deg til Italia. Vi finn ikkje den sære blandinga av forskjellige aksentar som braut heile illusjonen i det første spelet. Samtidig er animasjonane veldig gode og uttrykksfulle, noko som i stor grad er med på å få fram kven dei forskjellige personane er. Alt er gjennomført til fingerspissane, og det tener spelet enormt mykje på.

Konklusjon

Assassin's Creed 2 er alt det Assassin's Creed ikkje var. Alt som hindra forgjengaren i å bli det storspelet det var tenkt å vere, har blitt retta opp, og forbetra. Nye element har blitt putta inn, og resultatet er ikkje berre eit betre spel, det er ei eiga verd å gå seg tapt i. Du vil ta del i mange herlege oppdrag som alltid byr på noko nytt, og den spanande historia vil heile tida drive deg vidare. Det tek litt tid før spelet verkeleg kjem i gong, men etter kvart blir Assassin's Creed 2 eit spel det er forferdeleg vanskeleg å leggje frå seg.

Det er eit og anna støvfnugg å spore, men dei er få, og det er langt mellom dei. Dette er likevel eit knøttlite irritasjonsmoment i eit herleg spel som verkeleg fortener å vere ein del av suksessen Ubisoft starta med historia om Altaïr for to år sidan.

Assassin's Creed 2 kjem i sal torsdag 19. november, for Xbox 360 og PlayStation 3. PC-utgåva ventes i løpet av første kvartal 2010.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden